Listhaug har rett

Et massivt korps av โ€จskribenter og kirketalspersoner har avvist ยญSylvi Listhaugs sosialismeยญanklager mot Den norske kirke.ยญ Jeg er en av dem. ยซร oppfordre til en human behandling av mennesker i nรธd bรธr ikke flรฅsete ยญavfeies som sosialismeยป, skrev jeg i avisen fรธr jul.

Nรฅr kruttrรธyken begynner รฅ legge seg, er det pรฅ sin plass med litt ettertanke. Har ikke Listhaug et poeng? Synspunktet hennes deles garantert av mange pรฅ ยญhรธyresiden. Det er noe som skurrer nรฅr vi har sรฅ diametralt ulike virkelighetsoppfatninger. Sannheten ligger ofte et sted imellom.

[ LES SYLVI LISTHAUG: Uetisk av meg รฅ utelate det kirken utelater ]

Begrenset nyhetsverdi. Hva er det Listhaug observerer, som vi andre ikke vil se?
Hun observerer for det fรธrste en kirke som ikke er veldig synlig i mediene med kirkens viktigste budskap: hรฅpet om oppstandelse og evig liv ved troen pรฅ Kristus. Det kan kirken knapt lastes for. Evangeliet forkynnes i kirkene sรธndag etter sรธndag, men har svรฆrt begrenset nyhetsverdi.

Tidligere har kirken vรฆrt opptatt av den enkeltes sedelighet og moral. Den oppgaven er delvis overtatt av de mer konservative organisasjonene, men fรธrst og fremst tonet ned. ร preke moral for en befolkning med et uavklart forhold til kirkens hovedperson, gir et inntrykk av fasadepynting. Slik forkynnelse vil mange se pรฅ som ubibelsk og enda flere som dรฅrlig markedsfรธring av kirkens budskap.

Tilbake stรฅr biskopenes utspill om miljรธ- og asylpolitikk, samt Tor B. Jรธrgensens ja til hรธyere skattenivรฅ. Temaet er solidaritet og velferd, og har absolutt etiske overtoner. Men innspillene er rettet mot myndighetene og systemet.

Dramatisk endring. Hvem var det som fรธrst pรฅpekte at mangelen pรฅ velferd fรธrst og fremst hadde politiske og strukturelle รฅrsaker? Det var ikke de konservative. Det var ikke kapitalistene. Det var sosialistene.

Kirken selv var konservativ. Den strittet imot da sosialistene ville overfรธre velferden fra diakonale institusjoner til myndighetene. Dette ville svekke kirkens betydning og gjรธre velferd til et krav, noe man igjen menteยญ kunne svekke befolkningens moral. Kirkens svar pรฅ sosialistenes rettferdighetskrav var barmhjertighet.

Pรฅ slutten av 60-tallet endret dette bildet seg dramatisk. I Uppsala i 1968 gjorde Kirkens Verdensrรฅd internasjonal solidaritet og strukturell endring til ยญkirkens misjonsoppdrag. Den norske kirkeยญ fikk en ny generasjon kristensosialistiske prester. De var blant annet inspirert av teologen Tor Aukrust, som sammen med Norges Kristne Arbeideres Forbund fikk stor betydning for ยญArbeiderpartiets forhold til kirken.

Blant dem som ble pรฅvirket var biskopene Erling Pettersenยญ og Tor B. Jรธrgensen. Begge stรฅr bak ยญutspill egnet til รฅ terge hรธyreยญsiden.โ€จ

Nyansert. ร†res skal den som รฆres bรธr. Om kirken i prinsippet alltid har vรฆrt opptatt av de ยญsvakeste i samfunnet, har sosialยญismen รฆren for รฅ lรธfte perspektivet fra individuelt nivรฅ til samfunnsstruktur og politikk.

I dag er velferdsstaten sรฅ selvsagt i Norge at alle tar den for gitt. Men det er sosialistene som har kjempet den fram. Nรฅr kristendemokrater hevder at de representerer et selvstendig politisk alternativ, er det ogsรฅ av strategiske รฅrsaker. Historisk sett har de store deler av sin sosialetikk fra sosialismen.

I det lyset er alle norske partier, selv Fremskrittspartiet, ยซgjennomsyretยป av sosialisme. Sylvi Listhaugs mantra om at ยซden norske velferden er truetยป er en stadig pรฅminnelse om det.
Sรฅ er bildet selvsagt mer ยญnyansert. Venstresiden vil si at de borgerlige partiene med sin liberalisme og konservatisme motarbeider velferdsstaten. Sentrumspartiene har plukket fra begge sider og spedd pรฅ med ยญannen ideologi.

Ogsรฅ i kirken er det mangeยญ ยญnyanser. Den er for eksempelยญ ogsรฅ konservativ, selv om det er blitt mindre tydelig i den ยญsosialetiske debatten. Kampen mot abort er redusert til en stillferdig samtale om den enkeltes holdning til menneskeverdet. Det er ikke unaturlig รฅ spรธrre om ยญรฅrsaken er at synspunktet ikke er god tone innenfor det ยญsosialdemokratiske paradigmet.

Paradoksalt nok er noen av de tydeligste stemmene i kirkens kamp for fosterets rettigheter preget av sosialismen. Bรธrre Knudsen var pรฅ flere mรฅter en radikal 68-er som oppfattet sin kamp mot abort som en soliยญdaritetskamp for de svakeste. Kristensosialisten Tor B. Jรธrgensen har vรฆrt forbilledlig tydelig, ogsรฅ i nyere tid.

Kirken ville vรฆrt mer รฆrligยญ om den hadde sagt: Mye av vรฅr sosialยญetiske tenkning er arvegods fra sosialismen. Vi stรฅr i takknemlighetsgjeld til arbeiderยญbevegelsen.

[ LES OGSร… Hans Morten Haugen: Aps Grete Faremo var hardere mot kirken enn Listhaug er ]

Fร˜RST PUBLISERT I Vร…RT LAND 11.2.2016