Avsporende om seksuelle overgrep etter Køln

Berit Aalborg skriver i Vårt Land om seksuell trakassering i sammenheng med overgrepssaken i Køln. Hun tar utgangspunkt i russe-sanger og twitter-kampanjen #JegHarOpplevd, som eksempel på at seksuell trakassering også er utbredt i Norge.

At seksuelle- overgrep og trakassering er et problem også i vår kultur, som i alle samfunn, er ingen nyhet, og intensjonene til Ålborg er sikkert de beste, likevel fungerer teksten relativiserende og avsporende i forhold til overgrepene på nyttårsaften.

Aalborg hevder at «ytterste høyre, som aldri har stått i front for å kreve likestilling, nærmest har fått en feministisk oppvåkning.» Med dette stempler Aalborg sine meningsmotstandere til "ytterste høyre", noe som kan sies å være en klassisk hersketeknikk.

Likestilling har vært offisiell norsk politikk i snart 40 år, og abortloven kan sies å være feminismens politiske og ideologiske gjennombrudd i vårt samfunn. Likestilling er omfavnet som en sentral norsk verdi av alle politiske partier, og det er svært få mennesker i vårt samfunn som er mot likestilling mellom kvinner og menn, bortsett fra i marginaliserte religiøse miljøer og minoritetsgrupperinger.

Aalborg understreker selvsagt det alvorlige i hendelsene som skjedde i Køln og andre steder på nyttårsaften, og hun holder frem viktigheten av voldtektsforebyggende tiltak rettet mot asylsøkere, men hun nøyer seg ikke med det, for«selv om vi er stolte av norske verdier, er denne typen kvinnediskriminerende holdninger og handlinger ikke noe nytt i vår kultur.»

Få vil forsvare russens flørting med pornokulturen gjennom pubertale og banale russesanger. Problemet er derimot at Aalborg holder sammen ting som må skilles, det er en stor forskjell på banale russesanger og seksuelle overgrep. Grenseoverskridende utprøvning med rus og sex er en del av russekulturen, som dessverre fører til overgrep. Men dette er ikke et godt eksempel på norsk kultur, og det er heller ikke et eksempel på en voldtektskultur.

#JegHarOpplevd avdekket at mange kvinner opplever uønsket seksuell oppmerksomhet, men kampanjen var også preget av meta-debatt, og igjen må det skilles mellom fysiske overgrep og det som best kan karakteriseres som ufine holdninger og kommentarer fra menn.

Aalborg gjør en tvilsom statistisk øvelse når hun ganger antallet rapporterte voldtekter iløpet av den mest aktive russehelgen (4. stk.) med 10, fordi mange overgrep ikke anmeldes. La oss si at 40 russ ble utsatt for seksuelle overgrep denne helgen, det er selvsagt alvorlig i seg selv, likevel har jeg problemer med å forstå sammenstillingen med overgrepene i Køln. Hvis vi benytter oss av samme statistiske metode, og ganger anmeldelsene i Køln med 10, så vil vi få et tall på mellom 5000- 6000 overgrep på en enkelt kveld i en tysk by.

Jeg går gjerne sammen med Aalborg i tog mot det undertrykkende patriarkatet i muslimske land og i f.eks. India der vi virkelig kan snakke om en voldtektskultur, der seksuelle overgrep og æresdrap er utbredt. Men å bruke russekulturen som eksempel på det samme i Norge, er rett og slett fordummende, og det bidrar til å forsterke bildet av medias unnfallenhet i denne saken.

Flere feminister har fått opp øynene for at overgrepene på nyttårsaften representerer noe særegent og nytt. Hege Ulstein beskriver i Dagsavisen overgrepene som en ny form for terrorisme, og den svenske feministen Ann Heberlein skriver i etterkant av Køln: ”Jag är bestört över den flodvåg av texter som nu massproduceras av Sveriges mest profilerade feminister i akt och mening att relativisera sexuella övergrepp på kvinnor och ursäkta en vidrig syn på kvinnan, hennes kropp och hennes sexualitet som hör hemma i ett annat årtusende.»

90% av Egyptiske kvinner sier at de har opplevd ulike former for seksuell trakassering, og da snakker vi nok om noe annet enn en sleivete kommentar på byen. Til tross for dette, holder Aalborg fast på det feministiske narrativet, at seksuell trakassering av kvinner dreier seg om menns holdninger generelt, og at det ikke handler om religion og særegne kulturelle forhold. Dermed relativiseres overgrepene i Køln og andre steder, for å generalisere om menn er selvsagt bedre enn å generalisere om muslimer og asylsøkere.