Verdidebatt

Islam må reformeres for å gi kvinner samme status som menn

Det er ikke til å stikke under stol at mye av tilnærmingen vi ser til kvinner er begrunnet i islamske lover, regler og tradisjon.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvorfor er vi så overrasket over at menn fra samfunn med et nedverdigende kvinne­syn føler at det er greit å antaste kvinner?

Mens vi her i Norge bruker millioner på å øke prosentandel kvinnelige regissører, kjemper kvinner i det moderne Iran for å få lov til å gå uten slør. Mens vi jobber for å øke kvinneandelen i styrerommene, har kvinner i Saudi-Arabia i årevis kjempet for å få lov til å stille til valg ­eller noe enda mer banalt å få lov til å kjøre bil.

De to overnevnte nasjonene er de to mest utviklede land­ene i den muslimske verden. Iran gjennomførte en rekke reformer under sjahen og hadde både kvinnelige ambassadører og dommere på 1970-tallet, de fleste kjenner til Shirin Ebadi. Kvinner kunne til og med ­tjenestegjøre i forsvaret, noe min egen mor valgte å gjøre. Disse ­reformene ble reversert etter den iranske revolusjonen. Grunnen var islamsk tradisjon, ifølge denne­ har ikke kvinner like rettigheter som menn.

Betydelig verre.
Situasjonen i de land hvor man har et svakt sentralstyre, eller land som er på grensen til å være en «failed state» er betydelig verre. Kvinner kan bli voldtatt, mishandlet, solgt og drept uten at noen i det hele tatt bryr seg. Kvinner tør ikke å anmelde voldtekter av redsel for å bli utsatt for samme handling av politiet, eller represalier fra familien. Jentebarn giftes bort i en alder av ti år. Alle disse ­eksemplene skjer hver dag i land hvor islam har fotfeste.

Det er selvfølgelig ikke slik at islam alene er ansvarlig for at kvinner og jenter daglig opplever overgrep. Man kan alltids forklare overgrepene med mangel på utdanning, fattigdom og andre strukturelle forhold, slik som mange kulturrelativister og statsledere velger å gjøre.

Islamske verdier. Jeg mener ikke at vi skal se bort i fra ­andre årsaksforklaringer, men vi kan heller ikke velge å se bort fra ­islam. For det er ikke til å stikke under stol at mye av tilnærmingen vi ser til kvinner er begrunnet i islamske lover, regler og tradisjon.

Dette betyr ikke at overgrep kan forsvares i disse verdiene, men kvinnens plass i samfunnet og verdi blir ofte begrunnet med de islamske verdiene. Dermed gjør det noe med synet samfunnet generelt, og menn spesielt, har på kvinner. Dermed kan vi stille oss spørsmålet hvordan ­løser vi dette problemet?

Det er ikke religionen islam man vil til livs. Religion blir ikke noe annet enn hvordan individene­ velger å praktisere den. Slik islam fremstår i dag kan man ikke annet enn å være kritisk. Praksisen innen visse områder er til dels hodeløs, og vi ser hvordan kvinner og jenter lider under denne praksisen. Islam må ­reformeres, praksis og holdninger­ må endres for at kvinner skal få samme status som menn.

Hodet i sanden. Vi kan heller ikke stikke hode i sanden. Slik man har forsøkt tidligere. Hanne Kristin Rohde, tidligere leder av Seksjons for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politisdistrikt, fortalte denne uken at det veldig fort gikk politikk i offentliggjøring av hvem sto bak overfallsvoldtektene i Oslo. Man ville helst ikke snakke om etnisk opphav og tilhørighet. Hun skrev dette i kronikken «Den som tier» på NRK Ytring.

Vi ser også at akademia har vanskelig for å godta analyser som tilsier at minoritetsgrupper er overrepresentert innen vold i nære relasjoner. I tillegg opplever vi at enkelte ikke-statlige organer med ansvar for å «forebygge rasisme» er veldig raskt ute med pekefingrene når noen snakker om etnisitet. Et eksempel er Rune Berglund-Steen i Antirasistisk Senter på Verdibørsen sist lørdag.

Disse handlingene er kontraproduktive.

Bortforklare. Vi må ta inn over oss at noen av de mennene og guttene som kommer, har et kvinnesyn som ikke er forenlig med de norske verdiene omkring likestilling.

Ved å bortforklare, skjule ­eller legge skylden på kvinnene skaper vi grobunn for nettopp den rasismen vi ønsker å unngå. Holdninger og handlinger som ikke er forenelig med de vestlige verdiene må opp og frem i lyset hvor vi kan debattere dem og forhåpentligvis skape endring.
Det er én ting å forsøke å forstå det kontekstuelle rundt holdninger og handlinger, en annen ting er stillesittende å akseptere at en dyrebar verdi som likestilling mellom menn og kvinner raseres i frykt for å stigmatisere eller bli kalt rasist eller islamofob.

Jeg er ikke i tvil om at de fleste­ menn som kommer, forstår at man ikke kan gå rundt og ta på kvinner etter eget forgodt­befinnende. Men det vil være for ­enkelt å anta at kvinners rettig­heter er universelle. Samtidig tror jeg at for å forebygge og innta en proaktiv holdning må det iverksettes tiltak.

Si tydelig. Du og jeg kan gjøre en jobb gjennom hverdagsintegreringen. Det gjelder ikke bare å invitere de nye ­eksotiske hjem til middag eller ta en kopp te og spise litt bakhlava.
Vi må også klart og tydelig, på en ordentlig måte fortelle hvilke normer og verdier som Norge ­ønsker å beholde, og hvilke vi ikke aksepterer. Det blir problematisk når vi aksepterer uønskede holdninger og handlinger fordi det er kulturelt betinget. Som forsker Anja Bredal har sagt det: Ingen praksis eller verdi kan få respekt kun fordi det er kultur.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt