Morten Slmonsen

32    1266

Stordriftsulemper og nytt gigantsykehus i Oslo

Styret i OUS foreslår et nytt gigantsykehus i Oslo, et sykehus som kan bli blant verdens største. Da er det på tide å tenke igjennom hva ordet "stordriftsulempe" betyr, og hvordan vi skal tenke om optimal størrelse på sykehus.

Publisert: 29. jan 2016 / 571 visninger.

Jeg gjengir her en litt forlenget utgave av en kommentar jeg skrev i forbindelse med artikkelen i Aftenposten om dette nye gigantsykehuset:

Etter hva jeg kan forstå er Ullevål sykehus i dag et av de større sykehus i verden. Et samlet Rikshospital/Ullevål/Aker kan meget vel bli verdens største sykehus. Da er det grunn til å ta en timeout og tenke seg litt nøye om.

Jeg lanserer herved begrepet "stordriftsulempe". Alle har hørt om stordriftsfordeler, men få har tenkt over det motsatte tilfellet. Imidlertid tror jeg de fleste vil anerkjenne at det finnes en grense for hvor stor noe kan bli, før størrelsen i seg selv blir et større problem enn de gevinster man får. 

Jeg ser følgende problemer:

- Lederne vil ikke være i stand til å samle all nødvendig informasjon for å ta gode beslutninger, det blir rett og slett for komplekst. Dette vil man selvsagt ikke innrømme, verken for seg selv eller andre, noe som bare forsterker problemet. Anbefaler forøvrig alle å lese boken "Tenke for og langsomt" av nobelprisvinner Daniel Kahneman som på en overbevisende måte forklarer hvor komplekse spørsmål reduseres til enkle problemstillinger (uten at vi er klar over det). 

- Ikke legg alle eggene i en kurv. Dersom organisasjonens størrelse er stor nok til å løse de oppgaver den er satt til, så er det bedre å ha flere som er store nok, enn å ha en gigantisk (som er større enn nødvendig). Dette har rett og slett med at flere hoder tenker bedre enn ett, og at et lederteam fint kan ha blindsoner. Dette oppveies ved å spre risikoen for dårlig styring og ved at andre "konkurrerende" organisasjoner kan vise vei.

- Ansvarspulverisering. Jo større organisasjonen blir, jo lettere kan det bli å tenke suboptimalt, dvs. optimalisere for en liten del av organisasjonen. 

- Personlig kjennskap er viktig i en organisasjon, og dette blir vanskeligere å opprettholde jo større organisasjonen er. Dermed går evnen til kommunikasjon ned, og viktig informasjon tilflyter ikke de riktige instansene. Dette fører igjen til dårlige beslutninger og mindre optimal drift.

- Effektivitetsgevinstene avtar med økende størrelse, for "engangskostnadene" som er forbundet med å drive en organisasjon fordeles på stadig flere ansatte. En slik funksjon ser i prinsippet slik ut:  Kostnad pr ansatt = Engangskostnader / x, hvor x er antall ansatte. Dersom man går fra 1 til 2 ansatte så er det en stor besparelse. Dersom man går fra 10000 til 20000 ansatte, så er forskjellen minimal. En annen sak er det at Engangskostnadene etterhvert begynner å stige ettersom antall ansatte øker.

Det finnes flere grunner også (som f.eks. trafikkflyt, samling av arbeidsplasser, etc), men hvis vi antar at begrepet "stordriftsulempe" med dette er begrunnet, dvs. at en slik grense finnes, så gjenstår det å identifisere denne grensen for den enkelte organisasjon. En barnehage kan nok ha en annen grense enn forsvaret. Og nettopp disse to danner muligens ytterpunktene. Igjen kan vi tenke litt på hvorfor det er slik. Når det gjelder forsvaret så er en av grunnen til deres høye grense før stordriftsulempen slår til, at organisasjonen har som hovedprinsipp å adlyde "chain of command", selv om dette skulle isolert sett være det totale idioti. Så lenge man har mange nok som utfører ordren, så har planen en god sjanse for å vinne fram. For barnehager så kan man tenke seg at barns oppvekstvilkår er totalt avhengig av nære personlige bånd, og ikke kan effektiviseres uten at det fører til mye større tap. 

For sykehus kan det være vanskelig å fastslå hvor stordriftsulempegrensen finnes. Men en måte å tenke på kan være denne: Finn ut hvor stort et sykehus må være for å kunne tilby gode, faglige tjenester (dvs. at de må ha et slagkraftig fagmiljø). Dette er en den nødvendige størrelsen. Et sykehus velger da hvilke områder de skal være sterke på, og overlater til andre å være spesialister på et annet område. En deling på denne måten vil skape noe mer pasientflytting, men det er ikke til å unngå på et stort sykehus heller. Størrelse *over* denne grensen vil mest sannsynlig ikke tilføre stort, men derimot gi mange av de problemene som er nevnt over. Siden vi allerede har fastslått at dette nye sykehuset blir blant verdens største, så kan vi nok trygt konkludere med at denne sammenslåingen ikke er *nødvendig* av hensyn til faglig forsvarlighet. Dermed står vi igjen med den konklusjon at dette vil være et netto tap. 

Videre er det også foruroligende at det er ledelsen ved OUS som legger fram dette forslaget. Det er nemlig nettopp ledelsen i en organisasjon som ofte har det eneste incentivet til å sammenslåinger (det være seg blant sykehus eller i forretningslivet). Ved en sammennslåing så kan forsåvidt alle tape på dette, men ledelsen blir mer viktig, fordi den kontrollerer mer. Så viser da også tall fra fusjoner i næringslivet at aksjonærene (i det selskapet som kjøper opp) som regel taper på dette. Men aksjonærene har ikke den samme kontroll som administrasjonen, og dermed blir det laget pene presentasjoner om "synergier". Disse synergiene forsvinner i stordriftsulempene. Med dette sagt så får dermed ledelsen ofte en blindsone i slike spørsmål, fordi man nødvendigvis ser på seg selv som en del av løsningen (og ikke av problemet). Denne blindsonen (eller troen på egen fortreffelighet) kan tidvis være viktig, men den må aldri underslås.

Derfor bør politikere og andre nå være varsomme med å gå inn på en slik løsning som nå er skissert, uten å først ta stilling til hva som en optimal størrelse for et sykehus. Mest sannsynlig har ledelsen sett seg lei på de gamle lokalene på Ullevål, og sett et nytt sykehus som mulighet for å sanere alt det gamle. Dette kan man i og for seg sympatisere med, men løsningen blir likevel feil. Bedre å rive og bygge nytt.

Kilder: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_universitetssykehus

http://www.insidermonkey.com/blog/11-biggest-hospitals-in-the-world-352914/

http://www.pax.no/tenke-fort-og-langsomt.5602301-331609.html

http://www.nber.org/papers/w9523

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Morten Andreas Horn

78 innlegg  2838 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Jeg er rett og slett helt enig med deg. Mitt inntrykk som ansatt ved OUS er at mange av de ansatte også er opptatt av de poengene du trekker fram her. Det er forbløffende at ikke OUS sin ledelse også anerkjenner disse motforestillingene mot ett stort gigantsykehus.

Svar
Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

La meg slippe å snakke med så mange

Publisert nesten 2 år siden

Det er nok toppønsket dette her. Politikere synes det er bekvemt å kun snakke med en konsernsjef fremfor å skulle høre på ørten ulike direktører.

Dette med størrelse er litt som historien om keiserens nye klær. Man godtar et system man har bestemt seg for at skal fungere ut fra hva som er enklest for seg selv og så mister man totalt oversikt og gangsyn. 

Det er vel slik at vi har en grense for hvor mange vi kan forholde oss til og denne grensen ligger rundt 150 personer. De fleste av oss vil føle oss ganske ubekvemme selv med langt færre å skulle måtte ha en noenlunde relasjon til. 

I dag er det nok ikke så rent få pasienter som føler seg ganske så oppstykket og delt selv innenfor det samme helseforetaket. Den ene behandler et ben den andre et sår og den tredje et indre organ, pasienten forundres over at det ikke er en eneste en som ser hele pasienten.

En bekjent lå på sykehus for hudtransplantajon etter å ha fjærnet noe hudkreft. En pleier så noen føflekker på pasientens rygg og foreslo at pasienten skulle ta dette opp med fastlegen når pasienten ble skrevet ut.

Man kan jo lure på hvorfor ting skal være samlet når de ikke en gang klarer å snakke sammen.  

Svar
Kommentar #3

Morten Andreas Horn

78 innlegg  2838 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
Det er vel slik at vi har en grense for hvor mange vi kan forholde oss til og denne grensen ligger rundt 150 personer. De fleste av oss vil føle oss ganske ubekvemme selv med langt færre å skulle måtte ha en noenlunde relasjon til.

Ja, og dette gjelder også de ansatte. De mellommenneskelige relasjoner er viktige, selvsagt er de det for pasientene, men også for oss som skal ivareta pasientene og koordinere behandlingen deres. Det virker som om de som legger planer for sykehusene ikke forstår dette - ikke innser betydningen av bekjentskap og relasjoner, og av at et menneske (en helsearbeider) har en definert plass i systemet der man føler at man vet hvor man er, hvilke roller man har og hvem man har å spille på.

Det er rart - for jeg antar jo at de som sitter på toppen og organiserer har det akkurat som oss. Også de har, antakelig, et behov for å høre til og kjenne de de skal samhandle med. Dette er almenmenneskelige behov, almenne forutsetninger for at mennesker skal kunne prestere sitt beste.

Svar
Kommentar #4

Fredrik W. H. Steensen

99 innlegg  844 kommentarer

Det sier vel sitt når overleger sier ifra?

Publisert nesten 2 år siden

Her forleden dag klaget, jeg tror det var lederen for landets overleger i nyhetene om det stadig økende byråkratiet i helsedirektoratet. Jeg tror antallet ansatte var doblet på få år, og resultatet så langt har vel vært økte kostnader uten flere behandlede pasienter. Systemet er blitt tungrodd og "amerikanisert", det vil si alle skal kontrolleres opp og ned og i n'te. Ingen stoler på hverandre, eller rettere, systemet tilsier at ingen stoler på hverandre lenger og det skal ikke bygges ikke kontrollerbare relasjoner.

Det som oppleves er at byråkratiet lager rom for flere byråkrater, og derigjennom underbygges troen på at alt som er stort er bedre. Sentralisering i store enheter er det beste, for det gir rom for flere byråkrater uten ansvar. Vi så vi som bor på utsiden, ute på bygda at tilbudet bare er blitt dårligere etter at staten tok over ansvaret for sykehusene. Stordriftsfordelene uteble den gang, og de vil vel utebli denne gangen med.

Systemet blir kostbart, men det er vel klart at noe må gjøres med den byggtekniske standarden på Ullevål Sykehus. Saken er vel bare den, et ennå større gigantsykehus er ikke løsningen. Jeg vet at i Hong Kong tenker man annerledes.

Mvh Fredrik

Svar
Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

484 innlegg  1979 kommentarer

Fordel for det private?

Publisert nesten 2 år siden

Vi opplever at helsevesenet og NAV har vært igjennom store omstillinger. De vokser seg over hodet.

Da kommer private aktører til og redder stumpene fre en feilstilt omstilling som ingen har ansvaret for.

Planlagt?

Hodeløst?

Jeg undres.

Svar

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 3 timer siden / 65 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 5 timer siden / 137 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 95 visninger
0 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 7 timer siden / 296 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 19 timer siden / 1038 visninger
10 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 20 timer siden / 734 visninger
13 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 22 timer siden / 283 visninger
5 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6574 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6881 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2234 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3577 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 490 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3547 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8046 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2687 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 3 timer siden / 65 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 5 timer siden / 137 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 95 visninger
0 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 7 timer siden / 296 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 19 timer siden / 1038 visninger
10 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 20 timer siden / 734 visninger
13 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 22 timer siden / 283 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
7 minutter siden / 1538 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
12 minutter siden / 1538 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
15 minutter siden / 1538 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
17 minutter siden / 1853 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
21 minutter siden / 1538 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
35 minutter siden / 1538 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
38 minutter siden / 1038 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
40 minutter siden / 2800 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Reis deg og gå inn
rundt 1 time siden / 137 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
rundt 1 time siden / 1038 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 589 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 589 visninger
Les flere