Ervin Kohn

Forstander Det Mosaiske Trossamfund Oslo
37

Politiet må få registrere antisemittisk hatkriminalitet som det det er

I en handlingsplan mot jødehat bør første punkt være at politiet kan få registrere­ antisemittisk hatkriminalitet nettopp som det. I dag kan ikke politiet det: ­Kategorien finnes ikke.

Publisert: 20. feb 2016

Det er liten tvil om at vi ikke lenger har den samme berøringsangsten for begrepet antisemittisme som vi hadde for bare få år siden. Oppmerksomhet rundt antisemittismens faktiske tilstedeværelse i vårt samfunn har bidratt til dette. Ikke minst undersøkelsen Oslo kommune presenterte i 2011 var viktig.

Den viste at ordet jøde i ulike sammensetninger var et av de mest forekommende skjellsord i Oslos skolegårder. På den tiden var det alt i alt 160 jødiske elever i norsk skole. Det er med andre ord svært få skolegårder som har jødiske elever. Så hva er problemet? Dette viser at antisemittismen ikke har noe med jøder å gjøre. Antisemittismen krever ikke jødisk tilstedeværelse. Vi må ikke bekjempe og forebygge antisemittisme fordi det er synd på jødene. Antisemittismen er samfunnsnedbrytende og må bekjempes for å holde samfunnet friskt. Antisemittismen er som et termometer. Jo mer antisemittisme, desto sykere samfunn. Derfor er det viktig både å måle nivået på antisemittismen med jevne mellomrom og å registrere forekomsten av antisemittiske hendelser løpende.

I prosessen som ledet frem til at vårt samfunn slapp taket i berøringsangsten for begrepet antisemittisme, erkjente man at antisemittismen lever i beste velgående. I tillegg til den ovennevnte undersøkelsen fra Oslo kommune, bidro HL-senterets befolkningsunder­søkelse året etter til dette.

Regjeringen har også satt i gang arbeidet med en handlingsplan mot antisemittisme. Erkjennelsen av behovet for å forebygge og bekjempe antisemittismen er tilstede. Man har også erkjent at dette arbeidet må være en kontinuerlig prosess.

Mange trodde lenge at med freden i 1945 hadde vi sett slutten på både krig og antisemittismen. Holocaust er nok heller beviset på at vi aldri vil bli kvitt sykdommen. Når selv ikke Holocaust kunne ta livet av antisemittismen, så kan ingenting gjøre det, er nok en riktigere analyse.

I dag har politiet ingen mulighet til å hente fram en statistikk fra sitt datasystem som sier noe om antisemittiske hendelser. Naturlig nok fordi det ikke registreres. En polititjenestemann som skal registrere en antisemittisk hendelse, har ikke mulighet for å krysse av for dette, fordi en slik kategori ikke finnes. Man må eventuelt skrive det i prosa i tekstfelt, som ikke er søkbart. I en handlingsplan mot antisemittisme bør dette være første punkt.

I min tale på den internasjonale ­Holocaustdagen 27. januar i år, der statsministeren var tilstede, ba jeg også regjeringen om å ­utarbeide en nasjonal definisjon på hatkrim og hatefulle ytringer. Oslo-politiet har en slik definisjon. Den er god og kan godt være mønster for en slik nasjonal definisjon av hatkriminalitet.

Det sier også FN i sin kritikk av Norge for å mangle en slik nasjonal definisjon og for ikke å gjøre nok for å registrere, etterforske og reise tiltale i hatkrimsaker på landsbasis. Samtidig gir FN (Concluding observations on the twenty-first and twenty-second periodic reports of Norway av 28. august 2015) ros til Oslo-politiet for det samme.

Oslo politidistrikt har utarbeidet et hefte på 64 sider som ­heter Hatkrim serien Rett på gata. I denne defineres hatkrim slik: Straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av hat eller negative holdninger på grunn av hudfarge, nasjonal eller­ ­etnisk opprinnelse, religion/livssyn, ­homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne.

Det er særlig to paragrafer i straffeloven som kommer til ­anvendelse: paragraf 185 om ­diskriminerende og hatefulle ytringer og paragraf 349a om nektelse av varer og tjenester.

27. ­november i fjor undertegnet Erna Solberg og Solveig Horne en politisk erklæring mot hatefulle ytringer i lokalene til Jødisk Museum i Oslo. Dette skulle være startskuddet til arbeidet mot en nasjonal strategi mot hatytringer. Dette er helt i tråd med FNs anbefalinger. Politiet er naturlig nok bare en aktør i dette arbeidet. Men en viktig aktør.

Politiet på landsbasis må bli satt i stand til å gjøre en jobb på dette feltet. En nasjonal definisjon av hatkrim, inkludert hatytringer, er en forutsetning og må følges opp av opplæring og ressurser.

To polititjenestemenn dedikert til hatkrim ved hvert politikammer vil være å ta hatkrim på alvor. Oslo-politiets hatkrimgruppe bør også kunne få nasjonal jurisdiksjon (på linje med Kripos).

Vi har lovgivning mot hatefulle ytringer. Men vi må også bruke andre virkemidler enn politi og påtalemyndighet i kampen mot ytringer som fôrer hatet, stigmatiserer svake grupper og bygger fiendebilder.

Våre ledere må være på banen hele tiden for å bidra til at vi får et så godt offentlig ordskifte som mulig, at vi har et så godt ytringsklima som mulig. At alle tør ytre seg. Dette blir også påpekt i ovennevnte FN-rapport.

Når en stortingsrepresentant stigmatiserer samene våre i en tweet, er det absolutt på sin plass for statsministeren å kritisere dette. Vi har alle, også statsministeren, en ytringsrett, men man kan også kjenne på en viss ytringsplikt.

Først publisert i Vårt Land 20.2.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Komplett ubegripelig.

Publisert over 3 år siden

         Det er ingen logikk i Ervin Kohns tenkning. På den ene siden er han ihuga importør til Europa av muslimer som har fått antisemittismen inn med morsmelka. Ikke bare Koranen/Hadithene,men alle store skikkelser innen Islamsk kultur er jo gnistrende hatere av jøder.

        En importerer da en masse muslimer til byer som Marseilles og Malmø og resultatet blir at jødene enten reiser derfra eller går i største fare. Iallfall ikke med noen kippa og denslags. Gud hjelpe den.

        Saken skal da ifølge Kohn sparkes over til en hatkrimgruppe i politiet. Hvem skal da ha definisjonsmakten i Norge- AP eller Høire? over hvor forskjellene går mellom kritikk av Israel,Zionisme og Jødehat.

       At Israel driver og bomber inni Syria er både galt og dypt feilaktig etter mitt skjønn og burde vært oppe i Sikkerhetsrådet for kritikk. Er da kritikk av den "jødiske statens" politikk medvirkende til jødehat? Hvem skal bestemme hvor grensene går?

      Jeg tror ikke Kohn selv har tenkt gjennom alle de dårlige ideene han kommer med på løpende bånd.

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2402 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
16 dager siden / 1947 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
22 dager siden / 1921 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
27 dager siden / 1776 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1583 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1551 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
15 dager siden / 1235 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
18 dager siden / 1169 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
22 dager siden / 1101 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
20 dager siden / 1052 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere