Verdidebatt

Hva er det som faktisk frelser oss?

Mitt anliggende er å avsløre den falske forkynnelse om at alle dem som er døpt og medlem av kirken, har sin sak med Gud i orden.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Olav Egil Aune presiserer nærmere (Vårt Land 13. februar) hva han mente med sitt innlegg «Hilsen en upersonlig kristen» (Vårt Land 9. februar).

«Personlig er jeg kristen», skriver han nå. Jeg kan ikke se at det er noen særlig forskjell på det og å si «jeg er en personlig kristen». Men han begrunner sin kritikk av dette uttrykket med at han vil komme dem i møte som ikke vet «om de tror nok». Som om det var spørsmål om en viss mengde tro før man kunne våge å kalle seg en kristen! Da gjør man troen til en lovgjerning!

Hva er den frelsende tro? Det finnes tre synonyme begrep for den:

1. Ta imot Jesus. «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh 1,12.). Da kan jeg eie frelsesvisshet. Å kalle seg et Guds barn er ikke å være selvgod eller hovmodig. Tvert i mot. Jeg erkjenner og bekjenner egentlig min falitt. Min eneste redning er Jesus og hva han har gjort for meg.

2. Komme til ­Jesus. «Jesus svarte: ‘Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste’ (Joh 6,35). Jesus brukte ofte to parallelle uttrykk for å si samme sak. Å komme til Jesus er å tro på ham. Det spiller ingen rolle hvordan vi kommer, bare at vi gjør det. Det går an å komme med tvil også!

3. Påkalle Jesus. «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. (Rom 10,13). Det var det ­røveren på korset gjorde og han fikk være med i Paradis! For når vi påkaller Jesus, når vi kommer til ham, når vi tar i mot ham, da blir vi født på ny, da blir vi Guds barn. Da frykter vi ikke lenger Gud, vi sier Abba far, Rom 8,15, da elsker vi våre trossøsken, 1 Joh 3,14 og mye, mye mer som en følge av det nye livet.

Og er vi barn, så er vi også arvinger til himmelens herlighet. Rom 8,17. Ikke på grunn av vår oppførsel, men på grunn av vår fødsel.

Dette nye livet må leves ut i hverdagen. Ikke for å bli frelst, men fordi vi er blitt det. Mitt anliggende var å avsløre den falske forkynnelse om at alle dem som er døpt og medlem av kirken, har sin sak med Gud i orden. Vi har dessverre fått et skille mellom å lære Jesu ord og lære og holde dem. Vi har vært fornøyd med å høre Guds ord, men ikke opptatt av å gjøre etter dem. Vi har satt et skille mellom det å tro på Jesus, og det å følge Jesus, mellom det å ha Jesus som frelser og det å ha ham som Herre.

Dermed har det blitt et skille mellom det å være en kristen og det å være en disippel. Men det skillet finnes ikke i Bibelen. Det er en og samme sak!

Bonhoeffer tok et kraftig oppgjør med den billige nådeforkynnelsen i sin bok Nachfolge. Det hjelper ikke å være døpt hvis man er åndelig død.

Først publisert i Vårt Land 17.2.2016

LES MER: Oddvar Søvik skriver «Ikke alle såkalte kristne er personlig kristne»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt