Hanne Amanda Trangerud

6

Må ta sjanser når noen lider

Det er selvmotsigende­ når kristne stiller seg skeptisk til å hjelpe flyktninger som er muslimer eller har annet syn på verden.

Publisert: 19. jan 2016

I året som gikk uttrykte ledere­ for enkelte europeiske land, som Slovakia, Polen og den greske­ delen av Kypros, at de ville priori­tere kristne flyktninger. ­Årsaken var blant annet å bevare nasjonens kristne kultur og tradisjon. Også i Norge har en slik prioritering blitt foreslått, blant annet fra kristne politikere.

Den religiøse prioriteringen synes ironisk når den kommer fra miljøer hvor historier som den om den barmhjertige samaritan tillegges stor vekt.

Historien ble fortalt til jøder for nesten 2.000 år siden og handlet om en mann som ble overfalt, mest sannsynlig en jøde. En prest og en levitt, to av jødenes religiøse forbilder, gikk forbi – uten å gjøre noe. At en samaritansk mann så skulle bry seg om den fremmede, var ingen selvfølge. Jødene og samaritanene hadde på den tid gjensidige fordommer mot hverandre, blant annet­ grunnet i ulikt religiøst syn.

Hvem den overfalte fremmede var, var mindre viktig for den samaritanske mannen enn det faktum at han hadde behov for hjelp. Den samaritanske mannen ofret tid, midler og krefter for å hjelpe den fremmede.

Vi vet ingenting om hvor velstående den barmhjertige samaritan var, men han gjorde det han kunne – og ble et forbilde.

Flere europeiske land, ikke minst vårt eget, har mulighet til å gjøre mye for å hjelpe mennesker som lider. Global mediedekning gjør at vi ikke lenger er uvitende om katastrofer som finner sted langt unna våre egne grenser.

Det er som mannen som var blitt overfalt og etterlatt på et øde sted, naken og forslått, ­døden nær. Vi ser det – hva vil vi så gjøre med det? Hva skulle vi ønske at andre gjorde for oss dersom det var vi som lå der?
Og hva ville vi gjøre­ dersom vi var den som kom gående­ forbi? Ville vi brukt, penger, tid og krefter på å pleie en fremmed, med et annet verdenssyn?

Den barmhjertige samaritan hadde ­ingen garanti for at midlene virkelig ville bli brukt til det han ønsket, for at den fremmede ville bli frisk, eller for at han noen gang ville takke ham.

Men han tok sjansen.

Først publisert i Vårt Land 19.01.2016

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1058 kommentarer

Den barmhjertige samaritan

Publisert nesten 4 år siden
Hanne Amanda Trangerud. Gå til den siterte teksten.
Den samaritanske mannen ofret tid, midler og krefter for å hjelpe den fremmede.

Vi vet ingenting om hvor velstående den barmhjertige samaritan var, men han gjorde det han kunne – og ble et forbilde.



Det gleder meg at du kjenner fortellingen om den barmhjertige samaritan og at du fremhever ham som et forbilde. Derfor regner jeg med at du selv har ofret tid, midler og krefter for å hjelpe fremmede som er kommet til vårt land? Eller er det slik at du mener at det ikke er du som enkeltindivid, men derimot den norske stat som skal være den barmhjertige samaritan?

Jo, det er staten du mener. Jeg ser nemlig at du i fortsettelsen skriver: “Flere europeiske land, ikke minst vårt eget, har mulighet til å gjøre mye for å hjelpe mennesker som lider.”

Og når du også skriver: “Og hva ville vi gjøre­ dersom vi var den som kom gående­ forbi? Ville vi brukt, penger, tid og krefter på å pleie en fremmed, med et annet verdenssyn?”, så kan jeg bare oppfordre deg til selv å være den barmhjertige samaritan. Bruk dine penger, din tid og dine krefter til å hjelpe. Det koster nemlig ingenting å være den barmhjertige samaritan på statens bekostning.

Jarl Henning Ulrichsen

Kommentar #2

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Hanne Amanda Trangerud. Gå til den siterte teksten.
Vi vet ingenting om hvor velstående den barmhjertige samaritan var, men han gjorde det han kunne – og ble et forbilde.

Samaritanen tog ikke den overfaldne jøde med hjem og gjorde ham til medlem af sin egen husholdning.

Han hjalp ham - ligesom vi i Vesten gør det på globalt plan, hvor vi hjælper i mange sammenhænge.

Kommentar #3

Arnt Thyve

17 innlegg  1393 kommentarer

Ikke så enkelt

Publisert nesten 4 år siden

Syriske kristne er en minoritet som ikke er spesielt velkomne i Syria. Det er de heller ikke i flyktningeleirene i Tyrkia og Libanon. Mange av de kristne flyktningene har funnet seg steder å bo utenfor flyktningeleirene fordi de ikke føler seg trygge der. Da blir de dessverre ikke vurdert når FN skal plukke ut kvoteflyktninger. Når noen sier at de ønsker å hente hit kristne flyktninger først, er det ikke bare det at de er lettere å integrere, men først og fremst det at de er forfulgte og trenger å få komme til et sted der de er trygge. I stedet tar vi hit forfølgerne, og noen av dem fortsetter dessverre å forfølge sine kristne landsmenn etter at de har kommet til Norge. Om noen hadde foreslått å prioritere andre forfulgte grupper, som homofile eller politiske opposisjonelle, hadde ingen klaget, men kristne...

En annen ting er at du begrenser det å hjelpe til at folk skal komme til Norge. Det er ikke den eneste måten å hjelpe på. Når jeg ser hva som følger med på lasset med muslimsk innvandring, kan jeg ikke annet enn å ønske at vi begrenser det så mye som overhodet mulig. Vi får tusenvis av mennesker hit med verdier som er lite kompatible med de norske. At kristne skal bifalle dette er mer enn jeg skjønner. Vi skal hjelpe folk som lider, men ikke ved å skape utrygghet i vårt eget land.

Du begrenser også fortellingen om den barmhjertige samaritan til å gjelde bare muslimer og den aktuelle situasjonen i Syria. Jeg har i hele mitt voksne liv støttet bistandsarbeid gjennom misjonsorganisasjoner i diverse land i den tredje verden. Der har man hjulpet mennesker uansett religion og hudfarge. Det er kjekt å høre historier om hvordan hjelp fra Norge bygger skoler, drifter sykehus, skaffer vann, osv. Men om man er kritisk til muslimsk masseinnvandring er man plutselig et ondt menneske? Dette begynner jeg å bli grundig lei av. Jeg har hjulpet, og kommer til å fortsette å hjelpe folk i nød, men har også en mening om hvordan mitt fedreland skal være. Jeg likte det i grunnen ganske godt før vi måtte ha bevæpnet politi til å passe på alle som sa eller gjorde noe som muslimer ikke liker.

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1330 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1289 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 891 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 818 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere