Verdidebatt

Faremo (Ap) var hardere mot kirken enn Listhaug er

Kirkens kritikk av asylpoliitikk har vært konsekvent. Aps Grete Faremo leverte i 1993 en langt mer grunnleggende kritikk av Den norske kirke enn Frps Sylvi Listhaug har gjort.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Vårt Land 6. februar uttaler biskop i Bjørgvin at det er oppsiktsvekkende at en statsråd – i dette tilfellet Sylvi Listhaug – kritiserer høringssvar før høringsfristen har gått ut – i dette tilfellet fra Oslo biskop og Møre biskop. Listhaugs formuleringer, senest «Kirken er ikke for alle, men en aktør for venstresiden», er i seg selv oppsiktsvekkende.

Imidlertid har langt mer fundamental kritikk mot Den norske kirke vært framført av en annen statsråd, Grete Faremo. I brev av 2. desember 1993 til daværende Nord-Hålogaland biskop skrev Faremo:

«Når dette våpen [kirken som hellig rom] tas i bruk i en politisk kamp, blir det De og kirken for øvrig som utfordrer demokratiet. [...] [S]e dem om i Europa, og De vil se blomstrende fremmedhat. Udemokratiske virkemidler tas i bruk av ytterliggående grupper med tidvis fatale følger. Når vi har unngått dette her hjemme, er jeg overbevist om at det har sammenheng med den legitimitet som vårt politiske system tross alt har. [...] Det ville skuffe meg meget om det var kirken som skulle rokke ved denne legitimiteten: Hvilke krefter ville da bli utløst? [...] Det er bare demokratiets vei som kan bringe oss framover. Kirkeasylene innebærer at man velger å gå langs andre stier. Det er derfor i dypeste alvor jeg spør: Hvor havner vi da?»

De siste tre setningene ble også benyttet under en justispolitisk redegjørelse for Stortinget 17. februar 1994, som etterfulgte et lengre resonnement: «De som på denne måten setter vår legale asylprosedyre til side rokker ved den legitimiteten vårt politiske system hviler på. […] Ingen kan ta loven i egne hender uten samtidig å løpe den risiko at andre som er av en annen oppfatning også gjør det samme. Slik brytes den samfunnsorden som hviler på demokratiet og respekt for loven og lovlig fattede vedtak.»

Disse tankerekkene av Faremo utfordrer altså kirkeasylene. Måten hun formulerer seg på er mer grunnleggende kritiske til Den norske kirke enn Listhaugs kritikk, fordi Faremo mente at Den norske kirke legitimerte en utvikling vekk fra demokratiet.

Listhaugs kategoriseringer av Den norske kirke er i beste fall upresise. Kirkens oppdrag for fremmede, enker og farløse er godt forankret i norsk humanitær tradisjon og politisk kultur. Listhaugs svar til Den norske kirke (Vårt Land, 6. februar) ved å skille mellom konsekvens- og sinnelagsetikk og ved å minne om toregimentslæren er ikke spesielt provoserende. Likevel er det er uvanlig at en statsråd viser til toregimentslæren – som reelt sett handler om å skjelne mellom det verdslige og den åndelige regiment, ikke skille dem.

Jeg slutter meg til NRKs Underholdningsavdelingen lørdag 6. februar, som svarer Listhaug ved å minne om kirkens ansvarsområde: medmenneskelighet og nestekjærlighet.

Videre, dersom noen tror at Den norske kirke er spesielt kritiske til dagens asylpolitikk er det nok å minne om situasjonen under den rødgrønne regjeringen. En tidligere preses i Den norske kirke - Olav Skjevesland - uttalte at asylinnstrammingene vedtatt av den rødgrønne regjeringen i 2008 «er knapt en kristen kulturnasjon verdig.» Dersom noen i regjeringen var irriterte ble det ikke ytret i offentligheten.

For Listhaug handler det om å stemple meningsmotstandere med politiserte merkelapper, og slik undergrave grunnlaget for Den norske kirkes kritikk mot asylpolitikken. Den norske kirke har ikke villet tie tidligere, og vil fortsatt være kritisk, uavhengig av hvem som sitter i regjering. Den norske kirke, også et enstemmig Kirkemøte i 2005, har vært konsekvent i sin kritikk av en asylpolitikk som ikke ivaretar våre kristne og humanitære verdier.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt