Kirken – ikke en aktivist-organisasjon

Per Voksรธ, en viktig leder i etterkrigstidens Kirke-Norge, lรฆrte meg at ยซDet er ingen nyhet at kirken tror pรฅ Gudยป.

Voksรธ var en dreven avismann med mye innsikt i det som gjรธr kirken synlig i media. Det skjer stort sett nรฅr den engasjerer seg i aktuelle saker โ€“ gjerne politiske.
Det er mange dilemmaer knyttet til et slikt engasjement. Det viktigste er at kirken ikke er et meningsfellesskap, men et fellesยญskap blitt til ved dรฅpen, nรฆret av nattverden og forkynnelsen av Guds ord.

Kristus har samlet kirken, ikke som et meningsfellesskap om politiske eller andre aktuelle spรธrsmรฅl. Men โ€“ dรฅp, nattverd og god evangelieforkynnelse skaper stort sett ingen nyhetsoppslag. Det bringer ingen biskoper til Dagsnytt Atten.

Ut av skapet. To artikler tematiserer disse dilemmaene:

Vรฅrt Lands Olav Egil Aune รธnsker at kirken i Norge skal komme ut av skapet og gjรธre tingene klarere for oss! (Vรฅrt Land 2. januar). Han skriver at det er en forventning at ยซjo mer bleket kirkens budskap er, desto mer relevant er kirkenยป. Han lengter etter en tydelig kirke, som vedstรฅr seg sin opprinnelse og sitt budskap.

Kaj Skagen er inne pรฅ det samme nรฅr han (Dag og Tid 8. januar) skriver om kirken at ยซden generelle omsorga for ein natur under press og menneske i naud (vert) stadig omsett til meir spesifikke og dermed รณg meir partipolitiske synsmรฅtar.ยป

Etter รฅ ha referert hva som finnesยญ pรฅ Den norske kirkes nettยญsider, skriver Skagen at ยซArtiklar om den mystiske eininga ยญmellom Kristus og menneskesjela, ยญeller kva for djupare meining og konsekvens som kan liggja i den uhรธyrde hendinga der Gud vart menneske, eller kva oppstoda og overvinninga av dรธden eigenlig kan innebera, er heilt frรฅverande, nesten som om kyrkja skulle skamma seg over si eiga tru.ยป

La seg utfordre. Jeg vet at det stรฅr mer pรฅ kirkens nettsider. Jeg vet ogsรฅ at kirken vedstรฅr seg sin opprinnelse og tro! Jeg er prest og prost og vet at i norske ยญmenigheter fortelles det om Jesu fรธdsel, om kors og grav. Der fรฅr mennesker feire glede, og de fรฅr godt fรธlge i sorgen. Hver eneste uke samles barn og ungdommer til sang og fellesskap.

Men, i stedet for รฅ korrigere Aune og Skagen, synes jeg det er viktigere รฅ la seg utfordre. Jeg tror de peker pรฅ noe vesentlig. Pressemeldinger fra Kirkerรฅdet handler stort sett om noe kirken mener om aktuelle saker, eller om noe kirken gjรธr. Det siste er greit nok.

God grunn. Derimot tror jeg det er god grunn til รฅ drรธfte hvordan kirken profilerer seg pรฅ den offentlige arena. Hvis kirkens offentlige engasjement forbindes med oljeboring i Lofoten, antall kvoteflyktninger til Norge, eller klimakutt i Nasjonal transportplan (sammen med 50 andre ยญorganisasjoner), bรธr vi spรธrre om det er dette vi รธnsker.

Jeg har selv vรฆrt av dem som i sin tid รธnsket et bredere sosialยญetisk engasjement, ikke bare av kristne enkeltpersoner, men av kirken som helhet.

Pรฅ 1960-tallet syntes jeg det kirkelige engasjement var altfor snevert knyttet til samlivs- og livstilspรธrsmรฅl. Vi ba om og fikk et bredere engasjement. Det var riktig og godt. Det har fornyet menighetsliv. Det har ยญberiket vรฅr liturgi. Det har bidratt til at kristnes politiske engasjement har spredd seg over stรธrre ยญdeler av den politiske farveskala. Ikke minst har det beriket Bibelยญlesningen med nye innfallsvinkler og nye spรธrsmรฅl. Og โ€“ det har fรธrt til at kirken har kommet inn pรฅ den offentlige arena pรฅ andre felter enn det som tidligere var tilfelle.

Apartheid og klima. Jeg tror ikke at vi har mistet noe pรฅ veien, men jeg tror heller ikke vi har vรฆrt tilstrekkelig bevisste pรฅ at kirkens identitet og kirkens troverdighet forutsetter at vi tydeliggjรธr forbindelsen mellom troens kilder og vรฅrt engasjement.

Det var ikke vanskelig รฅ vรฆre en tydelig bidragsyter i kampen mot apartheidstyret i Sรธr-Afrika.ยญ Det handlet om kamp mot et menneskesyn som graderte menneskeverdet.

Det er heller ikke vanskelig รฅ begrunne hvorfor kirken skal mane til engasjement for klima og natur. Men det er ikke like lett รฅ lage forbindelse til et politisk sluttstandpunkt hvor ulike hensyn mรฅ veies mot hverandre.

Det er heller ikke vanskelig รฅ begrunne hvorfor flyktninger skal tas imot med respekt og verdighet uansett tro og etnisk opprinnelse, eller hvorfor penger ikke skal tas fra fattige for รฅ brukes blant oss rike. Men det vokser ikke uten videre et innvandrings- eller flyktningepolitisk standpunkt ut av dette.

Det gรฅr heller ikke en strak linje fra kristen gudstro til en uttalelse sammen med 50 andre organisasjoner om Nasjonal transportplan. Det siste handler ogsรฅ om hva kirken gjรธr med seg selv nรฅr den innrullerer seg som en av 50 aktivistorganisasjoner.

Kristen kunnskap. Men, skal vi ha en tydelig kirkelig identitet og troverdighet i et stadig mer multireligiรธst samfunn, bรธr vi ogsรฅ ta noen andre grep:

Vi mรฅ revitalisere sansen for kristen kunnskap. Trosopplรฆring for barn er bra, men voksne, ogsรฅ faste kirkegjengere, trenger รฅ fordype sin kunnskap om kristen tro. Prester og predikanter mรฅ ogsรฅ bruke prekener og annen forkynnelse til รฅ formidle kunnskap.

Vi mรฅ vรฆre mer aktive i forsvaret av kristen tro. Kristen tro blir utfordret bรฅde av dem som bruker vitenskap mot religiรธs tro og av annen religion. Vi mรฅ sortere hva som er angrep og hva vi bรธr ta som lรฆrestykker. Lรฆr av mennesker som Bjรธrn Are Davidsen!ยญ

Vi mรฅ vรฆre oss bevisst at hele kirkens historie er vรฅr kirkes historie. Vi trenger ikke bytte kirkeยญtilhรธrighet for รฅ รธse av skatter fra den ortodokse kirke, den katolske kirke, den anglikanske kirke og de kirker som kaller seg protestantiske.

Samarbeid. Vi mรฅ sรธke samarbeid med andre kirkesamfunn, sรฆrlig barnedรธpende kirker, for รฅ fordype kristen tro og lage en strategi for kristen virksomhet i Norge.

Kirken mรฅ vise mennesker forbindelsen mellom nye nyheter og de gamle fortellingene. I det lange lรธp svekkes kirkens troverdighet nรฅr den i sitt offentlige engasjement ikke refererer til Gud og kildene i kristen tro. Kirken kan ikke og skal ikke fremtre som en meningsmaker pรฅ linje med alle andre, politiske meningsmakerne.

Guds nรฅde. Kirkens viktigste oppgave er รฅ dele ut Guds nรฅde. Alt annet er underordnet. Det mรฅ vรฆre gjennomgangstonen ogsรฅ i kirkens offentlige engasjement. Nรฅden deles ut slik at alle kan hรธre de store fortellingene om Jesu virke pรฅ jorden, om korsfestelse og oppstandelse, om Guds skapelse av jorden, om Guds historie med sitt folk, og om Helligรฅndens virke gjennom kirken โ€“ og slik at alle kan forstรฅ at nettopp disse har betydning for hvordan vi lever vรฅre liv som enkeltmennesker og samfunn.

Fร˜RST PUBLISERT I Vร…RT LAND 14.1.2016