Erna Solberg

Statsminister
10

Hold minnene om Holocaust i live

Vi utarbeider nå en strategi mot hatefulle ytringer. Og en egen handlingsplan mot ­antisemittisme skal være klar høsten 2016.

Publisert: 27. jan 2016

I dag minnes vi ofrene for Holocaust og lærer av historien. Holocaust viser hva mennesker kan få seg til å gjøre når hatet får fritt spillerom. Holocaust skjedde også i Norge. Nordmenn var ofre. Nordmenn var ansvarlige.

Nazistenes politikk rammet noen grupper mennesker spesielt hardt og brutalt. Mange millioner europeere ble utryddet fordi nazistene mente at de ikke passet inn. Holocaust var et forferdelig endepunkt på en prosess som startet lenge før, hvor enkelte grupper ble definert utenfor og demonisert.

Under Holocaustmarkeringen i fjor var Samuel Steinmann til stede. Han var den siste gjenlevende blant jødene som ble deportert fra Norge til nazistenes konsentrasjons- og utryddelsesleire. Han gikk bort i 2015, 91 år gammel. Jeg var selv til stede i begravelsen hans i mai.

Samuel Steinmann var med skipet Donau, sammen med 531 andre jøder, da det la fra kai i Oslo 26. november 1942. Noen dager før fjorårets 70-årsmarkering for freden, traff jeg ham sammen med andre overlevende. Deres historier var både hjerte­skjærende og vanskelige å ta innover seg. Men det skjedde. En brutalitet og umenneskeliggjøring uten sidestykke ble gjennomført på industrielt effektivt vis. I store deler av sitt liv gjorde Steinmann en stor innsats med å fortelle sin historie. Hans engasjement og formidlingsevne har bidratt til at mange har fått kunnskap om følgene av nazistenes ideologi og handlinger.

Vi kan tenke at dette er lenge siden. Men det er familier her i landet som fremdeles bærer erfaringer fra Holocaust med seg. Det kan være dype sår etter det som skjedde med en bestemor, en onkel, en ung kusine eller store deler av familien for omtrent 70 år siden.

Det kan også være dype sår fordi man ikke vet hva familiemedlemmer ble utsatt for. Norske rom har frem til i fjor visst lite om hva som skjedde med sine slektninger under Holocaust. Rapporten «Å bli dem kvit», som ble lagt frem i 2015, har gitt oss ny kunnskap.

Vi får stadig mer kunnskap om Holocaust gjennom forskning, seminarer, litteratur og film. Det er bra. Mona Levins bok Mors historie viser hvor dramatisk det var for jødene i Norge under krigen, også for dem som klarte å flykte. Filmen Ninas barn av Nina Grünfeld forteller om 13 barn fra det jødiske barnehjemmet i Oslo som sto i fare for å bli deportert til Tyskland. De kom seg heldigvis i sikkerhet i Sverige.

Kunnskap bidrar til å skape engasjement mot ideologien, hatet og intoleransen som nazistene sto for, og gir innspill til ny politikk.

Den 8. april 2015 gav jeg en offisiell beklagelse til norske rom. Den såkalte sigøynerparagrafen fra 1927 gjorde at norske rom ble nektet innreise til Norge. Og i 1934 ble 68 norske rom nektet å komme tilbake til Norge.

Som en følge av den norske utestengelsen, ble norske rom i det tyskokkuperte Europa deportert til konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Og slik ble de ofre for nazistene.

Jeg beklaget statens politikk i tiårene før og etter andre verdenskrig og de fatale følgene denne politikken fikk under Holocaust. Samtidig lovet jeg en kollektiv oppreisning.

Regjeringen er nå i ferd med å utvikle innholdet i den kollektive oppreisningen, i dialog med norske rom.

Hat og intoleranse hører dessverre ikke fortiden til. Det kommer til uttrykk hver eneste dag. Regjeringen er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Vi er i tillegg bekymret for at gamle fordommer tar nye former. I Norge er jødene utsatt. Rundt 12,5 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot jøder. Diskriminering av blant annet rom og romanifolk/tatere er fortsatt utbredt.

Kampen mot gruppebaserte fordommer og diskriminering må fortsatt kjempes hver eneste dag. Regjeringen har nylig lagt fram en politisk erklæring mot hatefulle ytringer, og vi utarbeider nå en strategi mot hatefulle ytringer. Regjeringen er også i gang med en egen handlingsplan mot antisemittisme. Den skal være klar høsten 2016.

Et mangfoldig samfunn som vårt, må både bygge på respekt for enkeltmennesket og på at vi har respekt for hverandre, uavhengig av bakgrunn eller tro. Vi må kunne ytre oss fritt, og vise hvem vi er.

Selv om politikere og offentlige myndigheter har et særlig ansvar for aktivt å forebygge hatefulle ytringer, diskriminering og rasisme, har vi alle et ansvar for å bidra. Holocaust er det mørkeste kapitlet i Europas historie. Vi må alle bidra til å holde minnene i live.

Dette er en bearbeidet utgave av talen som Solberg holder under markeringen av den internasjonale holocaustdagen.

Først publisert i Vårt Land 27.01.2016

Les også: «Ta til motmæle mot hatytringer», skriver Ervin Kohn

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hold mennesker i live

Publisert nesten 4 år siden

Noen ganger kan det virke som om vi er villige til å bruke mere tid og penger på å holde minner i live enn mennesker. Men det er kan hende mer bekvemt å snakke om de som er døde og ikke om de som i dag lever i ganske usikre tider her i vårt land. Men de er jo ikke en av oss for de har jo ikke norsk statsborgerskap. Så lite som et pass eller en gruppetilhørighet kan skille om man skal bli minnet eller ikke.

Tenker jeg meg om så hadde jeg en grand-onkel som døde i tysk fangenskap, ikke minnes jeg ham for han døde før jeg ble født og ikke har jeg hørt nevneverdig om han heller, så det er ikke mye å bygge på. Muligens jeg skulle ta ministeren på ordet og se om jeg kan grave frem noen flere opplysninger så jeg kan ha noen minner jeg kan holde i live.

Kommentar #2

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
Tenker jeg meg om så hadde jeg en grand-onkel som døde i tysk fangenskap, ikke minnes jeg ham for han døde før jeg ble født og ikke har jeg hørt nevneverdig om han heller,

Du får meg til å tenke på han som kom innom den vanlige baren sin og så bemerket kameratene at han så trist ut. Ja, sa han, på denne dagen i 1943 døde onkelen min i Auschwitz. Kameratene ble like triste og visste ikke helt hva de skulle si og mumlet bare til svar. Han følte han måtte si litt mer så han fortalte at "ja, han falt ned fra et vakttårn"!:-)

På den annen side er jeg enig med deg i det du starter med, om å holde minnene i live men ikke misbruke dem. Det er viktig å minnes ofrene for holocaust, men det er også viktig å ikke misbruke de døde til å la være å skape fred i dag. Skal Israel komme over i verdige forhold må de komme til bunns i sitt traume og gå videre inn i fremtiden på nye premisser. Israel må aksle sin oppgave av i dag; skape fred og levelige vilkår for sitt folk ut fra dagens situasjon. Den kollektive sorg må omsettes til velvillighet i en prosess hvor en enda bedre fremtid forløses. 

Kommentar #3

Kåre Kvangarsnes

12 innlegg  932 kommentarer

En fin

Publisert nesten 4 år siden

tale, men kjemisk fri for å nevne hovedkilden til økende jødehat i Europa: islam og islamisters økende innflytelse i Norge og Europa.

Kjell Skartveit skriver m.a følgende på Document.no:

"Det mest interessante er muligens at KrF den gang(2011) advarte mot de holdningene asylsøkere fra muslimske land har med seg i bagasjen:

"Det er på høy tid at regjeringen nå sier at man vil få kartlagt omfanget av jødehat i befolkningen. Når man får mer kunnskap om omfanget av antijødiske holdninger, vil det også være lettere å komme med forebyggende tiltak. Forslagsstillerne vet dessverre at det er utbredt skepsis til jøder i mange overveiende muslimske land. I Pakistan, Tyrkia, Egypt, Jordan og Libanon er prosentandelen som har et positivt syn på jøder, under 10 pst. ifølge Pew Research Center. Dette er holdninger som flyktninger og asylsøkere fra disse landene ikke nødvendigvis legger fra seg når de kommer til Norge.

Og i 2015 sier KrF at problemet er blitt overtydelige! Med dette som bakgrunn presterer dagens politiske Norge, sammen med store deler av organisasjons-Norge, å arbeide for en tilnærmet fri innvandring av muslimer. Og Erna Solberg klarer ikke å nærme seg årsaken til de problemene jødene står overfor. Når Solberg skriver at vi må alle bidra til å holde minnene om Holocaust i live, er det grunn til å spørre om hun ikke forstår at hun med dagens innvandringspolitikk gjør mer enn bare holder minnene i live:

Selv om politikere og offentlige myndigheter har et særlig ansvar for aktivt å forebygge hatefulle ytringer, diskriminering og rasisme, har vi alle et ansvar for å bidra. Holocaust er det mørkeste kapitlet i Europas historie. Vi må alle bidra til å holde minnene i live.

De skal ikke få komme senere og si at de ikke visste. Islam bærer ved til det samme bålet som nazistene tente på, og vi vil aldri få en reell handlingsplan mot jødehat før vi tør å erkjenne at en kamp mot dette hatet forutsetter en kamp mot både nazisme og islam i sin ureformerte versjon."(min uthevning)

Skartveits artikkel kan leses i sin helhet på Document.no.

Skartveits artikkel kan leses 

Relaterte innlegg Nå blir det handlingsplan mot antisemittisme Hva er antisemittisme? Økende antisemittisme i Europa Handlingsplan for polarisering Antisemittisme i Norge
Kommentar #4

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Mange helter døde under krigen,

Publisert nesten 4 år siden

og  minnene lever. En kjent setning er: "Han/ hun døde ikke forgjeves!" 

Når et menneske dør i krig eller gjennom å forsvare familien, så er det godt å kunne si denne setningen.

Under krigen var det 50 millioner mennesker som døde. Mange av disse døde forgjeves, men det gjorde ikke jødene! Som jeg har hevdet tidligere, og som også andre gjør, så hadde ikke jødene hatt noen nasjonalstat idag, hadde det ikke vært for denne krigen.

I årene som fulgte skjønte de fleste, at jødene måtte få en egen stat, og med Guds hjelp så ble staten Israel opprettet i 1948.  Så Israel hadde ikke eksistert,  hadde det ikke vært for jødenes store offer under krigen.

www.evangeliekirken-arendal.no 

Kommentar #5

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.
Under krigen var det 50 millioner mennesker som døde. Mange av disse døde forgjeves, men det gjorde ikke jødene!

Vil du utdype dette med at det var forgjeves at de som kjempet sammen på alliert side døde for friheten for hele verden? Dette var det første målet man hadde med krigføringen. Som en konsekvens av freden kunne Israel opprettes. Ergo var vel ikke kampen helt forgjeves? Men det var egen og andres frihet som lå i potten til vestmaktene. Meningsfyllt nok, spør du meg. 

Kommentar #6

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Det kan jeg godt...

Publisert nesten 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Vil du utdype dette med at det var forgjeves at de som kjempet sammen på alliert side døde for friheten for hele verden?

Kristiansen. 

At den 2. verdenskrig i det hele tatt startet, er et mysterium. Hadde det ikke vært for den ene mannen, Hitler, så hadde verden idag sett helt annerledes ut. 

Dersom Hitler hadde vært en vanlig leder, så hadde han gjennom fred og avtaler blitt en av de virkelig store fredsheltene gjennom verdenshistorien. 

Men så gjorde han alt feil, og på noen få år, hadde verden blitt 50 millioner mennesker fattigere! Og mange land lå i ruiner.

Gjennom historiens lys, skjønner vi hvor tilfeldig og unødvendig de fleste menneskene ble drept.

Idag, med verdens fattigdom og ufrihet, kan vi kanskje ane hvordan verden hadde sett ut, dersom det ikke hadde blitt noe av denne krigen for over 70 år siden.

Men altså, da hadde staten Israel ikke eksistert. 

Kommentar #7

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.
At den 2. verdenskrig i det hele tatt startet, er et mysterium. Hadde det ikke vært for den ene mannen, Hitler, så hadde verden idag sett helt annerledes ut. Dersom Hitler hadde vært en vanlig leder, så hadde han gjennom fred og avtaler blitt en av de virkelig store fredsheltene gjennom verdenshistorien. Men så gjorde han alt feil, og på noen få år, hadde verden blitt 50 millioner mennesker fattigere! Og mange land lå i ruiner. Gjennom historiens lys, skjønner vi hvor tilfeldig og unødvendig de fleste menneskene ble drept.

Andre Verdenskrig var ingen tilfeldig sammenrasket hendelse. Det var en systematikk som hadde et knutepunkt ved freden i Versailles, og da kan man trekke bånd enda lenger tilbake. Når man ser på fredsslutningen etter 1945 ser man klart at man sluttet fred på premisser som strekker seg lengre tilbake og som satte en stopper for hundrevis av år med hat, og man organiserte opp Europa og verden på en litt annen måte etterhvert slik at vi i hovedsak har vært spart for krig i ettertiden. 

Det er forspillet til Andre Verdenskrig, fascismens fremvekst i tyve- og tredveårene som er selve utviklingen frem til 1939. Jeg skremmes av at i dag er verden igjen i ferd med å bli like hatefull som den gang. Nå er det en annen folkegruppe som står i fokus, samtidig som Israel, hele verdens ektefødte barn, heller ikke skikker seg bra nok. Derfor er Kohns innlegg viktig for å redusere motforestillingene vi har mot hverandre i verden. Derfor bør vi forsøke å arbeide med oss selv for å legge hat, nedvurdering og forakt til side, arbeide oss bort fra det som skiller og finne sammen. Ikke som tannløse nikkedukker, men som voksne i et samarbeidende fellesskap. Slik som i Europa 1945 er det et samarbeidende fellesskap vi trenger for å bringes fremover og ut av hengemyrene. Klarer vi det i Europa og Midt-Østen får Israel sin fred, men bare hvis de selv vil ha den. De er ikke i stand til å skape den selv. Det er bare en mer samlet og konsensuspreget omverden som kan gi Israel denne freden som er så grunnleggende for at alle kan leve i en atmosfære av god utvikling, vekst og velferdsfordeling. 

Vi vil ikke alltid møte omfavnelser og kjærlighet på vår vei, men vi bør oppfordre til det fra vårt eget utgangspunkt, ut fra våre egne forutsetninger og følelser. Det får være vårt bidrag, og vår oppfordring til andre om å være like imøtekommende. 

Kommentar #8

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Mye tankegods,

Publisert nesten 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Klarer vi det i Europa og Midt-Østen får Israel sin fred, men bare hvis de selv vil ha den. De er ikke i stand til å skape den selv.

som kan romme et helt bibliotek fra Kristiansen. Men nye tankebaner er gull verd, selv i disse dager. 

Jødene før krigen ville gjerne ha fred, og det fikk de. Problemet var bare det, Kristiansen, at denne freden fra jødene, kostet 6 millioner av dem livet!

Nå vil du tydeligvis ha en tilsvarende fred, foreksempel at noen millioner arabere får sin stat inne i Israel. 

Nei, du har så visst ikke forandret tankegodset ditt...

Kommentar #9

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.
Jødene før krigen ville gjerne ha fred, og det fikk de. Problemet var bare det, Kristiansen, at denne freden fra jødene, kostet 6 millioner av dem livet!

Nå vil du tydeligvis ha en tilsvarende fred, foreksempel at noen millioner arabere får sin stat inne i Israel.

Nei, du har så visst ikke forandret tankegodset ditt...

Her synes jeg du setter vogna foran merra. De fikk sin fred men klarte ikke å forvalte den. To folk som i tusenvis av år har ligget i konflikt med hverandre fikk en for stor oppgave i fanget. Det har bare delvis gått bra, og best på israelsk side. Så kan jeg også spørre om jødene med sin dissonans mot verden, eller den dissonans verden har møtt dem med i tusenvis av år, skulle tenke litt på sitt nasjonale image. Jeg tror at man kan ha godt av å spørre seg om man kan tilpasse seg en annen virkelighet enn krigens og hatets. Her rører jeg ved de mest konfliktfyllte områdene, men jeg tror at man kan finne noe i fellesarven fra Midt-Østen som partene bør arbeide med for å komme videre i livet. I dag står det fast i et meningsløst konfliktbilde. 

Det er ikke min hensikt at millioner av arabere skal få overta Israel. Hvis det blir en løsning er det antagelig en tostatsløsning. Men jeg er usikker på hva de klarer å bli enige om og det er ikke opp til meg. Sannsynligvis vil jeg godta den løsning de kommer frem til uten å sende protestbrev. Den løsningen partene ser seg i stand til å leve med som tjenlig for begge er den beste også for meg. Men vi er ikke helt der enda. 

Kommentar #10

Rune Foshaug

4 innlegg  895 kommentarer

Hmmm.....

Publisert nesten 4 år siden
Erna Solberg. Gå til den siterte teksten.
Hat og intoleranse hører dessverre ikke fortiden til. Det kommer til uttrykk hver eneste dag. Regjeringen er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Det er interessant at regjeringen er bekymret for enkeltmennesker og grupper sine hatytringer, samtidig som problemet med holocaust jo nettopp var styresmakter og statsledere som bestemte at enkelte folkegrupper var "ufolk", "undermennesker" og "uønskede folkeslag" som ikke hørte hjemme her og måtte interneres eller forvises, fratas sine verdier og som ingen ville ha i sitt land, med skremmende likheter av både den norske og andre lands regjeringer sin håndtering av flyktningekrisen vi er midt oppe i.

Ja, den norske velferdsstaten har ikke råd til å ta imot alle som ønsker å bo her. Dette er et reelt problem, hvordan hjelpe mennesker på en verdig måte uten at alle verdens flyktninger kommer hit og ødelegger velferdsstaten vår. Ikke at den blåbrune regjeringen ønsker noen velferdsstat i det hele tatt, siden det ikke er de svakeste i samfunnet som har betalt for valgkampanjene deres. Men det at regjeringen driter i hva som skjer med flyktningene i Russland, om de får bli der eller om de blir kastet inn i en krigssone i sitt hjemland, bare gode nordmenn slipper å se dem her i Norge, det er det som minner om holocaust.

Erna Solberg og hennes statsråder står for en knallhard linje ovenfor flyktningene. Og de med "nedsatt funksjonsevne" som hun nevner i inlegget sitt - de norske uføre og fysisk eller psykisk svake, som bare trenger å stå opp om morran og nok "incentiver" i form av enda større økonomisk byrde, så vil de nok klippe håret og få seg en jobb som skikkelig folk. Dette er en hatefull ideologi. Det er rått og det er nok et eksempel på "vi-og-dem" tankegangen som dessverre brer om seg i Europa, akkurat som på 1930-tallet. Etterkrigstidens sammensveisethet og solidaritet mellom nasjoner og innad i nasjoner, er nå død og begravet. Veksten, fremtidstroen og samholdet er borte.

Det som er igjen er et økende fremmedhat og minkende toleranse for de som er annerledes, enten det er snakk om etnisk opphav, uførhet eller økonomisk situasjon. Høyre og FrP kan vel ikke akkurat sies å være fyrtårn for samhold og mot den type problemer som ga oss Holocaust. Og hennes regjerings retorikk ovenfor Russland blir neppe å vinne dem noen fredspriser heller.

Men som alltid når Solberg taler, så er alle problemer i Norge, enten vi snakker om flyktningeproblemet, problemer med velferdsstaten og uføretrygdede, forholdet til Russland eller andre kinkige saker, alle andres feil. Dumme vrange russerne! Late uføretrygdede! Grådige lykkejegerne som har kommet helt fra Syria for å heve norsk trygd! Dumme velgerne som ikke forstår Solbergs genialitet! "Mine egne generaler forstår seg ikke på krigføring!" (for å sitere en annen statsleder uten videre sammenligning). En leder totalt blottet for ydmykhet er ingen leder.

Videre lurer jeg på nøyaktig hva statsministeren definerer som en "hatefull ytring". Det nevnes "kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk". Det er én i denne oppsummeringen som skiller seg ut - alle egenskapene er medfødte ufrivillige egenskaper ved personer, unntatt religion/livssyn som er et idesett i hodene deres.

Ja, jeg er enig i at hatefulle ytringer mot mennesker som har en ide i hodet sitt ikke er bra, men er det hatefullt å krasst kritisere selve ideen som noen har i sitt hode? Snakker vi om gjeninnføring av blasfemiloven? Er det for eksempel en hatefull ytring mot muslimer å tegne en tegning av profeten deres med en bombe i turbanen?

Tror statsministeren at hatet vil bli borte dersom man forbyr å ytre det? Eller hvis hun bare går ut og beordrer det vekk? Hennes autoritet kjenner jo ingen grenser.

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1328 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1283 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 887 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 816 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere