Gjøsund slår inn åpne dører

Alf Gjøsund fortsetter med å slå inn åpne dører i sin nye artikkel «Magazinets aksjonisme» (Vårt Land 25. januar). Jeg bekjenner gjerne - med eller uten mikrofilmbevis - at jeg har vært og fortsatt er islamkritisk. Det kan da umulig være noen overraskelse.

[ LES OGSÅ MITT FØRSTE SVAR TIL GJØSUND: Gjøsunds mikrofilm ]

[ LES OGSÅ GJØSUNDS KOMMENTAR: Selbekks ytringsfrihet ]

Men nettopp fordi jeg har sterke meninger om islam, finner jeg det spesielt viktig å være villig til å lytte til andres meninger. Derfor tok jeg for en tid siden initiativet til å engasjere tidligere leder i Islamsk Råd, Shoaib Sultan, som spaltist i Dagen. Kanskje hadde det vært en idé for Vårt Land også å ha en muslimsk spaltist? Selv om jeg må opplyse om at det hittil for min del har kostet 100-150.000 kroner i tapte abonnementsinntekter på grunn av oppsigelser. Men på den annen side, hvem har sagt at ytringsfrihet er gratis?

Ikke støte. Ellers er det overraskende at Gjøsund kan lese den korte presiseringen jeg sendte til Vårt Land etter avisens store oppslag i fjor «Selbekk angrer dypt» som at jeg «langt på vei tilbakekaller angeren». Det gjør jeg da ikke. Men i et for øvrig helt utmerket intervju var det viktig for meg å ikke la det henge igjen et inntrykk at jeg har hatt en «større vilje til å støte muslimer framfor kristne», som det het i artikkelen.

Min trykking av potensielt provoserende karikaturer - enten innholdet har vært utfordrende for jøder, kristne eller muslimer - har ikke skjedd for å støte noen. Det har vært snakk om journalistisk dokumentasjon, ikke provokasjon. Eller som Pressens Faglige Utvalg konkluderte i sin behandling av vår trykking av Muhammed-karikaturene: «Utvalget merker seg for øvrig at publiseringen av tegningene inngår i et saklig oppslag om forholdet mellom ytringsfrihet og islam, og at presentasjonen heller ikke har noen provoserende form.»

Kontekst. Hele dette opprinnelige Magazinet-oppslaget med Muhammed-tegningene er for øvrig trykket i min nye bok «Fryktens makt». Der kan alle lese og vurdere den redaksjonelle konteksten som PFU og Gjøsund tydeligvis har forskjellig oppfatning om.

Jeg har vært åpen om at jeg ikke alltid har gjort alt rett på ytringsfrihetsområdet, helt uavhengig av Gjøsunds besøk på Nasjonalbiblioteket. Men Bondevik og Støre har aldri innrømmet noen feil i denne saken.

Noen av oss mener at spesielt Støres handlemåte under karikatur-striden ikke bør glemmes. Til tross for velvillig bistand i så måte fra Alf Gjøsund.