Tor Berger Jørgensen

59

Ingen ­humanistisk ­fundamentalisme, Anfindsen

Når Ole Jørgen Anfindsen tar et oppgjør med humanistisk fundamentalisme, kan det hende han egentlig møter en moderat muslim og en moderat kristen i døra.

Publisert: 12. jan 2016

Ole Jørgen Anfindsen har skrevet en utfordrende bok om å være i fundamentalismens favntak. Hans reise ut av bibelfundamentalismen har vært behørig omtalt i media. Så beskriver Anfindsen islamsk fundamentalisme. Den er i utgangspunktet verre enn kristenfundamentalismen. Den er direkte ødeleggende og farlig, ifølge Anfindsen. Islamsk fundamentalisme bidrar til å holde muslimske land nede i korrupsjon og manglende intellektuell, kulturell, økonomisk og menneskelig utvikling, og kan dessuten snart komme til å utgjøre en ­eksistensiell trussel mot den vestlige verden om dagens utvikling får fortsette, hevder han.

Nyansert syn. Som Anfindsen selv beskrev i et større intervju og i en kronikk i Vårt Land 11. november i fjor, har han likevel utviklet et mer nyansert syn på muslimer og islam.
Ekte islam behøver nødvendigvis ikke å være voldelig, ­undertrykkende og intolerant. Han har aktivt oppsøkt moderate muslimer. Han ble imponert på grensen til selv å bli muslim. Men det bibelske bildet av Jesus ble til slutt for sterkt. Det ble ingen konvertering. Han kaller seg nå muslimsk kristen.

Det er så langt betagende å lese Anfindsens sannhetssøkende ferd mot kunnskap og klarhet. Det står stor respekt av en slik vandring. I slike erfaringer finner vi ansatser til brobygging inn mot å anerkjenne muslimer som fullverdige medlemmer av det norske samfunnet.

Viktige. Slike ansatser finnes faktisk også hos Hege Storhaug i hennes bok Islam – den 11. lande­plage når hun gjør et klart skille mellom Mekka-muslimer og Medina-muslimer. Mekka-muslimene bygger sin tro på tekster og fortellinger fra Mekka­-årene da Muhammeds bevegelse utgjorde en minoritet som måtte tilpasse seg omgivelsene, mens Medina-tekstene forteller om hvordan det ble når Muhammed fikk full kontroll og ble en totalitær politisk-religiøs hersker. Dette kjennetegner ifølge­ Storhaug, det hun kaller Medina­-
muslimer. Slike nyanseringer er viktige nettopp fra Anfindsen og Storhaug, faglig velbegrunnet ­eller ikke. Men de drukner dessverre lett i skarpe advarsler mot fundamentalistisk islam.

Anfindsen angir mange konkrete navn på moderate muslimer og gjengir også lange ­utdrag av enkelte tekster. Det er fortjenestefullt. Det er nettopp dette sporet som åpner for en brobyggende holdning overfor islam og muslimer. Ja, det åpner for en ­ærlig samtale om ytringsfrihet, religionsfrihet inklusive konvertering fra islam, likestilling, seksualitet - og det multikulturelle samfunnet som er under utvikling i Norge.

Vanskelig. Men når det gjelder multikulturalisme blir det brått vanskelig. Det blir tydelig i ­Anfindsens oppgjør med den tredje typen fundamentalisme: «humanistisk fundamenta­lisme».
Det dreier seg om antirasister som etter Anfindsens mening er ideologisk forblindet og ikke vil se virkeligheten i øynene. De vil ikke diskutere det Anfindsen ­anser som klare fakta om innvandringens og multikultur­alismens åpenbare negative innflytelse på de vestlige samfunn. Det høres likevel søkt ut når en slik humanisme oppsummeres slik: «Den vestlige sivilisasjon bør avskaffes, og det er viktig at hvite blir redusert til minoriteter i alle land» (side 55).

Er det noen seriøse aktører som har et slikt program? Det stemmer ikke med min opplevelse av den norske diskusjonen enten det dreier seg om navngitte­ arbeiderpartipolitikere, eller ­representanter for Antirasistisk senter.

Hvilket samfunn? Det blir teologisk interessant når Anfindsen understreker at de kristne skal være lys og salt i verden, og leser dette i lys av Koranens påbud om å motarbeide alt som kan korrumpere eller skade samfunnet. «Av dette følger at vi har en forpliktelse til å ta til motmæle når noen forsøker – eller kommer i skade for – å ødelegge samfunnet» (side 94-95).

Hvilket samfunn? Skal vi kristne tenke like stramt om det samfunnet som vi til enhver tid er en del av, som muslimer tradisjonelt gjør om sitt idealsamfunn? Er ikke nettopp det en av de store forskjellene?

Når Anfindsen i boken Selvmordsparadigmet (side 162) skriver at det over den vestlige ­offentlighet hviler en marxistisk forbannelse som pålegger oss å ta parti med den svake part, ­eller anlegge den undertryktes ­perspektiv, er dette heller for meg en grunnleggende bibelsk tanke.

Hverandres naboer. Det skjuler ikke sannheten og er ikke i mot rasjonell tenkning. Men det bygger på et menneskesyn som i prinsippet er universelt. Vi er alle hverandres naboer. Jesu fortelling om den barmhjertige samaritan bryter ned alle forestillinger om begrensninger på naboskap.

Nestekjærligheten gjelder alle. Selv om en må finne praktiske måter å håndtere flyktning­strømmer på innenfor rammen av internasjonale avtaler, er medmenneskelighet og menneskeverd avgjørende kjennetegn på et samfunnssyn som ønsker å ha en kristen forankring. Et kristent fundament.

Kristendommen er i sin grunnstruktur multikulturell.
Når Anfindsen holder sitt oppgjør med det han kaller «humanistisk fundamentalisme», kan det hende han egentlig møter både en moderat muslim, og en moderat kristen i døra. Mennesker som i fellesskap ønsker å skape en ny, kulturell virkelighet preget av de beste humanistiske tradisjonene våre religioner representerer.

Sitter fast. På meg virker det som Anfindsen ennå ikke har sluttført reisen sin. Han ­sitter fortsatt fast i en manglende vilje til å nyansere sitt bilde av dem som snakker annerledes om samfunnsutviklingen enn han mener er sant og rett.

Her mener jeg hans nye teologiske, og gjerne islamske innsikter, burde ha hjulpet han ut av forestillingen om den humanistiske fundamentalismens favntak.

Først publisert i Vårt Land 12.1.2015

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Takk!

Publisert over 3 år siden

Takk til Jørgensen for konstruktiv kritikk, som jeg har lest med stor interesse! Her er det en rekke momenter vi trenger å snakke sammen om i norsk offentlighet (i stedet for bare å skyte på hverandre fra våre respektive skyttergraver).

Jeg tar sikte på å sende et svar til Vårt Land i nær fremtid, men vil selvsagt følge eventuelle diskusjoner som måtte komme her på denne tråden.

1 liker  
Kommentar #2

Kåre Kvangarsnes

9 innlegg  932 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Anfindsen kunnskap og åpenhet om sin "reise" mellom kristendom og islam har vært interessant å følge med på, selv om jeg fortsatt ikke kan forstå hans fasinasjon . Ett skal han i alle fall ha og det er at han til gjengjeld har tatt et rasjonelt og knallhardt oppgjør ved noen åpenbare sider ved denne  religionen.

Det samme kan ikke sies om biskop Jørgensen, ser det ut til. Biskopen går rett inn i det politiske ordskiftet om innvandring og presterer følgende uttalelse:

"Hverandres naboer. Det skjuler ikke sannheten og er ikke i mot rasjonell tenkning. Men det bygger på et menneskesyn som i prinsippet er universelt. Vi er alle hverandres naboer. Jesu fortelling om den barmhjertige samaritan bryter ned alle forestillinger om begrensninger på naboskap."(min uthevning)

Dette er selfølgelig bare sentimentalt  og utopisk tøv, og underbygger bare Anfindsens poeng.At en biskop kan uttale noe slikt med begrunnelse i Bibelen er ganske utrolig. En polititisk parti med et slikt program hadde nok ikke vært gangbar mynt noen steder heldigvis. Biskopen skiller ikke mellom sinnelagsetikk og konsekvensetikk, og mellom det som gjelder det individuelle og det som hører til samfunnet og styresmaktene. Jesus var klar over at menneske er et fallent menneske, og at visse "gjerder" og begrensninger måtte settes opp mellom oss dersom samfunnet skal kunne fungere. Derfor gir han myndigheter rett til å sette begrensninger for vår "frie" utfoldelse.

Men slik går det når en biskop i den norske kirke tolker Jesu og Kristendommens individualetikk inn i den politiske debatten. Det blir lovtrelldom og ikke kristendom.

1 liker  
Kommentar #3

Per Steinar Runde

214 innlegg  2476 kommentarer

Uklart om kristendom og multikultur

Publisert over 3 år siden

"Kristendom er i sin struktur multikulturell", skriv biskop Jørgensen. Viss han verkeleg meiner dette i ei vanlig forståing av "multikulturell", er det ille. Sjølv når det er snakk om struktur, og ikkje om innhold, bør ein vere varsom med å omtale kristendommen som multikulturell. Men den er universell, dvs allmenn ("ei heilag, allmenn kyrkje"), i den forstand at Jesus si forsoning og frelse gjeld for alle som trur på han. Men kristendom er noko kvalitativt anna enn islam, hinduisme og buddhisme. Når Jørgensen skriv om "en ny kulturell virkelighet preget av de beste tradisjoner våre religioner representerer", er han høgst uklar om dette skiljet. 

Han skriv også som om folk ikkje kan akseptere muslimar som fullverdige medlemmer i det norske samfunn, og som om nokon meiner vi ikkje har eit moralsk ansvar som strekkjer seg utover landegrensene. Det er feil. Men dei fleste ønskjer ikkje vedvarende høg innvandring frå muslimske land, og vil også meine at vi har ikkje same ansvar for folk i andre land som det vi har for våre eigne. Begge desse standpunkt er ikkje berre legitime og moralske, men også prega av sunn fornuft og realisme. Det er den grenselause idealisme som historisk og filosofisk har vist seg mest farlig, fordi dei som ikkje er i tvil om at dei har det mest høgverdige målet, er villig til å ty til den sterkeste undertrykking for å realisere det.

1 liker  
Kommentar #4

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Nettopp

Publisert over 3 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Dette er selfølgelig bare sentimentalt og utopisk tøv, og underbygger bare Anfindsens poeng.At en biskop kan uttale noe slikt med begrunnelse i Bibelen er ganske utrolig

Så galt går det når en bruker utopisk sosialistisk tankegods på kristendommen. Nestekjærligheten i denne konteksten ser ut til å ende opp med at en skal hjelpe forbryteren med å gjøre et brekk. Han er jo din neste han også?

Hvis vi får inn trojanske hester som vil ødelegge må vi stenge alle, mer eller mindre mistenkelige, hester ute. Ellers er vi bare ute etter å ødelegge i nestekjærlighetens navn.

1 liker  
Kommentar #5

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

En tilsnikelse

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Hverandres naboer. Det skjuler ikke sannheten og er ikke i mot rasjonell tenkning. Men det bygger på et menneskesyn som i prinsippet er universelt. Vi er alle hverandres naboer. Jesu fortelling om den barmhjertige samaritan bryter ned alle forestillinger om begrensninger på naboskap.


Jeg synes det blir meget søkt å henvise til fortellingen om den barmhjertige samaritan som et slags forbilde for stor innvandring!

Riktignok handler fortellingen om å hjelpe et menneske i nød, men å bruke det som et bevis på at alle har rett til å innvandre til hverandres land uten begrensninger, blir å misbruke fortellingens innhold.

Det finnes mange måter å hjelpe folk i nød på, og når det gjelder mennesker hundrevis av mil unna, er det ikke noen logisk konsekvens av fortellingen om den barmhjerige samaritan, at vi skal hente dem alle hit til Norge.

Det er selvsagt fullt mulig å hjelpe mennesker der de er!

Man bør være ytterst forsikt med å ta Jesus til inntekt for sitt innvandrerpolitiske syn, for Jesus mente selvsagt ingenting om det! Han kunne umulig vite noe om hva som skulle skje i Europa flere tusen år etter sin død!

Jeg misliker sterkt at religiøs tro blir misbrukt til å fremme bestemte politiske oppfatninger! Det er etter min mening en uting, og gjør religionen en bjørnetjeneste! Man skyver fra seg mennesker med et annet politisk syn, som da blir å regne som ukristelig, hva det selvsagt ikke er!

Mvh Sverre

1 liker  
Kommentar #6

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Etter hvert som politisk utnevnte kirkeledere avkristner kirken

Publisert over 3 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
At en biskop kan uttale noe slikt med begrunnelse i Bibelen er ganske utrolig.

vil kirken bli fylt med mer og mer politikk, og skillet mellom det åndelige og verdslige bli mer og mer utvisket, akkurat som i Islam.

1 liker  
Kommentar #7

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Dette sier altså en biskop i den norske kirke !

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Kristendommen er i sin grunnstruktur multikulturell. Når Anfindsen holder sitt oppgjør med det han kaller «humanistisk fundamentalisme», kan det hende han egentlig møter både en moderat muslim, og en moderat kristen i døra. Mennesker som i fellesskap ønsker å skape en ny, kulturell virkelighet preget av de beste humanistiske tradisjonene våre religioner representerer. Sitter fast. På meg virker det som Anfindsen ennå ikke har sluttført reisen sin. Han ­sitter fortsatt fast i en manglende vilje til å nyansere sitt bilde av dem som snakker annerledes om samfunnsutviklingen enn han mener er sant og rett. Her mener jeg hans nye teologiske, og gjerne islamske innsikter, burde ha hjulpet han ut av forestillingen om den humanistiske fundamentalismens favntak.

Det er så langt i fra sannheten som det mulig å komme.

Jesus sa tvert imot at det er skarpe skiller mellom de som vil følge han og de som ikke vil det.

Salt og søtt...varmt og kaldt..ild og vann osv...

Den som er lunken er en blanding som vil ha litt av alt blandet sammen til en usmakelig masse.Slikt kan ikke Jesus fordra.

Jørgensen ser for seg at en blanding mellom religionene vil skape et fellesskap han ønsker seg.Dermed er han nødt til å ta litt fra hver religion for å kompromisse seg fram til enighet og "harmoni"....

Anfindsen har altså ikke sluttført reisen sin mot islam mens han samtidig vil være kristen...mener Jørgensen. "Hans nye teologiske islamistiske innsikter burde ha hjulpet ham ut av forestillingen om den humanistiske fundamentalismens favntak"...!!

Man må virkelig klype seg i armen for å vite om man er våken....

Trøste og bære,og fri og bevare vår kristenhet for slike "hyrder" i den norske kristenhet.!!

 

1 liker  
Kommentar #8

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Trøste og bære,og fri og bevare vår kristenhet for slike

Litt av en salve fra Holt. Jørgensen er emeritert biskop og taler ikke på vegne av sin kirke lenger på samme måte som da han var i embedet. Legg også merke til at han er utdannet i det han skriver om. Du har med en fagmann å gjøre. Jeg er ingen fagmann men kan godt identifisere meg med hva han skriver, og jeg legger merke til at Anfindsen heller ikke avviser tankene. Jørgensen profilerte seg i de siste årene av sin embedsutøvelse som en biskop som sprengte rammene for sitt samfunnsengasjement. Han gjorde seg til vår tids mest profilerte biskop. Aldeles ute og sykler kan han ikke være, noe han har vist i mange debatter her på VD. Jeg vil ikke henge meg opp i detaljer i hans mange synsvinkler, men han er gjennomtenkt i det han skriver. Holt derimot kan være for rystet til å vurdere dette rasjonelt. Dine innvendinger virker ikke seriøse når du går løs på biskopen uten saklig uenighet. "At det går an" er ikke et argument som står på egne ben. 

1 liker  
Kommentar #9

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Legg også merke til at han er utdannet i det han skriver om. Du har med en fagmann å gjøre. Jeg er ingen fagmann men kan godt identifisere meg med hva han skriver, og jeg legger merke til at Anfindsen heller ikke avviser tankene. Jørgensen profilerte seg i de siste årene av sin embedsutøvelse som en biskop som sprengte rammene for sitt samfunnsengasjement. Han gjorde seg til vår tids mest profilerte biskop

«Vokt dere for de skriftlærde; de vil gjerne gå omkring i side kapper og liker at folk hilser dem på torget.

Jesus advarte mot skriftlærde som var mer interessert i å være populære enn å følge Guds ord.

Her tar biskopen nestekjærlighetsbudet helt ut av kontekst, plasserer det inn i et sosilasistisk tankemønster, hvor mennesket står i sentrum, og drar det inn i kirken igjen. Dermed fører han sine får vill.

Han er ikke nødvendigvis ute og sykler men han prøver å ri to hester samtidig. Det siste er definitivt en form for akrobatikk. Han vil tjene både Gud og stat. Hadde han vare villet tjene Gud hadde han ikke dratt politikk inn i kirken. Når han da sier at kristendommen er multikulturell går det helt over styr. Kristendommen er for alle men den sier ikke at vi mennesker skal bli ett som sådan. Vi skal bli ett i Kristus! Selv om han er emiritert fortsetter han samme øvelsen. Han er blitt avkledd på VD mange ganger før.

1 liker  
Kommentar #10

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

I klarspråk.

Publisert over 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Litt av en salve fra Holt. Jørgensen er emeritert biskop og taler ikke på vegne av sin kirke lenger på samme måte som da han var i embedet. Legg også merke til at han er utdannet i det han skriver om. Du har med en fagmann å gjøre. Jeg er ingen fagmann men kan godt identifisere meg med hva han skriver, og jeg legger merke til at Anfindsen heller ikke avviser tankene. Jørgensen profilerte seg i de siste årene av sin embedsutøvelse som en biskop som sprengte rammene for sitt samfunnsengasjement. Han gjorde seg til vår tids mest profilerte biskop. Aldeles ute og sykler kan han ikke være, noe han har vist i mange debatter her på VD. Jeg vil ikke henge meg opp i detaljer i hans mange synsvinkler, men han er gjennomtenkt i det han skriver. Holt derimot kan være for rystet til å vurdere dette rasjonelt. Dine innvendinger virker ikke seriøse når du går løs på biskopen uten saklig uenighet. "At det går an" er ikke et argument som står på egne ben.

Hvis det er en sak som engasjerer,ser jeg ingen grunn til å pakke inn det man vil ha fram i ull og akademiske vendinger.
Jeg har ingen respekt for titler når det som kommer ut av menneskers skriverier er det motsatte av visdom.
Er en fagmann fritatt for kritikk ?

Som Kvinlaug skriver er en skriftlærd intet å høre på hvis han ikke holder seg til sannheten.

Så jeg er ikke saklig uenig med Jørgensen ?
 

1 liker  
Kommentar #11

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Jeg har ingen respekt for titler når det som kommer ut av menneskers skriverier er det motsatte av visdom. Er en fagmann fritatt for kritikk ?

Jeg tenkte ikke et øyeblikk på respekt for titler da jeg skrev mitt forrige innlegg. Jeg hadde kunnskapen biskopen besitter i tankene. Han reflekterer godt rundt dette selv, men du kjenner ikke igjen kunnskap når du ser det og kaller det han skriver usant og det motsatte av visdom, altså dumskap, fåkunne eller vettløshet. En forutsetning for å komme med slik kritikk er at man i det minste besitter en sannhet selv. Fullstendig absolutte sannheter finnes ikke. Videre bør man ha et snev av kunnskap om man skal fradømme andre vett og forstand. Om man selv har kunnskap må det gå an å vise den ved å skrive noe om hva uenigheten består i bortsett fra chablonmessige overfladiskheter og floskler. Ditt innlegg er pinlig tomt, Holt, ambisjonen tatt i betraktning. Opplys oss heller. 

1 liker  
Kommentar #12

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Det er noen her på VD

Publisert over 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tenkte ikke et øyeblikk på respekt for titler da jeg skrev mitt forrige innlegg. Jeg hadde kunnskapen biskopen besitter i tankene. Han reflekterer godt rundt dette selv, men du kjenner ikke igjen kunnskap når du ser det og kaller det han skriver usant og det motsatte av visdom, altså dumskap, fåkunne eller vettløshet. En forutsetning for å komme med slik kritikk er at man i det minste besitter en sannhet selv. Fullstendig absolutte sannheter finnes ikke. Videre bør man ha et snev av kunnskap om man skal fradømme andre vett og forstand. Om man selv har kunnskap må det gå an å vise den ved å skrive noe om hva uenigheten består i bortsett fra chablonmessige overfladiskheter og floskler. Ditt innlegg er pinlig tomt, Holt, ambisjonen tatt i betraktning. Opplys oss heller.

Som ikke er i stand til å forstå det folk skriver.Det har vi fått høre flere hundre ganger fra et par stk. spesielt.
Les min kommentar nr. 7 sakte en gang til Kristiansen...uten de vanlige "detteforstårjegikke-brillene",så vil du se at det står noe der som viser hvorfor jeg mener biskopen har feil.

Hva er kunnskap i det han skriver  ? Den kunnskapen man forventer av en kristen biskop er at han ikke tror at religion er hipp som happ enten det er islaminspirert eller Jesusinspirert...?

Ja,jeg tror at Bibelens budskap er sannhet.Du sier at sannheter ikke finnes.

Nei,jeg har IKKE fradømt noen deres vett og forstand.Der dikter du dårlig.

Prøv en gang til Kristiansen.

 

1 liker  
Kommentar #13

Jan Isakson

3 innlegg  93 kommentarer

Barmhjertighet på steroider?

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Vi er alle hverandres naboer. Jesu fortelling om den barmhjertige samaritan bryter ned alle forestillinger om begrensninger på naboskap.

En må klype seg i armen over denne eksegesen… Den er, i mine ører,  like umusikalsk som om man skulle ta Jesu ord om «å vende det andre kinnet til» - til inntekt for at kvinnene i Køln ikke burde anmelde sine overgripere….

Lignende humane tilnærminger til dagens migrantkrise ser vi fra kirkeledere som Per Arne Dahl, Helga Byfuglien, Gunnar Stålsett.

Kirkelige leder som tar seg det privilegium og fremstå som de mest barmhjertige - men som overlate den ubehagelige «begrensingsjobben» til andre.

Salige biskop Dagfinn Hauge var pasifist før krigen. Imidlertid, gjennom harde erfaringer, kom han til at noen måtte gjøre «drittjobbene».

Vi har få kirkeledere som Dagfinn Hauge i vår krevende tid…

1 liker  
Kommentar #14

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

"If all men are my brothers, I have no brothers".

Publisert over 3 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Men slik går det når en biskop i den norske kirke tolker Jesu og Kristendommens individualetikk inn i den politiske debatten.

Slik formulerte Proudhon det kort og elegant, (overskriften)

Paulus forteller oss at vi først skal ta vare på våre egne.  Først må vi være i stand til å hjelpe andre 

1. Tim 5, 8

8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.

Er det egoistisk og smålig av far og mor, først og fremst å ta vare på familien ? Slik tar vi vare på våre barn og barnebarn - slik Gud først og fremst ta vare på sin flokk. Det framgår klart av Bibelen.

Hvordan ville samfunnene våre og våre liv være om vi skulle ta like godt vare på alle mennesker? At eget avkom ikke skulle bli ekstra godt ivaretatt av sin egen far og mor? For en verden.

Da det gjelder nestekjærligheten og krig. Skal vi alle i krig bare legge oss rett ned og la alle bare komme å overta landet vårt, ikke forsvare familien - kone og barn - mot voldtekt og andre grusomme overgrep? For å sette det på spissen - for å vise poenget.

Det er klart at kjærligheten til Gud har begrensninger - vi skal ikke være naive og kjærligheten er ikke naiv.

Pave Benedikt mener at den barmhjerige Samaritan handler om Jesu nestekjærlighet. Et utdrag av pave Benedikts forståelse, så kan vi alle trekke våre egne refleksjoner.

Om noen vil sjekke det, Benedikts bok - Jesus fra Nasaret s 129 - 130. Jeg siterer utdrag:

(På Jesu tid) "Hvem er min neste? Det gjengse svaret er at nesten er ens landsmann. Folket er et solidaritetsfellesskap hvor alle har et ansvar for hverandre, hvor alle har et ansvar for hverandre. Følgelig skal den enkelte se den andre som seg selv, del av det samme hele, som sikrer rom for sitt liv.

Vil det si at fremmede som tilhører et annet folk, ikke er ens neste? Dette vil gå imot Skriften som insisterer på å vise kjærlighet også til fremmede. Men, det var fortsatt omstridt hvor grensen skulle gå. Det fantes også andre begrensninger. En rabbinsk uttalelse lærte at heretikere, angivere og frafalne ikke skulle anses å være ens neste.

Da spørsmålet så ble stilt svarte Jesus med lignelsen om den barmhjertige Samaritan. Her må vi minne om at evangelisten like før hadde fortalt at Jesus underveis hadde sendt bud foran seg for å søke husly i en samaritansk landsby, men der ville de ikke ta imot Han, fordi Hans ansikt var vendt mot Jerusalem.

Ja, vi må yte bistand og også overprøve vår egen livsstil. Men, vi gir alltid for lite om vi begrenser oss til materiell hjelp. Og finner vi ikke rundt oss plyndrede og ødelagte mennesker? Ofre for narkotika, menneskehandel, sexturisme, mennesker som er ødelagt i sitt indre, som sitter midt i den materielle rikdommen - og er tomme.

Vi må påny våge å gjøre det gode. Ha øye for hvordan vi best kan bruke våre liv på å tjene andre.

Kirkefedrene leste denne lignelsen kristologisk. Men, når vi tenker over at Herren i alle lignelsene på ulike vis inviterer oss til å tro på Guds rike, som er Han selv, er kristologisk utlegning aldri feil.

Fedrene ser lingelsen i verdenhistorisk målestokk. Mannen som ligger halvdød i veikanten, er han ikke et bilde på Adam, mennesket som i sannhet er falt blant røvere? Er det ikke sant at skapningen mennesket, har vært fremmedgjort, slått og misbrukt gjennom hele historien. Mennesket berøvet for sin overnaturlige nåde og skadet i sin natur? Veien fra Jerusalem til Jeriko blir slik et bilde på menneskeheten.

Hvis offeret er et bilde på mennesket, kan samaritanen være et bilde på Jesus Kristus selv. Gud selv som har gitt seg i vei for å ta seg av sin sårede skapning. Gud den fjerne, er blitt vår neste i sin sårede skapning. Han heller olje og vin i våre sår, ansett for å være et bilde på sakramentenes legende gave og Han leder oss til herberge, Kirken, hvor Han lar oss få pleie og betaler det pleien koster.

Det store temaet, kjærligheten, er egentlig denne tekstens poeng. For nå blir vi klar over at vi alle er fremmedgjort, at vi alle trenger frelse. Nå blir vi klar over at vi alle trenger Guds kjærlighet, for at vi skal bli istand til å gi kjærlighet. At vi alltid trenger Guds kjærlighet, som gjør seg til en neste for oss, for at vi skal bli en neste."

Jeg limer inn fra en annen tråd, skrevet av Anders Jelmert:

"Vi er en sosial art, og vår omsorg og medfølelse er -kan vi si "ordnet" i konsentriske sirkler: nær familie, slekt, klan/bygd, stamme. landsby---- nasjon. Det er gode (biologiske) grunner til at det er slik, og det er svært vanskelig å se for seg at dette mønsteret skal brytes opp i nevneverdig grad.

Proudhon formulerte det kort og elegant:

"If all men are my brothers, I have no brothers".

Det er både et språklig og et sosialt poeng.

1) Hvis "hvem som helst" er min bror, mister begrepet "bror" sitt egentlige innhold"

2) Hvis vi skal forholde oss til alle slik vi gjør overfor brødre vil sannsynligvis de opplevde empatier og relasjoner "fortynnes" i en slik grad at de mister sin funksjon ( og som jeg som biolog ville formulert det: sin evolusjonære fordel."

Kommentar #15

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Jesus er vår alles neste

Publisert over 3 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
"If all men are my brothers, I have no brothers".

At vi skal være en neste for alle verdens mennesker evner vi ikke - det er å sette oss selv på en pidestall som mangler grunnlag. Det er også imot naturen - ikke å ta vare på våre egne først og fremst. I tillegg er det helt selvsagt at vi viser nestekjærlighet i alle sammenhenger det er på sin plass.

Mennsket er begrenset - ikke nestekjærligheten.  Kjærligheten har sine grenser - også nestekjærligheten. Skal nå innføres på ny en slags lovreligion ovenfor en kristen bror og søster.

Og hvem kan kreve det at alle skal finne seg i et nytt menneskepåbud?  Ikke biskoper. 

At det kreves mer for å være en kristen enn å tro på Jesus, på hans oppstandelse og evig liv.

Kun Jesus er vår og alles neste. Han greier alt det vi ikke greier.

 Vi bør være ydmyke og ikke gjøre nestekjærligheten til en ny Lovgjerning. For menneskebud kryr det av - også her på VD. Da glir det lett over til fordømming av kristne, både av brødre og søstre i troen.

Jeg vil aldri sette meg over Gud som en slags dommer over kristne brødre og søstre som ateistene stadig gjør - og som vi ser tendenser til i ordskiftet på VD. 

Selvsagt er alle frie til å fremme sine egne politiske oppfatninger om hva som er riktig å gjøre og hva som er deres mening.  Men, ikke gjør det i Jesu navn som en slags ny Lovgjerning som legges på menneskets skuldre.  Menneskelover kryr det av fra før. 

Jeg viser til hva Bibelen forteller meg da jeg skriver at kjærligheten er begrenset. At Gud gjør som Han vil er opplagt. Ingen av oss kan begrense Guds kjærlighet ei heller Guds enorme kjærlighet. Det er vi som er begrenset - ikke Gud. Jeg vet ikke mer enn det jeg leser meg fram til i Bibelen.

1. Tim 2, 1-4

2Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. 2 Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. 3 Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, 4han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.

Kommentar #16

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Globalismepresteskapet

Publisert over 3 år siden

'Nihilisme,' kaltes det i gamle dager. Eller rett og slett 'likegyldighet.' I dag har begrepet bak disse ord også akademisk språkdrakt: 'kulturrelativisme,' 'postkolonialisme,' osv.  

Målet er klart: en global landsby, som formulert av Marshal McLuhan, og som nyter enorm popularitet blant de globalistiske eliter. På veien, hvor alle kulturer tilfeldig og voldelig omkalfatres i veldige og tvungne kollisjoner, ser globalistene vekk fra virkeligheten. Hvis noe vondt eller ondt skjer, er det aldri noe i veien på det teoretiske planet. Så er vedkommende (person, gruppe, organisasjon, region, osv.) bare en aberrasjon. For alle religioner og politikker som i samtiden har en viss aksept og som har en ubestridelig realitet må med på globalismelaget. 

På veien til dette hyperabstrake målet vil man utselette sin egen identitet, og man vil søke å omskape en tidligere klar og tydelig identitet til en slags formløs amøbisk størrelse som man tror vil kunne favne alle.

Dermed er alle disse aktualiteter i teorien det skjønneste. Globalistene sier gjerne at vi alle jo ønsker det samme og tror på det samme. 

For å kunne holde en slik påstand må derfor alle virkelighetens grelle motbevisninger avvises som avvik, som tilfeldigheter, som noe som ikke berører saken, dvs. disse aktualiteters teoretiske plan. Eller de bare fornektes. 

Fornektelsen er gjerne første taktikk. Når dette ikke fungerer fordi tilstrekkelig mange påpeker virkelighetsflukten, antar denne virkelighetsflukt en ny karakter: "ok, det er noe der i virkeligheten, men det er bare aberrasjon, tilfeldighet, sykdom" - alltid individuelt. 

Som med islam, som med overgrepene senere tid: "islam er jo fredens religion," "vi er ikke meget bedre selv."  

"Alt er like godt fordi alt skal med; alt skal med fordi alt er like godt." En slik agenda kan kun underholdes gjennom hittil usette abstraksjoner, helt opp i de lufttomme lag av tilværelsen.   

Reelt sett er globalistene noen simple nihilister, mennesker som er komplett likegyldige til sin, og vår, virkelighet. Dog nihilister som bruker hittil usette virkemidler for med tvang å ødelegge verden for alle dens kulturer, all dens forskjellighet, all dens rikdom. Globalistenes mål er å likne med hva som skjer når jordbruket blir monokulturalisert.  

1 liker  
Kommentar #17

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Det høres likevel søkt ut når en slik humanisme oppsummeres slik: «Den vestlige sivilisasjon bør avskaffes, og det er viktig at hvite blir redusert til minoriteter i alle land» (side 55).

Er det noen seriøse aktører som har et slikt program?

Det har dele af den parlamentariske såvel selvsagt som den ekstraparlamentariske venstrefløj og nok så beytdningsfuldt EU og FN, der begge arbejder med, hvad de kalder 'replacement migration' og som, for de sidstes vedkommende har udtrykt bekymring over at 'de demokratiske processer i i-landene kan komme til at være en hindring for u-landenes migration hertil'.

Alle disse arbejder altså med en overtagelsesideologi og -strategi.

...eller ­representanter for Antirasistisk senter...

Antiracistisk ideologi anser det for racistisk eller diskriminerende, hvis der findes områder med hvidt flertal - de mener ikke at den regel finder anvendelse for andre racer.

Hvilket samfunn? Skal vi kristne tenke like stramt om det samfunnet som vi til enhver tid er en del av, som muslimer tradisjonelt gjør om sitt idealsamfunn? Er ikke nettopp det en av de store forskjellene?

Nej, det er totalt misforstået - forskellene ligger i, hvordan man lever - ikke i at man forsvarer den måde man lever på - det gør selvsagt alle - blot ikke dig.

Hvorfor vil du ikke forsvare, den måde vi lever på ?

Når Anfindsen i boken Selvmordsparadigmet (side 162) skriver at det over den vestlige ­offentlighet hviler en marxistisk forbannelse som pålegger oss å ta parti med den svake part, ­eller anlegge den undertryktes ­perspektiv, er dette heller for meg en grunnleggende bibelsk tanke.

Det er det helt bestemt ikke - det er marxisme.

Marxister er konsekvent umoralske på den måde at de ophøjer ét moralsk princip - hold med den svage part - over alle andre og kan derfor umuligt undgå at krænke andre vigtige moralske principper.

Bibelen er vores vejleder i at undgå den moderne 'follow your heart', der hænger uløseligt sammen med 'ude af øje, ude af sind'. Det er venstrefløjens og Kirkens store synd.

Vi er alle hverandres naboer. Jesu fortelling om den barmhjertige samaritan bryter ned alle forestillinger om begrensninger på naboskap.

Dette er en håbløs brug af denne lignelse. Europa er 1/14 af Verden, så lignelsen skulle, for at være brugbar, tale om at samaritaneren tog 14 fremmede og hele deres familie med hjem til sig selv til evig bosættelse og forsørgelse.

Enten må du være uvidende om denne verdens kvantitative materielle egenskaber eller også har du fjendtlige følelser overfor dine egne - siden du så glat kan ignorere deres interesser og skæbne.

Kristendommen er i sin grunnstruktur multikulturell.

Kristendommen taget bogstaveligt er en utopisk ideologi - som islam og som kommunisme og nazisme - den er ikke en selvmordspagt eller en dommedagssekt i stil med Peoples Church.

1 liker  
Kommentar #18

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Humanismen kan bikke over i fundamentalisme

Publisert over 3 år siden

Mitt svar til Jørgensen står i dag på trykk i Vårt Land (side 23), og er dessuten lagt ut her på VD: Humanismen kan bikke over i fundamentalisme.

Kommentar #19

Tor Berger Jørgensen

59 innlegg  203 kommentarer

Dårlig eksempel på kristen nestekjærlighet

Publisert over 3 år siden
Noen forsøk på kommentarer til kommentarene

Jeg vil nå forsøke å gi en respons på en del av kommenarene. Vet ikke helt hvor langt jeg kommer nå. Så skal vi se om jeg får tid til å gå videre senere.

Først til Anfindsen: Jeg skriver en mer utfyllende kommentar til din respons under ditt siste innlegg.

Så til #2: Kvangersnes: Jeg registrerer din vurdering av mine resonnementer som "sentimentalt og utopisk tøv". Det får så være. Mitt poeng er at flyktninger er våre "neste"/"naboer". I utgangspunktet skal vi tenke om dem som enkeltmennesker som vi skal forholde oss til nettopp som naboer/neste. Dette dreier seg om en grunnholdning til flyktninger/innvandrer som har med retorikk og politikk å gjøre. Kall det gjerne tøv, eller sentimentalt og utopisk. Jeg vil mene at det har en dyp gjenklang i nestekjærlighetsbudet og i Jesus måte å forholde seg til "utgruppene" i eget samfunn og til "folkene", altså de utenfor eget folk.

- Jesus har selvsagt aldri uttalt seg om innvandrings- og flyktningepolitikk i moderne forstand. Men i lys av hans respekt for alle menneskers verd, har den kristne kirke generelt gitt sin tilslutning til den internasjonale menneskeverds- og menneskerettighetslovgivning som ble utviklet etter den andre verdenskrig. Og i forlengelsen av denne har en også utviklet regler for håndtering av flyktninger og asylsøkere.

Det er innenfor rammen av disse tre sirklene vi må prøve å finne en måte å snakke om asylsøkere, innvandrere og fremmede på. Og også finne asylpolitiske grep som er i tråd med disse forutsetningene. Hvordan det kan kalles lovttrelldom å søke etter holdninger og praktiske handlinger innenfor gjeldende internasjonalt anerkjent regelverk, forstår jeg ikke. Og hører gjerne mer fra deg om det.

Kvinlaug #4 gir sin tilslutning til Kvangersnes og mener at min logikk, om jeg forstår Kvinlaug rett, skulle føre til at vi hjelper tyver med å gjennomføre sitt brekk. Det må formodentlig bygge på den tanke at alle muslimer ønsker å forandre det norske samfunn i sitt sharia-/ummah-bilde. Jeg har større tro på våre verdiers styrke og gjennomslagskraft.

Så til #3 - Sunde. Takk for viktige presiseringer. Mye avhenger av begrepsbruk. I utgangspunktet brukte jeg det om at innenfor rammen av kirkens virkelighet, hører "alle folkeslag" med sine språk og kulturelle uttrykk hjemme. Som tidligere biskop i et samisk område, vet jeg en del om hva sterke forsøk på "fornorskning" har gjort av ubotelig skade.

- Selvsagt er jeg enig i at kristendom er noe kvalitativt annerledes enn andre religioner. Jeg har selv vært kristen misjonær i en buddhistisk/shintoistisk kontekst (Japan) i mange år - og senere generalsekretær i en misjonsorganisasjon. Derfor vet jeg mye om hvor mye godt den kristne nestekjærlighets- og barmhjertighetskulturen har båret med seg. Samtidig som jeg også vet mye om hvordan kulturell overlegenhetsfølelse og arroganse også har påført andre relgioner og kulturer av undertrykkelse og utbytting.

For meg er utgangspunktet at vår "norske" og "vesterlandske" kultur, i dag er "flerkulturell" i den forstand at de verdiene som ligger til grunn for vårt samfunn er "allmene" og kan aksepteres av dem som ikke deler kirkens tro. Disse verdiene kan gjerne kalles humanistiske (og for min del kristne). Det spennende prosjektet vi allerede er en del av er å kunne holde fast på disse verdiene som også andre religiøse tradisjoner som blir representert i landet vårt, kan oppfatte og føle som sine. Mitt utgangspunkt er at dette er mulig.

- Å skulle hindre noen som har behov for beskyttelse fra å komme til landet vårt fordi de skulle være muslimer, står for meg som et dårlig eksempel på både kristne nestekjærlighet som troen på vårt "humanistiske prosjekt".

Avnskog #5 Peker på at det er mange måter å hjelpe sin neste på - og at kirken ikke må gå for en bestemt innvandringspolitikk. Jeg vil bare minne om at jeg ikke har gått inn for noen bestemt innvandringspolitikk, men er opptatt av hvodan vi omtaler asylsøkere/flytkninger/innvandrere og hvilke holdninger vi "lekker" gjennom våre ord og handlinger overfor dem. Jeg viser til det jeg har skrevet ovenfor.

Til Søyland #6 kan jeg ikke si annet enn at Jesus selv talte og handlet inn i samfunnet som gjorde at han ble betraktet som en politisk oppvigler. Men han søkte ikke politisk makt og brukte ikke maktmidler. I tråd med med dette skal kirken aldri søke politisk makt eller bruke maktmidler. Men den skal selvsagt være opptatt av barmhjertighet og rettferdighet i samfunnet. Det er en naturlig og direkte konsekvens av den nåde og kjærlighet vi møter i Jesus Kristus. Det forandrer hele vårt verdensbilde og vårt selvbilde. Vi blir satt fri til å tjene. Vi får retning og håp i våre liv. Vår gudstjeneste blir også en tjeneste for medmenneskene.

#7 Holt er sterk i sin "dom" over mine synspunkter. Jeg håper noe av det jeg har skrevet ovenfor her, kan gi han noe mer forståelse for hva jeg faktisk mener. Det kan virke på meg som jeg ikke har uttrykt meg klart nok i forhold til hans verdensbilde/kristendomssyn i min artikkel ovenfor.

- Noe jeg er glad for at også Kristiansen (#8) forsøker å vise.

Så langt kom jeg nå. Skal prøve meg videre litt senere. PAX

1 liker  
Kommentar #20

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Noen tanker til....

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Kvinlaug #4 gir sin tilslutning til Kvangersnes og mener at min logikk, om jeg forstår Kvinlaug rett, skulle føre til at vi hjelper tyver med å gjennomføre sitt brekk. Det må formodentlig bygge på den tanke at alle muslimer ønsker å forandre det norske samfunn i sitt sharia-/ummah-bilde. Jeg har større tro på våre verdiers styrke og gjennomslagskraft.

Jeg takker for ditt svar Jørgensen.

Min mor og far hadde mye penger. Ikke slik å forstå at de var mange-milliionærer - men de hadde mer enn nok til å forsørge sin familie. De var gode kristne mennesker og hjalp andre mennesker også.

Da jeg studerte måtte jeg klare meg selv og ta opp studielån. Det er slik du lærer å klare deg selv.

Når det var noen som kom til oss og trengte hjelp, fikk de alltid hjelp av mor og far. Det var ingen nei i deres munn.

De ga ikke bort alle sine penger til alle fattige, selv om de ga mye. De hadde oss og ta vare på, først og fremst! Hvis det var noen som prøvde å bryte seg inn om natten hos oss, fikk de en lekse av min far som de aldri, i sitt liv, vil glemme. De skjønte de hadde gjort noe feil. De visste det jo egentlig men de fikk en saftig bekreftelse på det!

Gjorde min far feil? Jeg tror ikke det.

Hvis vi oversetter dette fra familie til nasjon, hva skal vi tenke da?

Hvis noen kommer til oss og trenger hjelp, så skal vi hjelpe dem, ikke bare det, hvis vi ser at det er noen som trenger hjelp, skal vi hjelpe dem så godt vi kan. Det har vi ikke gjort!

Så kommer det noen som trenger oss på vår dør og sier at de trenger hjelp. Hva skal vi gjøre da? Det er sikkert noen som trenger vår hjelp men hvordan har de mulighet til å reise så langt da?

Min far skjønte dette også, selv om han er død for mange år siden. Han viste det til meg på sin glimrende måte.

En jul hadde vi alt for mange julebukker som kom på besøk. Vi ga de alltid godteri og frukt. Jeg begynte å bli lei og spute min far: "Hva skal vi gjøre med dette?" Han sa:"Slapp av Petter, neste gang de kommer, bare la meg gå ned". Jeg svarte:"Jammen de liker jo deg veldig, skal du bare jage dem bort eller?" Han sa: "Neida, bare vent å se"

De kom igjen og min far gikk ned. De begynte å synge. De elsket ham over alt i verden og visste at de ville få noe godt. Han gikk inn i kjelleren og fant 5 poteter og gav dem. De sa "Tusen takk" og så gikk de.

Jeg sto ved døren og hørte på. De snakket sammen."Hva fikk dere, jo vi fikk 10 appelsiner, hva fikk dere? Vi fikk bare 5 poteter hos Kvinlaug. Vi går ikke mer der i år!"

Trenger jeg å si mer?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere