Verdidebatt

Glupende ulver

Apostelen Paulus var et lysende eksempel på sann etterfølgelse av Kristus. Når vi ser Paulus sitt eksempel, så ser vi et eksempel i Kristi etterfølgelse. Av Paulus liv stråler Kristi eksempel frem som hos få andre.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi kan med trygghet og frimodighet lese og ta til oss alt det Paulus har skrevet.

Når vi leser Paulus sine skrifter og sammenholder de med gamle testamentets skrifter, så opplyses vi. Vi læres og formanes straks av den Hellige Ånd, som sier: «Dette er veien, vandre på den!»

Når Paulus etter endt apostolisk gjerning skulle forlate de eldste i Efesus for siste gang, så snøftet han i tiden, at det ville dukke opp glupende ulver blant de eldste. De ville snike seg inn i flokken utenfra, og de ville oppstå midt i blant dem.

Vi skjønner hvor tvingende nødvendig det var for Paulus å få sagt disse advarende og opplysende ord til menigheten før han reiste for godt og aldri mer skulle se dem igjen her på jorden.

«Og nå se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hva som skal møte meg der,men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for meg og sier at bånd og trengsler venter meg.Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.

Og nå, se, jeg vet at dere aldri mere skal se mitt åsyn, alle dere som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.Derfor vidner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod;for jeg holdt ikke noe tilbake, men forkynte dere hele Guds råd.

Så gi da akt på dere selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte dere til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod! Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt dere, som ikke skåner hjorden;ja, blandt dere selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter seg.Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt opp, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.

Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av noen;dere vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med meg, det har disse hender arbeidet for.I alle deler viste jeg dere at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.

Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skullw se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skipet. Ap.gj. 20:22-38»

Det er altså på denne måten vi skal prøve de som sier de vil være hyrder for Herrens får. Er de ute etter sølv og gull, så vil de slutte å forkynne hele Guds råd. Da er det flere bud og befalinger av Mesteren som ikke er så aktuelle lenger.

Ser man på slike ulver som får makt, så ser man at de alltid blir rike i denne verden. Der det er mange mennesker som tror på Jesus, der er det også mange penger. For Herren velsigner sitt folk og tar seg av dem og sørger for dem. Hadde ikke Herren gjort dette, så hadde ulvene heller gått et annet sted. Det er når det blir velstand og penger ulvene dukker opp og vil gjøre seg gjeldene.

Så lenge det var fattigdommen som rådde, var det lite å hente. Men ved gudsfrykt, visdom og troskap i nøysomhet, så kom folket til økonomisk velstand ved Herrens lov og løftene i den. Dette hadde også skjedd på Paulus sin tid. Derfor skjønte han, at det nå var blitt noe å sloss om. Derfor visste han også at de glupende ulvene ville dukke opp.

Ja, og det midt i blant dem selv. Det er jo der ulvene virkelig kan få makt over flokken. Når de oppstår midt i blant de eldste og beste.  Da er det langt vanskeligere å avsløre dem for de enfoldige fårene.  De er jo vant med å stole på og lyde hyrden sin.

Her ser vi hvordan Paulus lærer og formaner oss alle, og hvordan ulvene kan avsløres.


"For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik; men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.

For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som dere vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne, heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av dere eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler; men vi var milde iblandt dere: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst, således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til dere gi dere ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi dere var blitt oss kjære.

Dere minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av dere til byrde, forkynte vi Guds evangelium for dere . Dere er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt dere, dere troende, likesom dere vet hvorledes vi formante hver og en av dere, som en far sine barn, og la dere på hjerte og bad dere inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt dere til sitt rike og sin herlighet.
1.Tess. 2:3-12

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt