Verdidebatt

En ny tid for den norske velferdsstat

Den norske velferdsstaten må omstilles og man blir nødt til å prioritere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norge går en spennende tid i møte. Spennende fordi den innebærer flere forandringer og saker som må håndteres på en langsiktig og god måte. Oljeprisfallet, klima- og miljøutfordringene, flyktningkrisen og en aldrende befolkning er noe av det som krever at velferdsstaten omstiller seg mot å bli bærekraftig.

Oljenæringen må trappes ned betydelig slik at norsk økonomi blir mer oljeuavhengig og gir rom for fornybare og bærekraftige næringer. I industrien må det tas hensyn til menneskerettigheter og klima, både ved produksjon av varer og import av produksjonsmateriell. Handelsvirksomhet bør, samtidig som den gir Norge inntekter, være rettferdig og bidra til utvikling i u-land. Skal man finne nye løsninger i industrien trengs det bred kunnskap. Forskning kan gjøre virksomheter mer effektive og lønnsomme, i tillegg til at den har en økonomisk verdi. I fiskerinæringen er det for eksempel nødvendig å få bukt med lus og parasitter, forhindre uønskede stoffer i sjømaten og finne metoder som hindrer at oppdrettsfisk rømmer.

Utdanningsinstitusjonene bør ha et tett samarbeid med næringslivet og det bør utredes hvilke studieretninger det må satses mer på for å møte fremtidens behov. Staten trenger å se på velferdsordningene og hvordan de innrettes. For eksempel er det fornuftig at pensjonssystemet tilpasses dagens levealder. Pensjonsalderen bør med andre ord heves og pensjonen må holdes på et bærekraftig nivå. Vi må prioritere de viktigste velferdsgodene som helsevesenet og utdanningsinstitusjoner, og vi blir nødt til å omorganisere og endre en del andre velferdsgoder blant annet ved å gjøre dem mer målrettede. Endringer må til for at regningen, som de yngre og fremtidige generasjonene må betale, ikke skal bli for stor.

I innvandringsdebatten fokuseres det mye på utgifter ved immigrasjonen og man kan ofte høre at flyktninger og asylsøkere ikke er en ressurs for samfunnet. Her bør det tenkes annerledes. Samfunnet vårt trenger et integreringssystem der mennesker får mulighet til å lære språk og kultur, både gjennom opplæring og i møte med folk og trygge lokalsamfunn, slik at de finner seg til rette og får like muligheter på linje med andre innbyggere. Vi må gjøre vårt i dag for at innvandrere kommer seg inn på arbeidsmarkedet og kan delta i samfunnet. Her er også samfunnsholdninger et viktig ledd, for det viser seg at navn og opprinnelsesland kan ha stor betydning for om man får jobb, selv om språk og kvalifikasjoner måtte være på plass. I integreringsprosessen må både innvandrer og samfunn bidra.

Det trengs bedre forlik i Stortinget for at beslutningene skal ha lang holdbarhet. Samfunnsendringer og politiske prosesser tar lang tid, og viktigheten av et bredt politisk samarbeid og gode løsninger er stor.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt