Vebjørn Selbekk

10

Gjøsunds mikrofilm

Alf Gjøsund burde lese mindre mikrofilm og mer egen avis.

Publisert: 20. jan 2016

Vårt Lands kommentator Alf Gjøsund har vært på Nasjonalbiblioteket og lest mikrofilm av Magazinets årgang for 2005. Han deler velvillig sine observasjoner med Vårt Lands lesere i onsdagens kommentar «Selbekks ytringsfrihet». Den mest oppsiktsvekkende artikkelen han møysommelig har søkt seg frem til på mikrofilmen, er min lederartikkel fra 5. juli det året med tittelen «Når hatet får styre pennen».

Det er dette «funnet» som nå altså en gang for alle skal bevise min prinsippløshet. Heroisk fremhalt fra mikrofilmens støvete glemsel av Alf Gjøsund.

Men det hadde faktisk eksistert en mye lettere vei til dette journalistiske scoopet. Gjøsund kunne rett og slett ha spart seg turen til Nasjonalbiblioteket. For «Når hatet får styre pennen» ligger selvfølgelig helt åpent tilgjengelig på nettet. For min del som en evig påminnelse om fortidens synder. Og artikkelen er faktisk ganske bra delt på Facebook også, til tross for at den er gammel.

Hvis Gjøsund hadde gjort enda et google-søk – eller eventuelt spurt en av sine kolleger i Vårt Land-redaksjonen - så kunne han også ha funnet frem til artikkelen «Vebjørn Selbekk angrer dypt» som stod i hans egen avis 14. januar i fjor. Der spør journalist Christian Nicolai Bjørke meg nettopp om denne lederen. Og han får til svar at jeg tar avstand akkurat fra de formuleringene som Gjøsund nå igjen konfronterer meg med.

Alf Gjøsund kunne med fordel ha lest dette Vårt Land-intervjuet på nytt før han skrev kommentaren. Og han kunne muligens også tatt seg tid til å lese den nye boken min «Fryktens makt» som er utgangspunkt for den nye debatten om karikaturstriden vi har hatt de siste ukene. I den boken er jeg nemlig ganske selvkritisk. Jeg har aldri påstått at jeg har gjort og ment alt riktig på ytringsfrihetsområdet i min redaktørkarriere. Ja, jeg mener at Jonas Gahr Støre sviktet under karikaturkrisen våren 2006. Men kapittelet etter det som handler om Støre, har tittelen «Da jeg sviktet».

Så vil jeg likevel påstå at det tross alt er en smule forskjell på min egen kritikkverdige vakling når det gjelder nazijøde-karikaturer og den meget alvorlige nedvurderingen av våre frihetsverdier som vår utenrikminister stod for da det gjaldt som mest. Da ytringsfriheten ble ekstremistenes gissel og Støre og Stoltenberg handlet på en måte ingen andre vestlige regjeringer gjorde.

Når det gjelder Bondevik, gir jeg mer uttrykk for en skuffelse over at mannen som var så prinsippfast under Rushdie-saken nå har latt religiøse følelser få forskjørsrett foran ytringsfriheten. Bondevik var en Charlie 20 år før uttrykket ble oppfunnet og vi hadde trengt hans stemme i kampen mot de som gjennom vold og trusler vil hindre kritikk av profeten. Enten den skjer i form av romaner. Eller tegninger.

Gjøsund avslutter kommentaren sin med å skrive at boksen med mikrofilm på Nasjonalbiblioteket har en beskjed til meg. Men kanskje den snakkende boksen med hans navn på kan tenkes å ha et budskap til han selv også:

Les mindre mikrofilm og mer Vårt Land. Det er en bra avis.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Forskjellen på Vårt Land og Dagen

Publisert over 3 år siden
Vebjørn Selbekk. Gå til den siterte teksten.
Les mindre mikrofilm og mer Vårt Land. Det er en bra avis.

Jeg hadde planlagt å skrive en kommentar til Gjøsunds innlegg, men det var ikke nødvendig fordi Per Steinar Runde skrev den meget gode kommentaren Flisa og bjelken som jeg vil anbefale på det varmeste for å fortelle om hva slags ideologi som preger redaksjonen i Vårt Land. Joda, de har mange gode reportasjer, men det som presenteres fra de redkasjonelle kommentatorene, ofte med et hederlig unntak fra Erling Rimehaus penn, er ikke noe argument for å kjøpe et abonnement på avisen.

Mens Selbekk er min helt og forbilde når det gjelder ytringsfrihet, viser Vårt Land en helt annet og relativiserende holdning til vår viktigste frihet. Se bare innlegget Usmakelig karikatur-konkurranse fra Helge Simonnes som han skrev for noen dager siden. Alf Gjøsund viste også med sitt innlegg at store deler av redaksjonen i Vårt Land enten ikke kan eller ikke vil forstå hvor viktig det er å være prinsipiell i spørsmålet om ytringsfrihet.

1 liker  
Kommentar #2

Geir Wigdel

26 innlegg  2088 kommentarer

Vel, ikke desto mindre

Publisert over 3 år siden

viser Gjøsunds gjennomgang at Selbekk ikke er så prinsipiell som han liker å gi inntrykk av. For det var jo ikke bare denne temmelig avslørende lederartikkelen han fant, men mye tendensiøst. Slik sett skiller ikke Selbekk seg fra de fleste andre: Han velger ut det som passer med egne holdninger og synspunkter og fortier det som går i mot. Modig, kanskje, men ingen ytringsfrihetens helgen.

Kommentar #3

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Ingen er perfekte, men de kan være prinsippfaste

Publisert over 3 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Gjøsunds gjennomgang at Selbekk ikke er så prinsipiell som han liker å gi inntrykk av.

Wigdel, hvis du har innsett at du har gjort en feil og sagt dette offentlig flere ganger, hvordan kan du da hevde at Selbekk ikke er prinsipiell? Vil det si at det ikke er mulig å endre standpunkt? Det har jeg også gjort da jeg ba en hel nasjon om tilgivelse for min naivitet og arroganse. Vebjørn Selbekk er en rakrygget og prinsipiell mann når det gjelder ytringsfrihet, nettopp fordi han kjenner argumentene fra den andre siden også. På samme måte er jeg prinsipiell når det gjelder både ytringsfrihet og fredssaken hvor jeg tidligere sto på feil side som NATO offiser i Kosovo. Dette er det som er utgangspunket for mitt politiske engasjement. Les mer på min engelske nettside SorrySerbia.com.

1 liker  
Kommentar #4

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Vebjørn Selbekk. Gå til den siterte teksten.
For «Når hatet får styre pennen» ligger selvfølgelig helt åpent tilgjengelig på nettet. For min del som en evig påminnelse om fortidens synder. Og artikkelen er faktisk ganske bra delt på Facebook også, til tross for at den er gammel.

Jeg har lest Gjøsunds innlegg og det som slår meg er at han viser til at på den tiden ble det skrevet mest negativt og problematisk om islam i Magazinet. Det er sett i dette lyset at det blir påfallende at en året før sier nei til karikaturer fordi det kan føre til hat, mens en året etter trykker slike - men da mot dem som en allerede har vært sterkt kritiske til. Dette viser oss at vi alle kan være enige i at karikaturer trykkes, men helst kun de karikaturer som sammenfaller med egne antipatier. Det er dette Gjøsund skriver om. Hadde det ikke vært fokusert så mye på Islam på forhånd - med alt som er negativt - så ville ikke dette blitt til en så stor sak. At det vises til en artikkel i 2005 og så til en angrende artikkel så sent som 14 januar i fjor viser at tidsgapet er veldig stort her. Altså, det kan se ut til at en angrer når en må - når andre viser en prinsippene, men ikke fordi en angrer av seg selv.

Slike karikaturer vi har sett er provoserende. Å provosere betyr å gjøre folk sinte. At en som Bondevik og Støre ikke er tilhenger av slikt oppfatter jeg ikke som noe nytt. At de fremstår som svake eller som svikere av ytringsfriheten, på en måte - det kan kanskje sies - men når en ser på historien til Selbekk selv så er det ikke særlig mye bedre fordi det godt kan oppfattes som om karikaturer er greit når det står i forhold til egne antipatier, men ikke greit hvis det handler om egen tro. Hvis det virkelig er korrekt at Selbekk først 10 år etter dementerte sin artikkel fra 2005 så har han ikke så god sak selv. Etter mitt syn.

Mulig jeg tar feil, men jeg har hørt at Shoaib Sultan skriver fast for Selbekk nå og at det har blitt sagt at mange kristne lesere mister interessen. Hvis dette stemmer så kan en kanskje si at Selbekk har lagt opp til dette selv i mange år - fruktene av alt fokus på det negative med islam over mange år har nok ført til at mange kristne lesere ikke vil lese Sultan nå. Og dette ser ut til å være kun Selbekks feil. Nå er det i tiden mer poplulært å slippe til muslimske stemmer, så han gjør det, før var det mest populært å skrive negativt om islam og han trykket karikaturer kun om islam, før det igjen likte man ikke karikaturer så en trykket det ikke, så blir en prinsipiell når konfrontert og vil godta karikaturer. 

Selvsagt er en kritikk mot Støre og Bondevik mye mer alvorlig p.g.a. av at de har vært med/er med på å styre landet. Men slik jeg oppfatter det som har blitt skrevet, som jeg kommenterer her, så fremstår Selbekk som et ikke godt eksempel til etterfølgelse når det gjelder å være kristen.

 

 

Kommentar #5

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Det finnes vel strengt tatt bare ett godt eksempel

Publisert over 3 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Men slik jeg oppfatter det som har blitt skrevet, som jeg kommenterer her, så fremstår Selbekk som et ikke godt eksempel til etterfølgelse når det gjelder å være kristen.

til etterfølgelse for den som vil være en god kristen, og det er Jesus Kristus selv. 

Når det er sagt oppfattes også debattanten Hoen som en som slutter seg til rekken av dem som prøver å begå karakterdrap på redaktør Vebjørn Selbekk, og det er i alle fall ikke noe godt eksempel til etterfølgelse når det gjelder å være kristen. 

Kommentar #6

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Misbruk av ytringsfrihet

Publisert over 3 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Slike karikaturer vi har sett er provoserende. Å provosere betyr å gjøre folk sinte. At en som Bondevik og Støre ikke er tilhenger av slikt oppfatter jeg ikke som noe nytt. At de fremstår som svake eller som svikere av ytringsfriheten, på en måte - det kan kanskje sies - men når en ser på historien til Selbekk selv så er det ikke særlig mye bedre fordi det godt kan oppfattes som om karikaturer er greit når det står i forhold til egne antipatier, men ikke greit hvis det handler om egen tro.

Du har åpenbart ikke forstått poengene her. Innebærer ytringsfrihet friheten til å lyve, manipulere og hjernvaske folk?  Er ytringsfriheten unndratt etiske kjøreregler? Kommentaren din fremstår forvirrende fordi du etablerer en prinsippiell tenkning om ytringsfriheten uten at ytringsens faktiske innhold kommer i betrakning.  Gjøsund er med å undergraver ytringsfrihetens etiske plattform når han hanviser til Graff sine tegninger om jøder.  Graff lyver grovt og sprer propaganda som er med å avhumaniserer samfunnet. Finn Graffs tegning av jøder som en paralell til nasistene er ren ondskap og et sivilisert samfunn kan ikke leve dersom ytringsfriheten benyttes for å fremme ondskap på dtte nivå. Charlie Hebdo er i samme kategori når de sparker nedover på millioner av kristne med å gjøre narr av kristne.  Derimot var muhammed-karikaturene relevante i forhold til nåtid og fortid. Det er bare noen taster unna så kan man finne ut av islamsk imperialisme, med militære felt-tog i hele søndre del av Europa.  Karikaturer skal gjerne provosere men selve poenget med karikaturene er at skal etablere noe som er mer sant enn våre tidligere forestillinger. Muhammedanernes reaksjoner vist ganske enkelt at karikaturtegningene var nødvendige og at de pekte på en den gang mer skjult realitet. Muhammedanerne reagerte faktisk helt i tråd med karikaturene forsøkte å si noe om. Gjøsunds fortelling over situasjonen fremstår derfor som en absurditet og tåpelighet. Gjøsund etablerer et prinsipp uten etikk.

Kommentar #7

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Finn Graffs tegning av jøder som en paralell til nasistene er ren ondskap og et sivilisert samfunn kan ikke leve dersom ytringsfriheten benyttes for å fremme ondskap på dtte nivå. Charlie Hebdo er i samme kategori når de sparker nedover på millioner av kristne med å gjøre narr av kristne. Derimot var muhammed-karikaturene relevante i forhold til nåtid og fortid. Det er bare noen taster unna så kan man finne ut av islamsk imperialisme, med militære felt-tog i hele søndre del av Europa.

Tenker du. Heldigvis skal ikke du definere yttringsfrihetens ramme. Det kunne ikke vært mer selvsentrert og mindre prinsippielt om du forsøkte.

Kommentar #8

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Vebjørn Selbekk. Gå til den siterte teksten.
I den boken er jeg nemlig ganske selvkritisk. Jeg har aldri påstått at jeg har gjort og ment alt riktig på ytringsfrihetsområdet i min redaktørkarriere. Ja, jeg mener at Jonas Gahr Støre sviktet under karikaturkrisen våren 2006. Men kapittelet etter det som handler om Støre, har tittelen «Da jeg sviktet».

Uten at jeg har lest boken, så stemmer det med oppfattningen jeg har fått gjennom nyhetsbildet opp igjennom. At du er mer prinsippfast nå enn tidligere og fremstår ryddig og klar og fra hva jeg har sett ikke argumenterer anderledes avhengig av hvilken gruppe mennesker vi snakker om.

Det står det respekt av.

Kommentar #9

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Karikaturer skal gjerne provosere men selve poenget med karikaturene er at skal etablere noe som er mer sant enn våre tidligere forestillinger.

Takk for kommentar til meg.

Når det gjelder ditt utsagn om at karikaturer kan gjerne provosere, så mener jeg dette ikke blir helt riktig å si. En definisjon, den almene definisjon av å provosere betyr å gjøre en gruppe folk sinte. Ja, det er del av ytringsfriheten (som reaksjoner), men å bevisst gjøre folk sinte for å få fram et poeng vil jeg si ikke samsvarer med å være kristen - heller samsvarer det ikke med å være en seriøs aktør. Jeg trekker fram dette, mot Selbekk, fordi jeg mener det er relevant når han selv begår et karakterdrap på Bondevik og Støre. Tror ikke du finner noe sted i Bibelen at kristne oppfordres til å gjøre folk sinte for å få fram sine poeng.

Dernest, karikaturer er typisk (nesten alltid) tegnet over stereotyper hvor man overdriver trekk og gjør det til noe stygt. Det kan være Erna Solberg som blir tegnet som en gris i ansiktet eller muslimer eller jøder som blir tegnet med stygt ansikt og med ørneneser. Denne `sannheten` er ikke sannhet.

Når det gjelder gode eller dårlige såkalte `sannheter` i ulike typer av karikaturer så kan det selvsagt diskuteres. Takk for det du sier, Bratlie. Kariakturer kan så klart ha i seg mindre eller mer rasistisk funderte streker, men poengene er avhengig, mener jeg, av øyet som ser. De kan tolkes. Slik jeg oppfatter Selbekks innlegg så er det påfallende at etter år med nesten bare negative saker om muslimer så trykker en muhammedkarikaturer. Mens en året før mente slikt ikke var bra. Så tar det ti år - etter oppfordring fra andre - å innta en prinsipiell holdning. Med dette bakteppet så synes jeg at anklagene mot f.eks. Støre og Bondevik er vel store sammenlignet med Selbekks egen fortalte historie ang dette i innlegget. For det gjelder ikke hans bok eller et innlegg i fjor. Det gjelder for 10 år siden og om historien om hvordan Magazinet har fokusert på alt det negative i Islam - så trykker karikaturer - så hele ti år etter - nærmest blir sur på Gjøsund fordi han ikke sjekket et innlegg fra i fjor. Det skulle kanskje heller blitt skrevet for 9 år siden....og fordi det ikke skjedde så reagerer noen på historien til Selbekk og hans forhold til karikaturer. Etter min oppfatning så gikk hans vei først gjennom å trykke det han fra før av hadde antipatier mot. Det er det motsatte av å være prinsipiell.

Kommentar #10

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Gjøsunds skivebom

Publisert over 3 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Slik jeg oppfatter Selbekks innlegg så er det påfallende at etter år med nesten bare negative saker om muslimer så trykker en muhammedkarikaturer.

Dersom Gjøsunds agenda er å avdekke dobbeltmoral hos Selbekk og ta til motmæle mot Selbekks påståtte karakterdrap på Stoltenberg/Støre/Bondevik er Gjøsunds innlegg ikke annet enn personlig "vendetta" mot Selbekk, alle oss andre likegyldig. Man må huske på bakteppet og hvem dette gjelder. Selbekks evt. dobbeltmoral er saken likegyldig.  Det som er saken gyldig er tidligere politikeres/journalisters/medias adferd. Jeg har jo gjennom hele mitt liv fulgt med på f.eks. Dagbladets kristenfiendtlighet og ikke minst tenedsiøse vrangforestillinger på andres livssyn enn sitt eget.  Der har man gitt plass til det meste, bare det kan stigmatisere leg og lærd inne kristentroen. Ingen i Arbeiderpartiet har noen gang så mye som leet på øyelokket når kristne/jøder har blitt karikert eller forsåvidt andre, på det groveste.  Så skjer det altså et muslimsk opprør.  Stoltenberg/Støre/Bondevik skulle da vært klokkeklare, uten å vike en tomme, til forsvar for Selbekk.  Siden kunne man evt. tatt debattene om innholdet i karikaturene, på eget kammers.  I stedet utviklet dette seg til å bli ei røre de færreste greide å orientere seg etter. Den som sto fast og urokkelig var Per Edgar Kokkvold. Han forsto øyeblikkelig hva dette dreide seg om, og måtte betale sin pris. Gjøsund må gjerne kjøre sin egen "vendetta" mot Selbekk men det Gjøsund gjør her er å undergrave den enkeltes borgers interesser. Vi skal forvente at statsmaktens fremste tillitsvalgte ikke bøyer av for trusler og vold fra muslimske politiske interesser. Det var her mange av landets fremste sviktet, av frykt og manglende integritet.  Det er slike som deg og meg Gjøsund svikter når han moraliserer over Selbekk på et spørsmål som er avgjørende demokratiets fremtid og hvem og hva man kan benytte ytringsfriheten til.  For meg var det rent uhyggelig å oppleve situasjonen den gangen. Da tenker jeg ikke på det muslimske opprøret men fremstredende politikere/mediefolks vankelmodighet. Det var ikke Selbekk de primært sviktet, det var oss vanlige borgere og samfunnslitere.       

        

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere