Magne Lerø

Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
96

Solvik-Olsen – makt mot sannhet

Om få dager forventer Stortingets kontrollkomité svar fra Ketil Solvik-Olsen. Svaret bør ose av selvkritikk.

Publisert: 18. jan 2016

Hvis ikke Ketil Solvik-Olsen tar saftig selvkritikk, står han i fare for å miste tilliten i Stortinget.
Ketil Solvik-Olsen er en drivende dyktig politiker. Etisk reflektert er han også. Ufeilbarlig er han derimot ikke, i alle fall ikke når han bruker makt for å få det som han vil. Bilentusiasten Solvik-Olsen har kjørt rett i grøfta i behandlingen av departementets kommunikasjonssjef. Selvforsvaret er så sterkt at han ikke klarer å ta inn over seg at han har misbrukt den makten han har.

Beruset og forblindet av sin statsrådsmakt prater Solvik-
Olsen seg inn i en strøm av halvkvedede viser.

Stryk. Etter to uker i jobben som departementsråd informerte Villa Kulild kommunikasjonssjef Anne Marie Storli om at Solvik-Olsen ikke var fornøyd med avdelingens innsats, og at hun var uønsket som sjef for avdelingen. Å få en slik beskjed er jevngodt med en oppsigelse.

Men Storli er embetsmann og kan ikke sies opp. Hun kunne heller ikke utfordre Solvik-
Olsen til duell. Hun fant ut at det beste var å akseptere å bli stuet bort i Statens Vegvesen noen år med samme tittel og lønn. Det er slik man fikser konflikt rundt embetsmenn i staten.

Vi har foran oss et skrekkens eksempel på hvordan en medarbeider ikke skal behandles. Det er stryk i ledelse, for ikke å si «någen» i departemental oppførsel.

Partipolitikk. Problemene oppsto da Storli sa nei til at avdelingen skulle utføre oppgaver hun mente var partipolitiske. Dagens Næringsliv, som har rullet opp saken, kunne også fortelle­ at Storli grep inn da Solvik-
Olsen personlig tok kontakt med en bilforhandler han kjente for å sikre seg en ny Mercedes da han skulle ut på sin lange skrytetur langs E6.

Storli er imidlertid utstyrt med magefølelse og frykt for at statsråden kunne bli beskyldt for å drive markedsføring for et bilmerke. Derfor kom hun trekkende­ med statens innkjøpsreglement og krav om dokumentasjon på at prisen var riktig.

Der Solvik-Olsen vil ha tempo og dynamikk, er Storli opptatt av prinsipper, regler og forsiktighet. Han er politiker, hun er embetsmann. Rollene er ulike, og det er meningen. Embetsverket er trent til å forholde seg til politikere med ulik politikk, stil og merkverdige innfall. Dette kan Storli til fingerspissene. Ingen ministre har tidligere hatt noe å utsette på henne. Forvaltningen bygger dessuten på at embetsverket skal arbeide på faglig grunnlag og ha en selvstendig stilling.

Ønsket en lakei. I løpet av de siste tiårene har embetsverkets selvstendige stilling blitt svekket. Storli vil være en vekter for embetsverkets tradisjonelle rolle og oppgave opp mot statsråden. Der Solvik-Olsen ønsket seg en lakei, ville hun være en bestemt rådgiver. «Gutta boys» i politisk ledelse likte det ikke.

Departementsrådens oppgave er å overvåke at rollefordelingen mellom politikk og embetsverk respekteres. Det er ikke enkelt å stå imot en politisk ledelse som vet hva de vil og hvordan de vil ha det. Når statsråden sier hopp, så blir det hoppet de fleste steder.

Med en statsråd som ville ha en annen kommunikasjonssjef, så ikke Villa Kulild noen annen mulighet enn å forflytte Storli. Hun kunne slått i bordet og bedt Solvik- Olsen forholde seg til det embetsverket han har. Så modig er hun ikke.

Personalsak-prat. Villa 
Kulild sier dette er en personalsak og at hun derfor ikke kan si noe særlig. Det er temmelig frekt å gjøre Storli til et vanskelig tilfelle omgitt av taushetsplikt når saken handler om prinsipper. Det er Solvik-Olsen og seg selv Kulild forsøker å beskytte.
Solvik-Olsen sier han ikke har krevd at Storli skal fjernes fra departementet og at han 
aldri har bedt henne om å utføre partipolitiske oppgaver. Han blir ikke trodd.

Vi har sett det før at ledere som er etisk reflekterte og ønsker å opptre som ansvarlige kan drives inn i et selvforsvar preget av halvkvedede viser, usannhet og forstillelse. Etisk reflekterte personer med sterke ønsker om å lykkes, sliter ofte med å innrømme udiskutable feil og nederlag.

Om få dager forventer Stortingets kontrollkomité svar fra Solvik-Olsen. Svaret bør ose av selvkritikk. Storli er blitt utsatt for en personalbehandling langt under pari – og det er Solvik-
Olsen som er hovedsynderen.

FØRST PUBLISERT I SPALTEN PÅ EN MANDAG - I VÅRT LAND 18.1.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere