Ole Jørgen Anfindsen

171

Humanismen kan bikke over i fundamentalisme

Humanisme bikker over i fundamentalisme i det øyeblikket motforestillinger ikke lenger tåles; når etiske dilemmaer ikke kan drøftes; når moralske fordringer ikke kan veies mot hverandre; når velbegrunnede, deskriptive utsagn stemples som umoralske.

Publisert: 15. jan 2016

Takk til biskop emeritus Tor B. Jørgensen for hans betraktninger her i avisen 12. januar om min nye bok Fundamentalistiske favntak. Jeg er glad for å se at vi er enige på flere punkter, og setter dessuten pris på det jeg oppfatter som innspill til konstruktiv debatt om punkter der vi er uenige.

La meg først svare på to konkrete utfordringer han kommer med, før jeg drøfter dette med «humanistisk fundamentalisme».

Jørgensen skriver: «Det høres likevel søkt ut når en slik humanisme oppsummeres slik: ‘Den vestlige sivilisasjon bør avskaffes, og det er viktig at hvite blir redusert til minoriteter i alle land’ (side 55). Er det noen seriøse aktører som har et slikt program?»

Svaret er dessverre ja. Den siterte påstanden er da også belagt med kildehenvisninger. Tim Wise (kjent, amerikansk-jødisk forfatter og samfunnsdebattant, mye brukt i media og som foredragsholder på amerikanske universiteter, m.m.) er et eksempel på en antirasist som, så langt jeg kan bedømme, står for en slik holdning. Hvor mange norske antirasister som står for det samme, er vanskelig å vite, siden de ikke pleier å uttale seg like klart som Wise i slike spørsmål.

Forøvrig presiserer jeg at vi her har å gjøre med et ytterpunkt («nivå 3») på en skala over anti-vestlige og anti-hvite holdninger. Dette er dessverre hva fundamentalistiske antirasister har det med å drømme om.

Jørgensen skriver også: «Når Anfindsen i boken Selvmordsparadigmet (side 162) skriver at det over den vestlige offentlighet hviler en marxistisk forbannelse som pålegger oss å ta parti med den svake part, eller anlegge den undertryktes perspektiv, er dette heller for meg en grunnleggende bibelsk tanke. Det skjuler ikke sannheten og er ikke i mot rasjonell tenkning.»

Her tror jeg ganske enkelt han tar feil. Det finnes utallige eksempler på at prinsippet om å anlegge den undertryktes eller underprivilegertes perspektiv fører til at man nekter å tale sant om ubehagelige spørsmål. Var det ikke nettopp ønsket om å skåne de underprivilegerte asylsøkerne som fikk henholdsvis tysk og svensk politi til å lyve om sine respektive overgrepsskandaler? «Hvorfor er man redd for å si sannheten?», var overskriften NRK.no valgte (Verdibørsen). Jeg tror jeg vet svaret.

Jeg er imidlertid hjertens enig med Jørgensen i at det ikke er noe fundamentalistisk ved å ha et humanistisk grunnsyn, og søke å la dette få praktiske konsekvenser for politikken, inkludert innvandringspolitikken.

Men denne formen for humanisme bikker over i fundamentalisme i det øyeblikket motforestillinger ikke lenger tåles; når etiske dilemmaer ikke kan drøftes; når moralske fordringer ikke kan veies mot hverandre; når velbegrunnede, deskriptive utsagn stemples som umoralske; og så videre.

Dette er ikke tatt ut av løse luften, kjære biskop! Jeg har skrevet om disse tingene i min nye bok fordi jeg og mine nærmeste har fått føle fundamentalistenes vrede på kroppen. I flere år nå har jeg måttet forholde meg til en del folk som ser ut til å være fullstendig hinsides rasjonelle argumenter, og som har møtt meg med mange av den religiøse fanatismens kjennetegn.

En av grunnene til at jeg kjenner lusa på gangen, er at jeg selv i mange år var en bibelfundamentalist. Jeg vet av dyrekjøpt erfaring hvordan dette påvirker ens tenkemåte, og jeg forsøker nå å advare andre så sterkt jeg bare kan: sky all fundamentalisme som pesten, enten den er av religiøs eller politisk karakter; enten den kommer fra islamister, antirasister eller andre! Fundamentalisme ødelegger samfunnet.

Publisert i Vårt Land 15.01.2016 (side 23).

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arnt Folgerø

12 innlegg  247 kommentarer

Antihumanismen

Publisert over 3 år siden

Anfindsen tar opp en meget viktig spørsmålstilling som er underrepresentert (eller knapt nok representert) i den offentlige debatten. Jan Hårstad tar i en annen tråd her inne

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat10/thread11623151/#post_11623151

opp hvilke konkrete utslag denne "humanistiske" fundamentalismen nå får i svært synbare former i Tyskland.  Vi kjenner den også fra Norge, og den finnes i hele den vestlige verden der den opererer med full legitimitet i de samfunnene der den eksisterer, i motsetning til høyre-ekstremismen som ikke er legitim og som i noen samfunn er forbudt (Tyskland). 

Kommentar #2

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Jeg også stusset over uttrykket "humanistisk fundamentalisme".  Kanskje et alternativt uttrykk er "snillistisk fundamentalisme"?

Forøvrig kan vel det aller meste gli over i fundamentalisme.  Således er det vel knapt grenser for hva som i ytterste konsekvens kan være det.  Hva med antifundamentalistisk fundamentalisme?

Vi får vokte våre steg hver og en og håpe på det beste.

Kommentar #3

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.
Jeg også stusset over uttrykket "humanistisk fundamentalisme". Kanskje et alternativt uttrykk er "snillistisk fundamentalisme"?

I mitt hode er det ingen logikk i at et ord som humanisme og fundamentalisme hører sammen, da de er så motstridende. 

I det man blir en fundamentalist (altså den ekstreme versjonen, for fundamentalisme kan vel egentlig defineres på flere måter utifra sammenheng), så blir det samtidig umulig å være humanist i ordets rette forstand.

Så jeg tenker også at "snillistisk fundamentalisme" er et langt bedre og mer dekkende uttrykk.

Men det er nå min mening. Og uansett hva jeg eller andre måtte mene, så er det jo ingen "fasit" mht hva kompliserte og sammensatte ting/hendelser i et samfunn kan eller burde kalles for. 

Kommentar #4

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Men det er nå min mening. Og uansett hva jeg eller andre måtte mene, så er det jo ingen "fasit" mht hva kompliserte og sammensatte ting/hendelser i et samfunn kan eller burde kalles for.

---

Ja, og det er vel nettopp et problem her at det er ulike meninger om hvordan man skal definere og gjenkjenne "fundamentalisme".  Jeg er overbevist om at Anfindsen har definert begrepet på sin måte i sin bok, og en nærmere redegjørelse fra vedkommende hadde vært interessant.

Vi mennesker har en tendens til å klistre negative merkelapper på ting eller personer vi ikke liker.  Man kan f.eks si om en holdning eller en person at den er "håpløs", "idiot", "trangsynt" og så videre og så videre.  Slike begreper, også begrepet fundamentalisme, kan brukes som maktspråk og hersketeknikk.  Derfor er det veldig viktig at begrepet defineres hensiktsmessig og forhåpentligvis deretter brukes hensiktsmessig, og ikke som et middel for å rakke ned på noen man ikke liker.

Kommentar #5

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.
Jeg også stusset over uttrykket "humanistisk fundamentalisme". Kanskje et alternativt uttrykk er "snillistisk fundamentalisme"?

Det forklares i teksten - det er, når modforestilinger udelukkes - ofte dæmoniseres, for at undgå dialog.

Som jeg selv var inde på i et indlæg for et par dage siden, kan det også udtrykkes som at man vælger ét grundlæggende moralsk princip - her ofte at holde med den svage part - og prioriterer dette over de andre grunlæggende moralske principper.

Det kan ikke undgå at føre til at man blive umoralsk - på de andre områder.

Kommentar #6

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
I det man blir en fundamentalist (altså den ekstreme versjonen, for fundamentalisme kan vel egentlig defineres på flere måter utifra sammenheng), så blir det samtidig umulig å være humanist i ordets rette forstand.

Det mener jeg er helt rigtigt, men mennesker er disponeret for at focusere på det, de har lyst til at focusere på - og tilsvarende sætte kikkerten for det blinde øje, når der skal ses på, hvad de ikke har lyst til at focusere på.

'Follow your heart' = 'Ude af øje, ude af sind'.

Og således er det nemt for mennesker, der har et stort ønske om at være gode mennesker, at opleve sig selv som sådanne, uanset at de tramper på uskyldige forsvarsløse mennesker.

De 'vælger' bare at 'focusere på det positive'.

Kommentar #7

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Hva er fundamentalisme?

Publisert over 3 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.
Jeg er overbevist om at Anfindsen har definert begrepet på sin måte i sin bok, og en nærmere redegjørelse fra vedkommende hadde vært interessant.

Fundamentalisme er flere ting. I dagens VL-innlegg forklarer jeg min bruk av begrepet slik: «Men denne formen for humanisme bikker over i fundamentalisme i det øyeblikket motforestillinger ikke lenger tåles; når etiske dilemmaer ikke kan drøftes; når moralske fordringer ikke kan veies mot hverandre; når velbegrunnede, deskriptive utsagn stemples som umoralske; og så videre.»

I boken min har jeg valgt å ta utgangspunkt i at begrepet i følge Wikipedia kan brukes blant annet som følger (og det er min vurdering at Wikipedia har god dekning for å skrive dette): «Fundamentalisme brukes i praksis ofte synonymt med fanatisme, kjennetegnet ved svart-hvitt-tenkning, mangel på saklighet og balanse, mangel på vilje til å forstå og respektere annerledes-tenkende. Slike tendenser finner man både i religiøse, anti-religiøse eller andre sammenhenger.»

https://no.wikipedia.org/wiki/Fundamentalisme

Så kan man selvsagt spørre om jeg ikke kunne ha brukt et annet begrep. Jo, i og for seg kunne jeg det. Og dersom jeg kun hadde behov for å drøfte fastlåste og unyanserte holdninger til problemstillinger som har med integrering og innvandring å gjøre, da ville 'fundamentalisme' ikke ha stått øverst på listen over aktuelle og tjenlige uttrykk.

Men min bok handler særlig om tre ting:

Usunne/skadelige former for kristendom. Usunne/skadelige former for islam. Usunne/skadelige former for politisk virksomhet.

Jeg trengte ett enkelt begrep som kunne brukes på alle de tre områdene. Valget falt på fundamentalistisk.

Kommentar #8

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Definisjonen av humanisme

Publisert over 3 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
I det man blir en fundamentalist (altså den ekstreme versjonen, for fundamentalisme kan vel egentlig defineres på flere måter utifra sammenheng), så blir det samtidig umulig å være humanist i ordets rette forstand.

Dersom man definerer humanisme til å være noe som er umulig å kombinere med fundamentalisme, da kan humanisme etter denne definisjonen strengt tatt ikke være annet enn anti-fundamentalisme. Med en slik definisjon av humanisme, så sier det seg selv at det ikke kan kombineres. Humanisme blir altså den rene skjære likegladhet (også kalt "toleranse") for absolutt alt - alt er relativt og subjektivt, etc. 

Men dette er jo ikke humanisme, og siden humanisme da ikke er en direkte motsats til fundamentalisme, så kan den kombineres med fundamentalisme. Og humanistfundamentalistene er nærmere enn du tror, men de siste til å oppdage dem er...(fyll inn svaret selv).

Kommentar #9

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Rot i hodet?

Publisert over 3 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
I mitt hode er det ingen logikk i at et ord som humanisme og fundamentalisme hører sammen, da de er så motstridende.

Du skriver noe om hva som foregår i ditt hode men slik dette fremstår er det nokså rotete. Er man humanist bør man være en humanistisk fundamentalist, i utgangspunktet. Fundamentalisme ser ut til å være utledet av  ordet fundament. Hvis noe er godt fundamentert er det trygt, riktig og til å stole på.  Underforstått er altså en humanistisk ikke-fundamentalist en humanist som er uforutsigbar og utrygg. Nå vil sikkert noen si at ordet fundamentalist er endret sin betydning, men det bør man definitivt ikke gjøre fordi ordet benyttet i andre sammenhenger kan det miste sin egentlig mening og skape mer misforståelser enn det hittil har gjort.  Nå er det ganske enkelt et problem at humanisme mangler definert innhold. HEF mener seg å være humanister i slik rettroenhetsgrad at de organsierer seg som livssyn og krever penger av statskassen for. Men det sære i dette tilfellet er HEF IKKE VIL forplikte seg på noe av det de anser som humanisme. De stadfester på sin hjemmeside at humanisme er noe hver enkelt kan gjøre det til. Det er jo romslig nok men siden ingen er enige om hva det er på et forpliktende nivå er Anfindsens trådstart en meningsløshet, uansett fra hvilken kant man ser det. Dette utvikler seg til noe akademiske tankesprang uten substans.  Selvsagt ignoreres slik kommentarer av de fleste akademikere som har sin status og levebrød avhengig av slike liksom-sosiale-konstruksjoner oppbevares og dyrkes.  Logikken og indre sammenhenger blir ikke bedre av det.

Kommentar #10

Eva Sandbakken

0 innlegg  2 kommentarer

Noe av dette er kjent fra gammel tid

Publisert over 3 år siden
2. Mos. 23 1 Du skal ikke sette ut falske rykter. Gi ikke håndslag til den som er skyldig, så du blir et urettferdig vitne! 2 Du skal ikke følge flertallet i det som er ondt! Når du vitner i en rettssak, skal du ikke gi etter for flertallet så du fordreier retten. 3 Du skal ikke gi den svake parten fordeler i en rettssak. Jeg sikter her til trådstarter som viser at "prinsippet" om å ta den underpriviligertes perspektiv kan bli veldig feil.
Kommentar #11

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Og således er det nemt for mennesker, der har et stort ønske om at være gode mennesker, at opleve sig selv som sådanne, uanset at de tramper på uskyldige forsvarsløse mennesker.

Mennesker som opplever seg selv som gode, men som tramper på andre mennesker uten å se det selv, er jo i praksis ikke gode. Og kan i praksis ikke kalles for gode heller, selv om de subjektivt føler/tror de er det. 
Psykopater er jo prakteksemplarer på mennesker som tramper på andre uten å ha selvinnsikt nok til å se hva de faktisk driver med. Mange av dem tror de er gode og oppegående mennesker.

Nå er det er jo mange grader og varianter av trekk ved personer som gjør dem mer eller mindre gode,sånn med tanke på hvordan de behandler andre mennesker på sin vei i livet. Men om en person som kaller seg for humanist, rett og slette ikke er det i praksis, så tenker jeg at vedkommende ikke er en humanist. Og derfor heller ikke burde bli omtalt som eller sett på som noen i den "kategorien". 

Kommentar #12

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Humanisme blir altså den rene skjære likegladhet (også kalt "toleranse") for absolutt alt - alt er relativt og subjektivt, etc.

Jeg tenker vel mer at humanisme er at man skal være tolerant, men samtidig ikke tolerere intoleranse. 

Altså skal man tolerere mennesker akkurat slik de er, slik de velger å leve, osv. 
Men i det disse menneskene velger å være eller leve på en måte som går utover deres neste sin mulighet til å også velge fritt sitt liv og leven, eller at de viser intoleranse ovenfor måten andre lever på, så er det ikke lenger "humant". 

Så det handler overhodet ikke om å være "likeglad", og ikke bry seg i mine øyne.  

Kommentar #13

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Er man humanist bør man være en humanistisk fundamentalist, i utgangspunktet. Fundamentalisme ser ut til å være utledet av ordet fundament. Hvis noe er godt fundamentert er det trygt, riktig og til å stole på. Underforstått er altså en humanistisk ikke-fundamentalist en humanist som er uforutsigbar og utrygg.

Jeg skrev noe om at det jo kommer an på hva man legger i ordet fundamentalisme. 
Men i mitt hode i denne sammenhengen så var det dette som Anfindsen tenkte på som jeg også tok utgangspunkt i:
«Fundamentalisme brukes i praksis ofte synonymt med fanatisme, kjennetegnet ved svart-hvitt-tenkning, mangel på saklighet og balanse, mangel på vilje til å forstå og respektere annerledes-tenkende. Slike tendenser finner man både i religiøse, anti-religiøse eller andre sammenhenger.»

Man kan selvfølgelig diskutere utifra en annen definisjon, og da vil mine synspunkter også være annerledes.

 

Kommentar #14

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Men om en person som kaller seg for humanist, rett og slette ikke er det i praksis, så tenker jeg at vedkommende ikke er en humanist. Og derfor heller ikke burde bli omtalt som eller sett på som noen i den "kategorien".

Nej, det vil andre ikke mene han er og derfor sørger det samfundsegment også for kun at opholde sig i ekkorum og normalt undgå dialog med meningsmodstandere, som de til gengæld ofte hælder deres svovlende retorik ud over i monologer.

Intet nyt under solen - de er bare farisæere - men voldsomt skadelige for deres omgivelser.

Kommentar #15

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Jeg undres

Publisert over 3 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Og humanistfundamentalistene er nærmere enn du tror, men de siste til å oppdage dem er...(fyll inn svaret selv).

Hvordan får man dette til å stemme hvis definisjonen i SNL legges til grunn for ordet fundamentalisme: 

"Teologisk retning fra ca. 1910, som kjemper for grunnleggende dogmer (fundamenter) som jomfrufødselen og Jesu fysiske oppstandelse, og som regner Bibelen som ufeilbarlig autoritet." ?

Tales det da om kristenhumanister (hvis det finnes noe slikt) og fundamentalister ... hm?

Kommentar #16

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Ulike former for fundamentalisme

Publisert over 3 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Hvordan får man dette til å stemme hvis definisjonen i SNL legges til grunn for ordet fundamentalisme:

"Teologisk retning fra ca. 1910, som kjemper for grunnleggende dogmer (fundamenter) som jomfrufødselen og Jesu fysiske oppstandelse, og som regner Bibelen som ufeilbarlig autoritet." ?

Ja, dette er den opprinnelige betydningen av fundamentalisme-begrepet. Se kommentar #7 her på denne tråden for en forklaring for hvorfor jeg valgte å bruke dette begrepet på en mer generell måte i min bok Fundamentalistiske favntak.

Kommentar #17

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Takk for det

Publisert over 3 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Ja, dette er den opprinnelige betydningen av fundamentalisme-begrepet. Se kommentar #7 her på denne tråden for en forklaring for hvorfor jeg valgte å bruke dette begrepet på en mer generell måte i min bok Fundamentalistiske favntak.

Fint! Jeg fikk mer å lese, men samtidig er jeg ikke helt overbevist. Leste det som står i nettutgaven av SNL. Slo deretter opp på Google og søkte ordene humanisme fundamentalisme, men fikk ingen samtidige oppslag, enten manglet det ene ordet, eller så manglet det andre, men jeg fikk utallige oppslag der ordet fundamentalisme forekom sammen med islam, kristendom, ulike religioner osv. 

Men takk i alle fall! Jeg tror jeg holder meg til min versjon av ordet inntil videre, for da føler jeg meg på tryggest grunn. :-) Der finnes så mange slags -ismer å holde styr på, og flere ser det ut til å bli. 

Ha en fin kveld. Du har holdt meg beskjeftiget en stund nå, og det skader ikke.

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
11 dager siden / 5161 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
22 dager siden / 4766 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 2776 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
27 dager siden / 2330 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
6 dager siden / 1853 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
25 dager siden / 1819 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1803 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
3 dager siden / 1553 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
24 dager siden / 1545 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 1419 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere