Per Steinar Runde

200    2256

Anfindsens bok om "fundamentalisme" i ulike miljø

Ole Jørgen Anfindsens satsing på moderat islam som strategi i kampen mot ekstrem islam inneber etter mitt syn ei frontforkorting, på grensa til kapitulasjon.

Publisert: 25. jan 2016 / 1517 visninger.

Ole Jørgen Anfindsen er kritisk til fundamentalisme. Men om eit byggverk skal stå (seg), er først og fremst avhengig av KVALITETEN på fundamentet, om det er sterkt og sant eller svakt og sviktande; jamfør Matt. 7. 24-26.

Eit famntak uttrykkjer støtte, kjærleik og omsorg, men kan også fungere som ei tvangstrøye og hindre fri rørsle, eller tankens frie flukt når ordet blir brukt i overført tyding, slik Anfindsen gjer i tittelen på den nye boka si. Han vart sjølv opplært i ei bokstaveleg, fundamentalistisk forståing av Bibelen som lenge hindra han i å gripe og godta somme vitskaplege fakta. Då han innsåg dette på 1990-talet, kom han i ei truskrise.

I boka "Fundamentalistiske favntak" brukar han punkt 3 i Wikipedia-definisjonen av fundamentalisme til å analysere einspora eller ytterleggåande ideologiar, m.a. "islamofobi, islamisme og andre typer religiøs og sekulær fundamentalisme", som det står i undertittelen på boka. Eg er likevel skeptisk til om dette er eit eigna omgrep til å karakterisere så pass ulike tankar og grupper, men Anfindsen gjer det nok fordi han tek utgangspunkt i sitt opphavlege miljø, der han sjølv var blant dei skråsikre med skylappar. Å vere audmjuk nok til å vedgå eigne feil, jamvel om du har lagt dei bak deg, kan gjere det lettare å få ein motpart i tale. Det er eit sympatisk trekk, typisk for Anfindsen, som alltid har vist seg som ein sakleg, høfleg og vennleg debattant. Ved namnet på internettsida HonestThinking.org har han også profilert seg som ærleg og sanningssøkjande. På begge desse linkane kan ein finne fleire opplysningar om boka.

Tiltrekt av islam

I samband med boklanseringa har han i intervju fortalt kor nær han var å konvertere til islam i 2013, og at han no vil karakterisere seg som muslimsk kristen. Dét var svært overraskande etter at han i meir enn ti år har markert seg i offentleg debatt som ein sterk innvandringskritikar, for innvandringa frå nettopp muslimske land har då unekteleg vore den mest kontroversielle. Også innleiingskapitlet i boka handlar om hans "åndelege reise" med ein kurs som for meg er ubegripeleg. Aller minst forstår eg korleis begeistringa for islam kunne kome så brått, slik han sjølv skildrar det frå ein samtale med forstandar Basim Ghozlan i Rabita-moskéen i 2005:

"Og så, ut av det store intet - uten at Basim sa noe oppsiktsvekkende eller spesielt - kom ett av disse øyeblikkene som er av en slik karakter at man bare vet med seg selv at livet aldri kommer til å være det samme etterpå. Det var som jeg ble truffet av et aldri så lite lyn. Jeg ble både skamfull og begeistret på samme tid, for plutselig slo det meg at muslimen som satt rett foran meg var fylt av det Bibelen sier skal prege "de som hører Kristus til", nemlig en personlighetsforvandling bevirket av Den Hellige Ånd"

Det må likevel leggjast til at Anfindsen på dette tidspunktet var på leiting etter eit ankerfeste i livet, etter at han hadde forkasta både bokstavtruande kristendom og åndsfattig ateisme. I tillegg syntest han ikkje læra om treeinigheita kunne vere i samsvar med trua på éin sann Gud. I motsetning til slik spekulasjon om kristendommens dogmatikk understrekar C.S. Lewis i boka "Mirakler" at evangeliet, den glade bodskapen, gjaldt nyheita om Kristi oppstode og samlivet med den oppstadne Jesus Kristus. Dette opplevde tidsvitna, apostlane, som ei sanning og eit faktum dei frimodig kunne gå liv og død i møte på. All kristen tru byggjer på deira overtyding og overlevering, i tale og skrift (NT), uavhengig av seinare forsøk på å setje trua på formel eller presisere trusgrunnlaget med ord. Kristus er difor sjølve grunnlaget for kristendommen, slik Muhammed er grunnleggjande for islam. Valet mellom dei to bør etter mitt syn ikkje vere særleg vanskeleg.

Sjølv om Anfindsen i føreordet rettar personleg takk til ei rekkje muslimar og skriv utførleg om sitt personlege vennskap med Farrukh Chaudhry og sin nære konktakt med Abdul Aziz Ahmed, var det ting hos andre muslimar og ved islam han reagerte negativt på: Ingen sans for Bibelen, ei "lovisk" haldning (forbod og påbod), likesæle eller vanakt for kultur, intoleranse for andre truande, antiintellektuelle haldningar og ein ideologi som også skaper så mange ekstremistar. Og heller ikkje for Anfindsen let Jesus Kristus seg forstå som eit vanleg menneske. Det vart difor ikkje noko av den planlagde konverteringa.

Framleis innvandringsmotstandar

Når Anfindsen i kapittel to definerer det han ser som ulike typar fundamentalisme, skriv han berre to sider om høvesvis kristen, islamsk og islamofobisk fundamentalisme, men heile tretten om "humanistisk" fundamentalisme. Det viser kva han legg vekt på. Sjølvsagt er det ikkje grunnleggjande menneskerettar han har noko i mot, men ein humanisme som ikkje set grenser for innvandring eller stiller krav til innvandrarar om å tilpasse seg kultur og normer i landet dei har kome til. Men mest kritisk er han til dei som nektar for fakta, og politikarar og media som hindrar informasjon om og rettkomen kritikk av ugjerningar gjort av innvandrarar. Og særleg er han skeptisk til antirasistiske organisasjonar som berre ser trakassering retta mot innvandrarar og ikkje rasismen retta mot andre innvandrargrupper eller mot nordmenn.

I kapittel tre skriv Anfindsen om dei utfordringane vi står overfor som samfunn. Og det handlar sjølvsagt ikkje om kristen fundamentalisme, men om den muslimske og mangelen på sann og ærleg omtale av denne. Når Obama seier at "ISIL ikkje er islamsk" og Cameron kallar islam "ein fredens religion", er det rett og slett ikkje sant, iallfall ikkje i ei beskrivande tyding, meiner Anfindsen:

"Og dessverre er det ikke slik at ekstremistene utgjør en forsvinnende liten minoritet av muslimene (noe en del journalister og politikere stadig forsøker å trøste seg/oss med). Sannheten er at ekstremistene utgjør en stor minoritet; stor nok i massevis til å kunne påføre resten av verden enorme mengder død, lidelse og problemer. Og med et skremmende potensial for økt oppslutning i årene som kommer.... Det er på tide å snakke sant om de utfordringene fundamentalistisk islam stiller oss overfor. Det motsatte er ikke bare et svik mot storsamfunnet - det er også et svik mot våre muslimske brødre og søstre, som man i så fall gjør en bjørnetjeneste."

For ytringsfridom og mot multikultur

Nesten like skarp er Anfindsen mot dei som vil innskrenke ytringsfridom og demokrati. Han nemner konkret kronikken "Uakseptable ytringer" av Vetlesen, Ishaq, Bangstad og Hylland Eriksen i Aftenposten frå august 2011, samt politikarar og antirasistar som prøver å kneble folk ved å karakterisere legitime synspunkt som hatefulle og som påstår at sjølv grunngitt kritikk skriv seg frå hat mot dei den er retta mot. Blant sanningar han meiner må fram i lyset for å oppnå forsoning "etter at den multikulturelle revolusjonen har blitt trumfet igjennom på en måte som har skapt dype sår", som han uttrykkjer det, er m.a. desse:

  • Det norske folk har ikkje blitt spurt om det vil bli redusert til ein minoritet i sitt eige land
  • Dersom du ikkje ser nordmenn som aktuelle ekteskapskandidatar, så er du ikkje sjølv nordmann
  • Media har svikta si rolle ved ikkje å legge til rette for debatt om problematiske sider ved innvandring
  • Seriøse skeptikarar har systematisk blitt møtt med moralisering og hersketeknikk
  • Norske styresmakter har tillatt ei innvandring som har ført til drap, valdtekt og ran av ikkje så få nordmenn
  • Segregeringa har gått så langt at det er fare for parallellsamfunn

Mest bekymra er han fordi den norske eliten berre bagatelliserer alt dette.

Koranens Allah = Bibelens Gud !?

I fjerde kapittel med overskrifta "Vårt alles ansvar", skriv Anfindsen om kva kristne, muslimar og alle andre bør gjere for å kunne leve saman i fred. Han oppmodar der kristne av alle konfesjonar til å vere meir audmjuke og ikkje tru dei åleine sit med fasiten på alt. Og han meiner vi må vise større forståing for at muslimar ikkje kan godta treeinigheitslæra. Hans underliggande premiss er truleg at Koranens Allah er identisk med Bibelens Gud, noko verken underskrivne eller kristne flest finn rimeleg.

Reformasjon, sekularisme, humanisme, kulturrelativisme

Når Anfindsen med grunnlag i katolske Brad Gregorys bok, "The Unintended Reformation - how a religious revolution secularized society" påstår at reformasjonen la grunnlaget for sekularisme, har han eit poeng. Eitt av goda med reformasjon vil eg seie var at fornuft fekk større plass innan samfunnsstyring og tolking av den sanselege verda. Det negative var snusfornufta som avviser mysteriet eller krev Gud på ein forståeleg formel. Dermed vart grunnlaget lagt for sekulære, antikristelege og inhumane politiske rørsler og i neste omgang for kulturrelativismen, som manglar evne til å skilje mellom godt og gale. Når det gjeld desse følgjene av brotet med kristendommen, er eg heilt på linje med Anfindsen, som skriv:

"Jeg ser det slik at det nettopp er avkristningen av Europa som - både direkte og indirekte - har banet vei for den innvandrings- og integreringspolitikken som har vært ført i store deler av etterkrigstiden. Humanismen er blitt vårt religionssubstitutt, og nok en gang har vi gått i den fundamentalistiske grøften."

Kapittel fire inneheld også eit råd om å gje ut fleire bøker på norsk av moderate muslimar, og ei oppmoding til muslimar om også å lese i NT for å lære meir om Jesus ("Issa"). Gjensidig respekt bør vere eit ideal for alle. I dagens norske samfunn etterlyser han større sans for ekte konservatisme, som er noko kvalitativt anna enn liberal-høgre. Anfindsen støttar seg her til psykologen og forfattaren Jonathan Haidt, som seier at tradisjonar, institusjonar, verdiar og kulturell praksis som har utvikla seg gjennom generasjonar, er avgjerande for eit funksjonelt samfunn.

Er moderat islam redninga?

"Veien videre" er tittelen på femte og siste ordinære kapittel. Der står det m.a. slik:

"I øyeblikket ser det kun ut til å finnes én troverdig kandidat til å kunne stoppe utbredelsen av fundamentalistisk islam, og det er moderat islam; verken kristendom eller vestlig sekularisme ser ut til å kunne bidra med så veldig mye - ut over nettopp gjennom å påvirke muslimer til å orientere seg i moderat retning."

Men Anfindsen prøver på ei dobbelgardering som verkar paradoksal:

"Verken fundamentalister av kristen eller ateistisk/sekulær støpning bør få lov å hindre oss andre i å bidra til at moderat islam kan blomstre og få rotfeste i Norge og andre vestlige samfunn.. Samtidig må vi ikke være naive. Dersom kritikerne får rett og det viser seg at moderate muslimer aldri lykkes i å overbevise sine fundamentalistiske trossøsken, da må vi ha innrettet oss på en slik måte at ikke utviklingen kommer ut av kontroll."

Desse to sitata er blant det eg finn mest uklart og inkonsistent i boka. Eg meiner det er naivt å la islam i nokon form få blomstre og slå rot i Noreg i større grad enn det alt har gjort. For når så har skjedd, er det for seint å snu. Det einaste miljøet der radikal islam heilt manglar vekstvilkår, er hos dei kulturelle muslimane i LIM-nettverket.

Ytterleggåande og urealistiske alternativ, men europearane er på veg mot kollektivt sjølvmord

Fleire sider seinare skriv han så:

"Den (innvandrings-) politikken vi har ført, stiller oss tilsynelatende overfor to hovedalternativer; enten må vi kaste muslimene ut fra Europa, eller så må vi igjen bli religiøse. Jeg stemmer for det siste."

Å lansere utdriving av muslimar frå Europa, sjølv berre som eit teoretisk alternativ, er tankelaust og useriøst. Det ligg heilt opp til Fjordmans formulering frå 2010. Men det må forståast ut frå det Anfindsen har skrive like før, nemleg at i det liberale Europa vil ikkje eller greier ikkje folk å få mange nok barn til å sikre eigen reproduksjon. Det har ikkje minst sosiologen Sigurd Skirbekk peika på i boka "Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre", frå 1999. Den engelskspråklege utgåva har fått tittelen "Dysfunctional Culture", som seier det meste. Så lenge europeiske styresmakter legg til rette for innvandring og ikkje for at våre eigne kvinner skal få mange nok barn til å halde folketalet oppe, meiner også eg at det går strake vegen mot Spenglers "Der Untergang des Abendslandes", og at muslimar og islam vil ta over, sidan dei representerer den mest talrike og dominerande gruppa av innvandrarar. Det einaste som kan hindre dette i det lange løp er full stans i innvandringa og ei viss positiv diskriminering av urbefolkninga.

Anfindsen åtvarar i tillegg mot utopismen til dei som trur vestlege land med raskt minkande eiga befolkning og sviktande økonomi skal kunne redde heile verda. Samtidig skriv han sjølv like etter noko som er omlag like urealistisk:

"La oss sette oss som mål at vi - i løpet av noen hundre år - skal befri den muslimske verden fra fundamentalismens forbannede favntak. Og la oss gjøre dette ved å promotere moderat islam i Vesten, .."

Les boka og døm sjølv!

Eg las denne boka parallelt med Storhaugs bok om islam som den 11. landeplage. Begge forfattarane skil mellom moderat og ekstrem islam, men Storhaug er sjølvsagt gjennomgåande meir skeptisk og negativ til hovudstraumen, ikkje minst pga kvinnesynet og patriarkalske strukturar som herskar blant muslimske innvandrarar. Når det gjeld synet på Rabita-moskéen, der Anfindsen har delteke på 10-20 seminar, er skilnaden mellom dei som natt og dag. Sjølv er eg nok mest samd med Storhaug. Anfindsens satsing på moderat islam som strategi i kampen mot ekstrem, inneber etter mitt syn ei frontforkorting, på grensa til kapitulasjon. Dessutan er eg kritisk til synkretismen som skin gjennom når han prøver å samle kristendom og islam under éin hatt. Men boka er vel verdt å lese som kritikk av ein multikultur som ikkje er berekraftig, sjølv om kritikaren synest å vere influert av same tidsånda på sin spesielle måte.

Det eg her har sitert og referert er sjølvsagt berre eit lite utval og truleg med ei overvekt av synspunkt der vi skil lag. Men boka inneheld også 9 appendix med følgjande overskrifter:

Hvordan gjenkjenne en fundamentalist, Fader Paolo og islam, Et utvidet disippelbegrep, Religionsdialog i praksis, Salmenes bok, Bibelproblemer, Treenighetslæren, Gai Eaton og Khaled M. Abou El Fadl.

Som ein ser handlar det i hovudsak om islam og kristendom, dvs kvar religionane tangerer kvarandre og skil seg frå kvarandre. Eg kunne tenkt meg å kommentere dette også, men slik kritikk bør skje i eit eige innlegg og helst av nokon med teologisk kompetanse.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ragnvald Fladmark

2 innlegg  1381 kommentarer

Det kan umulig stå noe særlig

Publisert rundt 2 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Ole Jørgen Anfindsen er kritisk til fundamentalisme. Men om eit byggverk skal stå (seg), er først og fremst avhengig av KVALITETEN på fundamentet, om det er sterkt og sant eller svakt og sviktande; jamfør Matt. 7. 24-26.

bra til med fundamentet jfr. Matt. 7 - 24-26, når man er så redd og må alarmere så kraftig.

Er da dette fundamentet, jfr. Matt. 7 - 24-26, i det hele tatt noe å satse på ?? 

Svar
Kommentar #2

Kristian Kahrs

109 innlegg  2168 kommentarer

Moderat islam i Rabita?

Publisert rundt 2 år siden

Dette var som vanlig et meget godt skrevet og meget godt dokumentert innlegg fra Runde. Jeg håper Anfindsen kan komme på banen her for å forklare sine nære bånd til Rabitamoskeen som er en av de aller verste når det gjelder å innføre islamistiske verdier i Norge. Dette skrev jeg også om da jeg skrev kommentaren Moderat islam i Rabita? 11. november i fjor som var en kommentar til et innlegg fra Anfindsen. Denne kommentaren fikk god respons blant VDs lesere, men Anfindsen svarte aldri:

Anfindsen, jeg har ansett deg som en av Norges fremste tenkere, selv om jeg ikke har fulgt deg når jeg ser at du har tatt mer og mer avstand fra evangelisk kristendom. Jeg må imidlertid innrømme at jeg ble skuffet og overrasket da jeg leste intervjuet Den lange veien hjem i Vårt Land. En ting er å ikke tillegge Jesus like mye vekt som du gjorde tidligere, men det er trist at du rett og slett frasier deg treenigheten, og Jesus som vegen, sannheten og livet. Det er trist at du ser ut til å tillegge Koranen større vekt enn Bibelen og at du nå ber vendt mot Mekka.

I intervjuet sier du for eksempel: – Islam har et mer lettfordøyelig syn på hvem Jesus er. De har en noe lavere kristologi, for å bruke et teologisk uttrykk.

Istedet bøyer du deg nå mot Mekka og siterer det første kapittelet i Koranen. Hva skal til for at du tar skrittet fullt ut og fremsier Shahadah?

Og for å komme tilbake til det siterte, er det ikke et paradoks at du argumenterer for såkalt moderat islam samtidig som du pleier nære bånd til Rabita-moskeen? Den som har gjort det grundigste arbeidet når det gjelder å undersøker rundt Rabita-moskeen er Hege Storhaug og Human Rights Service. Når vi vet det var i denne moskeen du vurderte å konvertere til islam, med hvilken troverdighet kan du da hevde at du jobber for å fremme såkalt moderat islam? Hvordan forholder du deg til dokumentasjonen fra HRS om at denne moskeen er et arnested for ekstremisme? 

Svar
Kommentar #3

Per Steinar Runde

200 innlegg  2256 kommentarer

Konkretiser og grunngjev!

Publisert rundt 2 år siden

Både i boka til Anfindsen og i innlegget mitt er det nokså mange åndelege byggverk/ideologiar/religionar det er snakk om, m.a. ulike variantar av både islam og kristendom, sekulær humanisme, konservatisme, "snillisme" etc, kvar med sitt fundament/grunnlag, så kva fundament er det du sjølv siktar til?

Svar
Kommentar #4

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2032 kommentarer

Takk!

Publisert rundt 2 år siden

Takk til Runde for en samvittighetsfull og grundig omtale av min nye bok. Jeg vil sssm følge opp med kommentarer både til ham og andre som har engasjert seg her på denne tråden.

Svar
Kommentar #5

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2032 kommentarer

Rekk ut en hånd til moderate muslimer

Publisert rundt 2 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Anfindsen åtvarar i tillegg mot utopismen til dei som trur vestlege land med raskt minkande eiga befolkning og sviktande økonomi skal kunne redde heile verda. Samtidig skriv han sjølv like etter noko som er omlag like urealistisk:
Om å være realistiske og jordnære

Fordi jeg altså (1) avviser tanken om at vi kan kaste alle muslimer ut av Europa, og (2) fordi jeg mener fundamentalistisk/ekstrem islam utgjør en eksistensiell trussel for vår sivilisasjon, anbefaler jeg at vi gjør følgende to ting.

For det første bør vi gjøre det klart at vi ikke kommer til å godta at fundamentalistisk/ekstrem islam får anledning til å utbre seg i våre land. For det andre bør vi gjøre det klart at moderate muslimer (som ikke er fundamentalister/ekstremister, som derfor er villige til å bli tett integrert i vestlige kultur, inkludert å akseptere våre grunnleggende verdier) er velkomne som fullverdige medlemmer av våre samfunn.

Og dersom moderat islam får anledning til å blomstre i Vesten, da ser jeg det ikke som spesielt urealistisk at dette - i løpet av noen generasjoner - vil få stor påvirkning på utviklingen også i de muslimske kjerneområdene.

Men hva om moderat islam knapt eksisterer i praksis, og moderate muslimer derfor aldri vil kunne bli noen formende kraft i de muslimske miljøene i Vesten (og enda mindre i muslimske land). Ja, da sier det seg selv at situasjonen er alvorlig, for å si det forsiktig.

Men dersom det altså skulle være mer eller mindre umulig å integrere muslimer i Vesten, da er det av aller største betydning at en slik erkjennelse synker inn hos de fleste (og ikke bare dem som mener at de vet dette allerede) så snart som overhode mulig. Vi kommer imidlertid ikke til å få klarhet i akkurat dette med mindre vi gjør det islamkritikeren Daniel Pipes i mange år har anbefalt, og rekker ut en hånd til moderate muslimer, og ser hva det er mulig å få til sammen med dem.

Jeg har ikke lest Hege Storhaugs bok ennå, men jeg har lest en god del om den. Jeg støtter hennes kamp mot fundamentalistisk/ekstram islam, men hennes kulturradikale og relgionsskeptiske posisjon fører til at hun inntar en etter min vurdering altfor avvisende holdning til altfor mange muslimer.

De islam- og innvandringskritiske miljøene i Norge (og resten av Vesten) trenger å få et litt mer nyansert syn på enkelte ting. Min nye bok er skrevet i håp om å bidra til akkruat det. Jeg skjønner at ikke alle som leser Storhaug er interessert i motforestillinger og nyanseringer, men enhver med et visst minstemål av intellektuelle ambisjoner, bør være det. Jeg håper derfor at VD-folket, Document.no-folket, HRS-folket, og mange andre vil lese boken min, og forhåpentlig finne momenter der som kan bidra til at islam- og innvandringsdebatten her i landet blir mer konstruktiv.

Svar
Kommentar #6

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2032 kommentarer

Knapt én av tre rette

Publisert rundt 2 år siden
Kristian Kahrs. Gå til den siterte teksten.
En ting er å ikke tillegge Jesus like mye vekt som du gjorde tidligere, men det er trist at du rett og slett frasier deg treenigheten, og Jesus som vegen, sannheten og livet. Det er trist at du ser ut til å tillegge Koranen større vekt enn Bibelen og at du nå ber vendt mot Mekka.

Skjerpings, Kahrs! Dette er for dårlig, for en som ofte ellers er svært nøye med detaljene:

«det er trist at du rett og slett frasier deg treenigheten». Feil. Her har du tydeligvis ikke fulgt med i timen. Jeg har fortsatt noen ubesvarte spørsmål knyttet til treenighetslæren, og dette er ting jeg fortsetter å jobbe med. «Det er trist at du ser ut til å tillegge Koranen større vekt enn Bibelen». Feil. Hva i all verden har jeg sagt eller skrevet som får deg til å si det? «og at du nå ber vendt mot Mekka». Delvis riktig. Som jeg har sagt i noen intervjuer, ber jeg al-Fatiha hver morgen. Og når jeg gjør det, da velger jeg - i solidaritet med mine muslimske brødre og søstre (men ikke som en teologisk nødvendighet) - å vende meg mot Mekka. Hvorfor skulle jeg ikke vise respekt for muslimsk tradisjon på dette punktet? Og hvorfor skulle jeg evt ikke kunne be den vakre bønnen i al-Fatiha (se Appendiks D i boken min)? Den inneholder formuleringer enhver monoteist burde kunne være komfortabel med. Og når jeg ber Herrens Bønn (Fader vår), eller andre bønner, venner jeg meg vanligvis ikke mot Mekka - det ville etter min mening være unaturlig.

Jeg kommer tilbake til enkelte andre momenter senere.

Svar
Kommentar #7

Audun Wold

5 innlegg  682 kommentarer

Meningen med å vende seg mot Mekka i bønn,

Publisert rundt 2 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Og når jeg gjør det, da velger jeg - i solidaritet med mine muslimske brødre og søstre (men ikke som en teologisk nødvendighet) - å vende meg mot Mekka.

er for muslimer å danne ringer (verden rundt) ut fra Kaba`en.

Det synes for meg å være svært eiendommelig at en kristen føyer seg inn i disse ringene.

Svar
Kommentar #8

Njål Kristiansen

142 innlegg  19167 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Og dersom moderat islam får anledning til å blomstre i Vesten, da ser jeg det ikke som spesielt urealistisk at dette - i løpet av noen generasjoner - vil få stor påvirkning på utviklingen også i de muslimske kjerneområdene.

Jeg er enig med deg i dette. Folket vil antagelig slutte seg til en tankegang bare mer og mer. Prosessen er for så vidt godt i gang. Man må ikke forveksle folket med skribentene på VD. Det står bedre til ute hos allmuen enn på nettet. 

Svar
Kommentar #9

Robin Tande

14 innlegg  3492 kommentarer

Jeg forstår ikke Njål

Publisert rundt 2 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Folket vil antagelig slutte seg til en tankegang bare mer og mer. Prosessen er for så vidt godt i gang.

Hvilken tankegang snakker du om?

Svar
Kommentar #10

Robin Tande

14 innlegg  3492 kommentarer

Og jeg hadde håpet

Publisert rundt 2 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg håper derfor at VD-folket, Document.no-folket, HRS-folket, og mange andre vil lese boken min, og forhåpentlig finne momenter der som kan bidra til at islam- og innvandringsdebatten her i landet blir mer konstruktiv.

at mitt innlegg  nettopp - Hva vi kan og bør diskutere når det gjelder islam..- ville bli kommentert av de mer muslimkjære debattanter, og bidra til at denne debatten her på Vd ble mer konstruktiv. Jeg hadde funnet noe konkret om hva en moderat og antatt velintegrert muslim tror; og mener om lov og rett i et fullbrakt islamsk samfunn. Men den gang ei. Man ble stum.

Svar
Kommentar #11

Njål Kristiansen

142 innlegg  19167 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Hvilken tankegang snakker du om?

At folk flest forstår at islam til hverdags ikke er farligere enn andre fenomener i samfunnet. Folk vil vite å skille de ekstreme fra de normale og akseptere de sistnevnte. Vi gjør det for så vidt allerede. 

Svar
Kommentar #12

Njål Kristiansen

142 innlegg  19167 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Jeg hadde funnet noe konkret om hva en moderat og antatt velintegrert muslim tror; og mener om lov og rett i et fullbrakt islamsk samfunn.

Jeg er ingen skriftlærd mht islam, men som jeg har svart deg et par ganger tidligere kan du diskutere hva du vil mht alle religioner. Hvis du ønsker det anderledes bør du vel heller legge frem et spesielt skriftstykke til debatt. 

Koranen er ikke særlig interessant lesning tror jeg. Jeg har bladd litt og lett, men finner ikke den helt store interessen. Det jeg vet om islam har jeg fra litteraturen om mennesker som bor i islamske land eller som praktiserer andre steder, og en del observasjoner fra hverdagslivet gjennom samarbeide med kolleger. Mitt fokus er helst det enkelte mennesket og ikke så mye muslimer og islam som helhet. 

Svar
Kommentar #13

Per Steinar Runde

200 innlegg  2256 kommentarer

Moderators ingress og overskrift

Publisert rundt 2 år siden

Moderator har valt ut ei setning i sjølve innlegget og sett ho inn som ny ingress over den som eg hadde skrive. Men denne nye er ikkje dekkjande for hovudinnhaldet i bokomtalen. Spesielt blir det gale når moderator lagar ei ny overskrift, "Anfindsen på grensa til kapitulasjon", som er sterkt spissa og personretta. Eg skreiv at hans strategi i kampen mot ekstrem islam inneber ei frontforkorting, på grensa til kapitulasjon. Det er ikkje heilt det same. Først og fremst var det tilrådinga hans i kapittel fem, "Veien videre", eg då sikta til.

Hovudpoenget for meg, som eg ville understreke i innleiinga, var at fundamentalisme er eit fleirtydig omgrep og ikkje nødvendigvis noko negativt. Det som er bygt på eit fundament som held, fordi det er sant og rett, er tvert om godt og prisverdig. Det meiner eg stemmer for kristen tru.

Men eg meiner dette også stemmer for ein restriktiv innvandringspolitikk. Historia og notida har talrike eksempel på at det er vanskeleg å få vidt forskjellige etniske, kulturelle og religiøse grupper til å skape gode fellesskap, ja, fellesskap i det heile. Multikulturalismen byggjer såleis på ein utopi som knapt har late seg realisere nokon stad der vanlege folk har fått bestemme. Berre når undertrykkinga er så sterk at folk bøyer nakken i frykt, går det for ei tid. Ein politikk som ikkje tek omsyn til slike historiske røynsler og ikkje har eit sant og realistisk menneskesyn, vil kunne få katastrofale følgjer og kan difor ikkje kallast god, sjølv om dei som vil setje han ut i livet har aldri så bra intensjonar.

Svar
Kommentar #14

Johannes Morken

405 innlegg  908 kommentarer

Overskrifta

Publisert rundt 2 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Men denne nye er ikkje dekkjande for hovudinnhaldet i bokomtalen.

i innlegget er den same som før, men på førstesida ligg denne varianten no: «Anfindsens strategi i kampen mot ekstrem islam på grensa til kapitulasjon».

Svar
Kommentar #15

Robin Tande

14 innlegg  3492 kommentarer

Sov i ro og god natt?

Publisert rundt 2 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er ingen skriftlærd mht islam, men som jeg har svart deg et par ganger tidligere kan du diskutere hva du vil mht alle religioner. Hvis du ønsker det anderledes bør du vel heller legge frem et spesielt skriftstykke til debatt.

Koranen er ikke særlig interessant lesning tror jeg.

Takk for svar.

Det ser ikke ut som du har forstått innlegget mitt. Det er jo nettopp det jeg mener vi ikke bør gjøre, gi oss til å studere og tolke denne religionen. Det får bli muslimenes egen sak. Det er hva de sier de tror og står for, vi må forholde oss til. Derfor må de moderate fortelle oss hva deres forståelse og tro er. Dett har altså Summer Ejaz som jeg viser til gjort.

Så tillater jeg meg å spørre om ikke han er en slik moderat muslim? Hvis ikke bør noen moderate melde seg på og fortelle hva de tror og mener. Dernest spør jeg slike som deg om ikke den troen og den meningen Ejaz står for vil være problematisk i fremtiden; med en fortsettelse av det vi opplever i dag; en økende slik befolkning blant oss, med økonomisk og ideologiskstøtte og påvirkning fra den islamske verden?

Svaret fra dere ser ut til å være: Sov i ro og god natt!

Svar
Kommentar #16

Njål Kristiansen

142 innlegg  19167 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Svaret fra dere ser ut til å være: Sov i ro og god natt!

Nei, langt i fra. Det engasjerer bare ikke. Beklager. 

Svar
Kommentar #17

Rune Holt

9 innlegg  10637 kommentarer

Nettopp.

Publisert rundt 2 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Nei, langt i fra. Det engasjerer bare ikke. Beklager.

Vi har skjønt det for lenge siden at islamdebatter bør motarbeides og dysses ned med flere midler.

Noen såkalte eksperter setter merkelapper på de som tør å krititisere som: islamofobe,paranoide noksagter.

Andre snakker om skriking og skråling ...og forsøker å spille likegyldige og uinteresserte slik som Kristiansen...

Men jeg tror det vil tvinge seg fram enten NK liker det eller ikke.

 

Svar
Kommentar #18

Njål Kristiansen

142 innlegg  19167 kommentarer

Herrefred for et vås

Publisert rundt 2 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Vi har skjønt det for lenge siden at islamdebatter bør motarbeides og dysses ned med flere midler.

Noen såkalte eksperter setter merkelapper på de som tør å krititisere som: islamofobe,paranoide noksagter.

Andre snakker om skriking og skråling ...og forsøker å spille likegyldige og uinteresserte slik som Kristiansen...

Men jeg tror det vil tvinge seg fram enten NK liker det eller ikke.


Har du aldri noe av betydning å komme med?

Svar
Kommentar #19

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

"Moderate muslimer og halalhippier"

Publisert rundt 2 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Nei, langt i fra. Det engasjerer bare ikke. Beklager

Det engasjerer svært mange, Kristiansen.  Robin Tande har en klok vinkling til denne debatten, og hans spørsmål synes  så langt svært ubehagelige for både moderate muslimer ( om de finnes ) og halalhippier. Husk at det svenske SD nå er Sveriges største parti, der denne debatten er undertrykket og samfunnet er i ferd med å gå i oppløsing. Politiet orker ikke mere.

Ellers bør vi slutte med å bruke  uttrykket "moderate muslimer".   De aller fleste på våre kanter er muslimer og lever stort sett etter boka. Mange sluntrer kansje unna en bønn i ny og ne.  Robin Tande må vente lenge på svar.

Så finnes det en del fanatiske villmenn som kaller seg muslimer, også her i landet. 

Svar
Kommentar #20

Oddbjørn Johannessen

156 innlegg  12848 kommentarer

Typisk Nisi-kommentar

Publisert rundt 2 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Det engasjerer svært mange, Kristiansen. Robin Tande har en klok vinkling til denne debatten, og hans spørsmål synes så langt svært ubehagelige for både moderate muslimer ( om de finnes ) og halalhippier. Husk at det svenske SD nå er Sveriges største parti, der denne debatten er undertrykket og samfunnet er i ferd med å gå i oppløsing. Politiet orker ikke mere.

Ellers bør vi slutte med å bruke uttrykket "moderate muslimer". De aller fleste på våre kanter er muslimer og lever stort sett etter boka. Mange sluntrer kansje unna en bønn i ny og ne. Robin Tande må vente lenge på svar.

Så finnes det en del fanatiske villmenn som kaller seg muslimer, også her i landet.

Du slenger rundt deg med hjemmesnekrede, negative merkelapper - og har for øvrig lite å komme med bortsett fra grove generaliseringer.

Noen eksempler:

- "Halalhippier" (Hva er det, og hvem er de?).

- "Samfunnet er i ferd med å gå i oppløsning" (Javel?  Hvor og hvordan?).

- "Moderate muslimer finnes ikke" (ubegrunnet påstand).

- "Fanatiske villmenn" (Ja, de finnes - men du får det til å virke som om det kryr av dem her i landet)

Svar
Kommentar #21

Rune Holt

9 innlegg  10637 kommentarer

Nei,ikke for deg.

Publisert rundt 2 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Har du aldri noe av betydning å komme med?

Det jeg skriver vil aldri kunne bli godtatt som bra nok for deg uansett.

For å ta fram det Nisi er inne på,så er det et faktum at det såkalte moderate islam vil bli mer og mer sjeldent jo flere muslimer et land får.

Vi ser det helt klart i Sverige..vårt naboland.

Johannesen ser ikke problemene i Sverige,men klamrer seg til det "moderate" innslaget av muslimer. 

Svar
Kommentar #22

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2032 kommentarer

Sharia og hudud-straffer

Publisert rundt 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
at mitt innlegg nettopp - Hva vi kan og bør diskutere når det gjelder islam..- ville bli kommentert av de mer muslimkjære debattanter, og bidra til at denne debatten her på Vd ble mer konstruktiv. Jeg hadde funnet noe konkret om hva en moderat og antatt velintegrert muslim tror; og mener om lov og rett i et fullbrakt islamsk samfunn. Men den gang ei. Man ble stum.

Tande tar opp viktige problemstillinger her. Jeg burde kanskje ha følt meg kallet til å kommentere dette på et tidligere tidspunkt, men bedre sent enn aldri.

Jeg skrev nylig en kommentar i en annen VD-tråd, der jeg, basert på et lengre sitat fra en ledende ekspert innen dette med moderat islam, argumenterer for at bildet på dette området er sammensatt. Interesserte anbefales å lese:

http://www.verdidebatt.no/debatt/post11624959.zrm

Svar
Kommentar #23

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2032 kommentarer

Moderat og fundamentalistisk islam i Rabita-moskéen

Publisert rundt 2 år siden
Kristian Kahrs. Gå til den siterte teksten.
Og for å komme tilbake til det siterte, er det ikke et paradoks at du argumenterer for såkalt moderat islam samtidig som du pleier nære bånd til Rabita-moskeen? Den som har gjort det grundigste arbeidet når det gjelder å undersøker rundt Rabita-moskeen er Hege Storhaug og Human Rights Service. Når vi vet det var i denne moskeen du vurderte å konvertere til islam, med hvilken troverdighet kan du da hevde at du jobber for å fremme såkalt moderat islam? Hvordan forholder du deg til dokumentasjonen fra HRS om at denne moskeen er et arnested for ekstremisme?

For noen uker siden tok jeg opp med Basim Ghozlan (forstander i Rabita) påstandene om at det finnes fundamentalistiske/ekstremistiske tendenser i moskéen hans. Han sa seg umiddelbart enig i at dette er et høyst reelt problem, og fortalte dessuten at det er en del medlemmer i menigheten som nekter å hilse på ham, fordi de anser ham for å være for liberal, og en som med sine moderate standpunkter fører muslimer på avveier. Jeg spurte om jeg kunne få tillatelse til å sitere ham på dette, hvilket han straks ga meg.

Jeg tror med andre ord at Rabita-moskéen er et eksempel på det både jeg mange andre har påpekt i norsk offentlighet en rekke ganger, nemlig at det pågår en kamp mellom moderate og fundamentalistiske/ekstremistiske krefter internt i de muslimske miljøene.

Så vil noen helt sikkert fortelle meg at Ghozlan aldeles ikke er noen moderat muslim, siden han mener ditt eller har uttalt datt. Vel, det blir en litt annen diskusjon. Jeg er slett ikke alltid enig med Ghozlan, og jeg reagerer noen ganger på uttalelsene hans. Det forhindrer ikke at jeg har fått stor respekt for ham (når ble enighet et nødvendig kriterium for vennskap og respekt?).

Og nettopp fordi jeg vurderer trusselen fra ekstrem islam som så ekstremt alvorlig, ønsker jeg å støtte Ghozlan og andre som arbeider for endringer fra innsiden av de muslimske miljøene. Hva Ghozlan måtte mene om den ene eller andre aktuelle problemstillingen blir i den sammenheng en pølse i slaktetiden.

Til slutt en liten merknad for ordens skyld: Jeg har strengt tatt ikke noe forhold til Rabita som sådann. Jeg har deltatt på en rekke seminarer der, og har hatt gleden av å treffe mange hyggelig muslimer i den forbindelse. Noen få av disse har jeg blitt kjent med. Jeg forholder meg til enkeltpersoner (f.eks. Basim Ghozlan, Lena Larsen og Abdul Aziz Ahmed, som alle sammen formodentlig blir betraktet som liberale svikere av enkelte andre muslimer), ikke til Rabita som organisasjon.

Svar
Kommentar #24

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Fantast i særklasse.

Publisert rundt 2 år siden

Anfindsen kommer til å gå inn i moderne Norgeshistorie som en fantast i særklasse som attpåtil "debatterer" i ukevis med norskinger som åpent bekjenner at de ikke har lest Koranen eller kjenner til islamske skrifter.

 Anfindsen ser det for seg at moderat islam vil blomstre i Vesten og vil ha stor påvirkning også i de muslimske kjerneområdene.

 Europol oppretter en egen avdeling for krig mot Jihad-terrorisme inni Europa. Frankrike forlenger unntakstilstanden i landet (Bataclanmassakren) til to år framover. Manuel Valls sier at nå står terroristisk islam bare to timer fra de europeiske hovedstadene. Forfatningsmyndigheten i Tyskland sier at i Berlin befinner det seg nå 680 gewaltbereite  jihadister-salafister,noe som er en eksplosiv økning.(Berliner Morgenpost)

  Skal du aldri blande elementer fra virkeligheten inn i disse prognosene dine,Anfindsen? Eller skal det fortsette å være ren science fiction i samarbeid med verdidebatts Islam-eksperter som aldri har bladd verken i Koranen eller vet hvem Sayyed Qutub er?

Svar
Kommentar #25

Knut Nygaard

487 innlegg  6957 kommentarer

Tja??

Publisert rundt 2 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Hva Ghozlan måtte mene om den ene eller andre aktuelle problemstillingen blir i den sammenheng en pølse i slaktetiden.

Verdens raskeste ... hmmm... religion ... eller samfunnsregulerende .. eller samfunnserobrende ... ideologi?  Iallefall er det liten enighet om hva som er islam og derfor og stor uenighet om hvem som er muslim eller ikke - en liten munter snutt på et alvorlig tema.

https://www.youtube.com/watch?v=RJAL6xgViqg

Svar
Kommentar #26

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Stikk fingeren i jorden alle!

Publisert rundt 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Sov i ro og god natt!

Godt sagt.

Det er viktig nå å stikke fingeren i jorden og få det overstått. Det er alt for mange her på VD som ikke har gjort det.

Ja det kan være ubehagelig som "limericken" viser: http://www.lekendelett.net/a-stikke-fingeren-i-jorden/

Synes denne var litt grei. 

Svar
Kommentar #27

Knut Nygaard

487 innlegg  6957 kommentarer

Det er nok mang en halalhippi innom VD

Publisert rundt 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
"Halalhippier" (Hva er det, og hvem er de?).

og sannelig tror jeg ikke OJ detter inn i de definisjoner Naser Khader tilla benevnelsen i bokform for 15 år siden. 

Det gavner reelt ikke flygtninge og indvandrere at gøres til ofre – eller at halalhippier råber ’racist’ efter alle, der påpeger problemer med integrationen

Retfærd & Velfærd
I min nye bog Khader.dk har jeg introduceret begrebet »halalhippier«, som medierne har taget til sig med begejstring. Jeg ved godt, at jeg nemt kommer til at generalisere og sætte folk i bås ved at introducere begrebet, men for at få pointen frem kunne jeg ikke lade være. Det må man godt kritisere mig for. Jeg ønsker dog at slå fast: Halalhippier er ikke folk, der forsvarer flygtninge og indvandreres rettigheder. For det er jo ikke et problem. Heldigvis er halalhippierne ikke så mange, men centralt placeret som opinionsdannere og har derfor tyranniseret debatten. Jeg har fået flere breve i den seneste måned, som er underskrevet »eks-halalhippie« – men det er almindelige mennesker.
Halalhippier er folk, der forsvarer flygtninge og indvandreres ret til at gøre hvad som helst, som ha-lalhippier aldrig ville tolerere hos danskere. Det er de færreste danskere, som går ind for et undertrykkende kvindesyn, korporlig afstraffelse af børn, omskæring af piger m.m. – men jeg kender til eksempler på, at halalhippier har accepteret disse kritisable holdninger og handlinger, fordi »det jo er deres kultur«. De mener, alt bør være lige – og derved bliver det ligegyldigt. Ved denne misforståede tolerance pakker de folk med flygtninge/indvandrerbaggrund ind i vat – og behandler dem derved som børn, eller værre: som umyndige personer, der ikke har mulighed for at tage ansvar for eget liv.
Halalhippier er folk, der siger til mig »lad være med at snakke om de negative ting ved flygtninge/indvandrere. Koncentrer dig om at fremhæve jeres gode fami-liesammenhold«, fordi de ikke ønsker, at sandheden skal belyses, fordi sandheden er broget.
Halalhippier er folk, der påstår, at de ser i alle regnbuens farver, men hvis verden sandsynligvis er sort/hvid, når de kommer til stykket, fordi de gerne vil fastholde flygtninge/indvandrere i rollen som ofre og nogle, der skal hjælpes. Eller som kalder folk for alibiindvandrere eller kokosnødder, når de ikke har den holdning, der er god tone for en indvandrer. Dermed kobler de holdninger til etnicitet – og det er jo forfejlet. De fastholder faktisk, mod bedre vidende, ’dem’/ ’os’-opdelingen. Efter deres begreber må en dansker med flygtninge/ indvandrerbaggrund slet ikke sætte spørgsmål ved de danske goder.

Halalhippier er også dem, der udviser umådelig arrogance over for de fremmedreserverede, bekymrede mennesker – især over for Pia Kjærsgaard. Arrogancen kommer til udtryk, når de bruger Pia Kjærsgaards navn som et hold- kæft-bolsche. Ingen har lyst til at blive sammenlignet med hende, og dermed stopper debatten.
Desuden ser man nogle halalhippier sammenligne Danmark med sydafrikanske apartheid-tilstande, hvorved de både overdriver og forvansker billeder ud over, at de bekræfter og fastholder flygtninge/ indvandrere i, at de er udgrænsede og diskriminerede. Den selvopfattelse har folk med flygtninge/ indvandrerbaggrund ikke brug for!
Man må kæmpe mod den reelle diskrimination, når man møder den, men ikke forvrænge billedet af realiteterne. Der er en del, der bliver afvist på grund af deres baggrund. Det skal vi have ændret, og det skal vi fordømme. Men det sker heldigvis ikke for alle.
Halalhippiernes dagsorden må være at de ikke ønsker at realiteterne kommer på banen. Ellers kan jeg ikke forestille mig, hvorfor de fremturer. Debatten om flygtninge og indvandrere har længe været præget af, at halalhippier råber ’racist’ efter enhver, der påpeger problemer i forbindelse med integration af flygtninge og indvandrere. Hvad enten problemerne var reelle eller ej. Det er nødvendigt, at vi går på to ben i debatten og forholder os til både ulemper og fordele ved integrationen, til problemer og løsninger, til rettigheder og pligter m.v. Og det kan være ret svært, hvis de bekymrede får kylet et ’racist’ i hovedet hver gang, de nævner et problem. Ligesom det kan være ret svært, hvis de tolerante altid skal reagere på ’smid dem ud af landet’, hver gang den yderste højrefløj har udtalt sig.

http://www.information.dk/63522

Svar
Kommentar #28

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5346 kommentarer

Et dikt, som ligner en Limerick

Publisert rundt 2 år siden

En mann som kom i fra Heggedal

Fant ut at moralen var stygg-skral

Han grunnet og tenkte

Og det hele endte

At innvandringen ble helt fatal

Han prøvde å komme med fakta

For det så ble han helt slakta

Han prøvde Islam

Men ble ikke Imam

Ble bare som dumming bertrakta

Svar
Kommentar #29

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Halalhippi og Fleskemuslim

Publisert rundt 2 år siden

"Halalhippie" er en betegnelse jeg stjal i fra den danske insider  Ahmad Mamoud,  forfatter og maskinist,- fra en kronikk i Berlingske der han tar et oppgjør med egen patriarkalske, kvinneundertrykkende æreskultur og uttrykker sin dype forakt ovenfor  forståelsesfulle mennesker av dansk opprinnelse. Tilsvarende kan  en trolig betegne en muslim som uttrykkker  forståelse for vestlige vaner for Fleskemuslim ;-))

Det svenske samfunnet i oppløsningDet svenske Migrationsverket har vedtatt å plassere til sammen 1100 asylsøkere i lokalsamfunnet Filipstad, skriver SvT. Nå slår kommunalrådet ved Socialdemokraten Per Gruvberger alarm: belastningen er for stor til at de klarer å opprettholde sentrale samfunnstjenester.  Det gjelder ikke bare Filipstad, du må gå til Fria Tider for å få ubehagelige nyheter fra broderlandet

Moderate Muslimer  Jeg tror en skikkelig muslim vil betakke seg for å bli kalt moderat. Det vil jo si det samme som at vedkommende tar avstand fra Koranen. Med et skråblikk vestover til Robin Tande, Johannessen, spør en av dem om vedkommende tar avstand til Koranen, og hvilke vers  "hen"  avviser. Muslimer er muslimer,   villmenn og idioter med halvmånen som symbol er for tiden godt synlige, men jeg tror ikke grensen er skarpt definert. Dessverre.

Ellers forstår jeg at heller ikke Johannessen er ihuga på å gi seg inn i svar på spørsmålene som Tande stiller.  Som han, Tande betenker etter å ha møtt en moderat muslim.

Svar
Kommentar #30

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Dette har ikke Ole Jørgen Anfindsen fortjent. Han har dessverre godt en blindveg som ikke fører frem. Han skal ha ros for at han snudde og holdt seg til Bibelens ord.

Vi får håpe at han finner vegen tilbake!

Svar
Kommentar #31

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5346 kommentarer

Du går deg vill Pedersen!

Publisert rundt 2 år siden
Georg Bye-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Vi får håpe at han finner vegen tilbake!

Hvorfor skal han finne veien tilbake? Han er jo en kristen!

Jeg kom bare med en betraktning utenfra og den var ikke negativ mot Anfindsen!

Svar
Kommentar #32

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

No offensive

Publisert rundt 2 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor skal han finne veien tilbake?

Du mener vel ikke at han er på riktig veg når han hver morgen vender seg mot Mekka og ber for, hvem vet? Nei dette må han selv finne ut av.

Eneste jeg vet er at det ikke er den rette vegen.

Svar
Kommentar #33

Robin Tande

14 innlegg  3492 kommentarer

Takk for henvisning, men men..

Publisert rundt 2 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg skrev nylig en kommentar i en annen VD-tråd, der jeg, basert på et lengre sitat fra en ledende ekspert innen dette med moderat islam, argumenterer for at bildet på dette området er sammensatt. Interesserte anbefales å lese:

"El Fadl drøfter dette med sharia og hudud-straffer, og understreker at det finnes ulike holdninger blant moderate muslimer. For sammenhengens skyld tar jeg også med noe av det El Fadl skriver om puritanernes (dvs fundamentalistenes/ekstremistenes) holdning til disse tingene."

Et utsnitt av Fadl sitatet

"For instance, in order to prove a case of fornication, which is punished by one hundred lashes, four witnesses must be able to testify that they saw the penis fully inserted in the vagina. This is already a demanding evidentiary standard, but what makes it even more demanding is that if some of the four witnesses testify they saw the full insertion while one or more witnesses testify they did not see the full insertion those who claimed to have seen the full act (the former group) are punished for slander. Thus, if anyone comes forward with an allegation that is not substantiated by others, he/she does so at his/her own risk. Naturally, this acts as a deterrent against making unsubstantiated accusations of sexual misconduct. In any case, according to this approach, people are free to get rid of the hudud laws by voting for a non-Islamic government but an Islamic government, if elected, must apply the hudud laws."

Kan vi gi oss til å ha en mening om dette primitive  - for er det ikke hva det er i vår kultør og våre øyne? Men det er godt egnet til å underbygge det jeg skrev i mitt innlegg:

Jeg har flere ganger hevdet at tolkingen av Koranen får vi overlate til muslimene selv. For oss blir det nødvendig å forholde oss til det de etterlever og står fram med. Våre muslimer virker for det meste å være fredelige, men klare svar når det gjelder kvinner, homofile, de ikke troende og sharia, har det vært vanskelig å få dem på banen med. Dette er imidlertid hva som er nødvendig dersom det skal bli noe givende dialog om integrering og sameksistens.

Jeg sendte for et par uker siden et innlegg til Aftenbladet, som de ikke tok inn:

Ekstrem islam og våre muslimer

Vi gyser når vi hører om ekstremister som ønsker å innføre straffemetoder som steining av utro kvinner, dødsdom for homofili etc., og trøster oss med at dette ikke er tankegods som deles av alle muslimer – bare av de helt ekstreme.

Eller er det slik? Jeg har vært på flere møter i Kirkelig dialogsenter og har i den forbindelse møtt høyre politikeren Summer Ejaz. Han er   muslimenes representant i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og er medlem av innvandringsrådet.

Han framstår som en godt integrert og meget sympatisk mann, og jeg ble derfor veldig forskrekket da jeg leste intervjuet med ham i Stavanger Aftenblad den 11.12.2015. Der gjorde han utførlig rede for sin tro, og han ville ikke avvise sharialovene selv om disse lovene for eksempel foreskriver steining for utroskap. På spørsmål om hvorfor han har markert seg som en klar motstander av homofiles rettigheter, svarer han at han ikke kan gi seg til å tolke det som står i Koranen og velge bort det ene eller det andre.

Når Ejaz, som jeg har fått et meget godt inntrykk av, kan ha slike meninger, stiller jeg spørsmål ved nytten av dialog som et middel til bekjempelse av ekstremisme. Jeg mener nemlig at tilslutning til steining som straffemetode er et godt eksempel på hva vi regner som ekstremisme i vårt humaniserte samfunn.

At en tilsynelatende godt integrert muslim har slike meninger, er én ting. Han vil neppe gjøre noen fortred, men hva med dårlig integrert  og sosialt mistilpasset ungdom? Hvis slike holdninger framstilles som «mainstream islam», vil ikke veien da bli kort til den enda mer ekstreme islamtolkningen? Hvordan skal vi forholde oss til dette?
Jeg berømmer Ejaz for hans ærlighet og for å legge kortene på bordet, og nå håper jeg han vil bidra til å belyse disse sidene ved sin tro bedre. Kirkens dialogsenter og STL i Stavanger inviterer nemlig til seminar om kampen mot ekstremisme 23. januar. Jeg håper riktig mange vil komme.

Fikk dessverre ikke dratt på det seminaret, og har heller ikke sett noe referat fra det ennå. Men jeg kan fortelle at samme dialogsenter hadde møte 21. januar der Human-Etisk Forbund stod for tur til å fortelle om sitt livssyn. Verken representanten Ejaz eller noen andre muslimer viste seg. Det må en vel kunne tro henger sammen med hva en innleid muslim sa på et åpent møte her for noen år siden : Ateister kan vi ikke ha noe som helst å gjøre med: Så der står jeg, i mitt gode forsøk på å få dialog.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Dommedag og benektelse
4 minutter siden / 729 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
16 minutter siden / 1714 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 1714 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 1714 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 1714 visninger
Lukas F. Olsnes-Lea kommenterte på
Når politikeren møter filosofen
rundt 2 timer siden / 185 visninger
Lukas F. Olsnes-Lea kommenterte på
Bevissthet om døden
rundt 2 timer siden / 380 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 1714 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 1714 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Dommedag og benektelse
rundt 2 timer siden / 729 visninger
Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Tro uten fyrverkeri
rundt 3 timer siden / 816 visninger
Les flere