Verdidebatt

Hvilken tvilling skal fjernes?

Det er altså på tide med en ny abortdebatt. Vi lever i en tid der moralske grenser for liv og død flyter i begge ender av livet, også et abortert foster kan bli råvare.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi lever i en tid der ordene vi bruker er avgjørende. Det er også lovgivers intensjon. Menneskelige ord er ikke tegn på papiret, de er intensjoner og meninger, de er personlige uttrykk og hører til i en begrenset sammenheng.

Guds ord hører til en annen kategori.

I 1978 vedtok Stortinget selvbestemt abort. Til en viss grad var jeg deltaker i diskusjonen. Jeg kan ikke huske at det noen gang var snakk om abort på tvillinger, trillinger og så videre.

I det hele tatt var det ikke så mange toppolitikere som snakket om moralske prinsipper og verning av liv, men 610.000 skrev under på protestlister i 1974.

Abort gjaldt retten for mor til å ­bestemme at et foster skulle dø, et foster som ble betraktet som en celle­klump på noen centimeter.

FN kalte senere abort for helserettighet for kvinner. Mødre fikk rett til å bestemme over unnfanget barns liv, gutt og jente.

Nå introduseres ordet fødselsreduksjon for abort på den ene tvillingen. Men det ene (eller de to, tre, fire) fostrene som kan fjernes på mors ønske, kan neppe velges av henne. Hun kan ikke si fjern det til venstre for det i midten? Kan hun like det ene fosteret bedre enn det andre på 12 ukers stadiet? Mine kunnskaper er ikke gode nok, men det betviler jeg.

Men legen kan se på ultralyd eller kjenne at det ene fosteret er mindre enn det andre, de flere andre? Jentefostre er minst? Og ville fjerne det? Da foretar abortlegen seleksjon ut fra kriterier som strider mot de verdiene som vårt samfunn ellers bygger på, nemlig de svakeste fostrene blir rensket ut, de sterkeste får leve?

Legen kan spørre mor hva hun synes, men hvem sier at det største fosteret må fjernes? Gutten? Mor vil høre på legen, men legen har ikke rett til å bestemme ifølge noen lov jeg kjenner til. Begge (alle) fostrene antas å være friske.

Om mor føder ett barn, er fødselen for det andre eller de andre allerede i gang. Det tar noen minutter mellom hvert barn som fødes.

Man kan altså ikke si at fødselen av tvillinger er mye hardere enn fødselen av ett barn, om ikke spesielle forhold som ikke kan overskues inntreffer. Keisersnitt kan like gjerne brukes for fødselen av ett, som av flere barn.

Dette er ikke et vanskelig etisk ­dilemma, hvis vi følger de normene som ellers råder i samfunnet. De svakeste skal beskyttes først. Det er kristen tenkning. Man skal ikke forakte svakhet og dyrke styrke.

Om dette er et prinsipp som ikke er til fellesskapets beste, debatteres ikke. Med rett til å fjerne ett eller flere friske fostre fra mors liv, følger det de sterkeste (guttene?) vil bli prioritert. Det får konsekvenser for den etiske forståelsen hos alle.

Konklusjonen må være at dette er spørsmål som lov­giver i 1978 ikke tenkte over, og at loven derfor ikke var ment å skulle dekke slike tilfeller. Det er altså på tide med en ny abortdebatt. Vi lever i en tid der moralske grenser for liv og død flyter i begge ender av livet, også et abortert foster kan bli råvare.

Det har også skjedd store endringer i mannsrollen siden 1978. Mange menn er faderlige på en moderlig måte. Far kan også ta vare på et barn. Om mor ikke kan tenke seg to, kan far klare det ene. Om mor ikke kan tenke seg ett engang, kan far tenke seg det, tanter, onkler, besteforeldre – venner.

I våre dager har man pakket ut foreldrebegrepet, det kan kanskje brukes til å redde noen barns liv. Det er på tide å bringe hele familien inn igjen i spørsmål om hvem som kan ta omsorg for uønskede barn. Abortloven bringer også mange sorger med seg, for de i familien som ønsker barnet.

Det moralske aspektet ved abort går aldri bort, nå blir den politiske slag­siden bare tydeligere og tydeligere.

Først publisert i Vårt Land 24.2.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt