Drømmenes fjell

For en tid siden skrev jeg om en hyggelig bok fra sykkelturer i norske fjell ved navn Bakkar og berg, av brødrene Geir Stian og Tor Simen Ulstein;

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat28/subcat29/thread11622551/

Denne er utgitt i 2015 og det var et produktivt år for brødrene. Litt tidligere på året ga de ut en enda bedre og større bok Drømmenes fjell om sykling i fjell som har vært benyttet i Tour de France. Jeg er glad for at jeg leste Bakkar og berg først, for Drømmenes fjell er en større leseopplevelse.

Jeg kommer meg nok aldri til Tour de France (TdF), og det er tvilsomt at jeg noen gang kommer meg til fjellene som beskrives pr sykkel. Om det noen gang blir må det være med bil. Men drømmen om å kunne sykle hjemmefra og til Frankrike, kanskje oppsøke fjellene, kanskje gjøre det til en pilgrimsreise til Roma eller Santiago de Compostela er fortsatt levende selv om det virker uoppnåelig for tiden.

Boken rommer et vell av kunnskap om TdF. Her er det korte fortellinger om ryttere, deres skjebne etter rittene, og deres følelser under anstrengelsene så langt disse er kjent fra reportasjer og biografier flettet inn som tankespinn under tråkkingen. Tankespinn ja, men ikke lettvinte historier. Forfatternes kunnskap om løpets historie er enorm. Her har mange unge menn utfordret sine krefter både fysisk og mentalt.

år jeg leser er det som jeg sitter bakpå og lever meg inn i deres opplevelser og er med på ferden. Jeg blir ikke like svett eller anstrengt, men jeg føler på spenningen om hvordan man angriper en stigning og beseirer den. Jeg klarer å være med i skuffelsene, som det er flest av, men også gledene ved å vinne, som noen også gjør. Noen gjør det gang etter gang og plasserer seg i en egen klasse. Mange har deltatt opp gjennom rittets 103årige historie. Noen har aldri blitt til noe som ble verd å huske, mens andre har flere etappeseire og sammenlagtseire bak seg. Når jeg leser forstår jeg hvorfor TdF er verdens mest berømte sykkelritt for det fester seg et inntrykk av at rittet er en kult, at det har sjel og er noe mer enn bare beintråkk i hundrevis av mil under vanligvis brennende sol.

For en amatør som meg er det mye nyttig kunnskap om teknikk og taktikk. Forberedelser er viktige, og det er mange tips om hvordan man skal legge seg an for å mestre en lang stigning med et snitt på 8% i 6 kilometer. Her finner jeg forklaringen på hvorfor jeg er pumpet etter 1 km.:-)

Med på turen fulgte det også fotograf slik at alt er rikt dokumentert. Å sykle i de sydøstfranske fjell er en naturopplevelse det åpenbart er verdt å ta med seg.

TdF kommer ikke unna skyggene av dopingspøkelset. I mange år var rittet ikke rent. Så langt der i fra. Jeg synes forfatterne legger litt for stor vekt på de verste utøverne, og man kunne ha holdt igjen på noen av beretningene som får preg av gjentagelser.

Det som likevel er en deilig side ved beretningen er hvordan tanken flyr fritt når man tråkker. På et gitt tidspunkt kobler man hjernen bort fra beina, og de to lever hvert sitt liv. Da er sykling god meditasjon og veldig frigjørende fra det daglige. Her ligger bokens kanskje største styrke. Drømmenes fjell ble en god leseopplevelse og avkobling fra allverdens tunge tema i vintermørket. Sykling kan være meditasjon både i teori og praksis.