(Hvorfor) fortjener man helvete?

NB: Jeg vil understreke at jeg med ordet "helvete" mener den straff som skal skje etter oppstandelsen med de som ikke tror på Jesus. Jeg vet at det er feil og ubibelsk å kalle dette for "helvete", og at det Bibelen snakker om er ildsjøen. Grunnen til at jeg likevel har uttrykket meg slik jeg har i overskriften, er populærkulturell.

A.

Først vil jeg kort se på problemstillingen som tar for seg om man fortjener straff? Det er viktig at dette er et spørsmål som behandles uavhengig fra spørsmålet "Fortjener vi å komme til Himmelen?". Besvarer man spørsmålet "fortjener man helvete?" med at "ingen fortjener å komme til himmelen", har man egentlig ikke svart på spørsmålet...

Så, fortjener man helvete? Jeg sier som John Lennox sier: "Det er godt å tenke på at det finnes en dommens dag, for da vil alt bli gjort riktig" (parafrasert). Lennox trekker frem at det er bra at folk som Hitler, Pol Pot og Stalin ikke skal få slippe unna. Nå er det jo selvsagt slik at den vanlige mann og kvinne i gaten ikke er som disse forferdelige diktatorene, men det er like selvsagt at det er intet menneske som er uten synd. Alle mennesker har syndet og da særlig synder som handler om egoisme og det at man selv skal ha det godt på andres bekostning. Baksnakking, løgn, utroskap osv er alle eksempler på slik synd, og felles for de alle er at det ikke regnes for lovbrudd i henhold til Norges lover. Det er likefullt synd, og noe som må gjøres opp for på dommens dag.

Det er ingen tvil om at man fortjener straff. Det som så blir neste steg blir da å se på hva som faktisk er straffen og om dette er noe man fortjener. Her er kristenheten veldig delt, og dette aspektet velger jeg å la ligge for nå, da det finnes nok av andre tråder om det temaet.

B.

Det neste aspektet jeg vil se på er hvorfor man fortjener straff. Her finnes det ulike svar i ulike kretser, og jeg vil kort se på tre av disse:

- Kalvinismen gir egentlig ikke noe ordentlig svar på dette spørsmålet. Ifølge denne retningen har Gud bestemt hvem som skal frelses og hvem som skal straffes, før verdens grunn ble lagt. Altså er ens siste stoppested (himmel eller helvete) ikke noe man kan påvirke selv, og følgelig er det ikke en selv som er svaret på hvorfor man fortjener straff. Svaret ligger utenfor enkeltmennesket og svaret er kort sagt: Det er slik fordi gud vil det slik.

Altså sitter man igjen med følgende: Hvorfor = Gud

- Lutherdommen gir et noe bedre svar i det den "fritar" Gud for det direkte ansvaret. Grunnen for at man fortjener straff ligger forttsatt utenfor enkeltmennesket, men altså også utenfor Gud ( i hvert fall ift det direkte aspektet). Det er Adams fall som her er årsaken til enkeltmenneskets skjebne, om man da ikke er av de Gud har utvalgt til frelse.

Man sitter igjen med følgende: Hvorfor = Adam (evt indirekte Gud)

- Et tredje svar finner vi hos de som tror på den frie vilje. Slik jeg ser det, er dette det som er mest bibelsk, logisk, filosofisk og emosjonelt riktig. Det er Adams fall som har brakt synden inn i verden, men det er mennesket selv som er grunnen til at det fortjener helvete (her er det viktig å nok en gang understreke at jeg behandler helvete-spørsmålet og himmelen-spørsmålet for seg.) De valgene mennesket tar i forhold til Gud får konsekvenser for hvor man ender opp. Dette er valg alle kan ta, og muligheten for at man kan ta valg har man fått fra Gud, i likhet med gavene tro, frelse, nåde o.l

Man sitter igjen med følgende: Hvorfor = Det enkelte mennesket + Adam

NB: Nå finnes det sikkert egne svar rundt dette hos katolikker, SDA, pinsevenner osv, men jeg har valgt å begrense meg til de tre ovenstående.