Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12

Stille Tårer

Publisert: 7. jan 2016

Hjertet mitt gråter. Det er noe grusomt som skjer i Norges land. Glansbildet av mitt fedreland har bleknet. Dette var noe som skjedde før i tiden, for lenge siden, trodde jeg - noe som vi hadde lært av. Men nå har øynene mine sett det.


Som små sarte planter, som nettopp har begynt å spire, rives de opp og blir omplantet. Langt borte, i en helt annen kultur blir de plantet. De kommer til et sted de ikke var ment å være- et sted hvor de ikke kan blomstre men hvor de langsomt visner bort.

Det begynte med en bekymringsmelding. De tok fram forstørrelsesglasset og såg så mye mer. Alt det gode ville de ikke se. Det ble ikke viktig lenger.

I stedet for å gi næring til jorden- litt omsorg, hjelp og oppmuntring, som den unge familien så sårt trengte, ble de små spirene brått og uventet revet bort. Opptil flere politifolk ble sendt for å utføre jobben. På umenneskelig og nedverdigende måte tok de barna vekk med makt. Som svære bullbosere kjørte de over og ødela alt det fine som kunne ha blomstret.Vettskremte barn, som ikke skjønte verden lenger, ble i all hast kjørt vekk. Tilbake sto en mor, en far, maktesløse og sønderknust av sorg og fortvilelse.

Foreldrene prøvde naturligvis snart alt de kunne for å få tilbake barna sine. For hvordan kan man bare stå å se på , når det kostbarste man eier, det som er verdt mer enn alle diamanter tilsammen på denne jord , det som man elsker og lever for, blir tatt vekk og svindlet med?
Men foreldrene ble fort presset til å tie.Hvis de ikke lydde og fulgte dem til punkt og prikke, ville det få uante konsekvenser for dem som de ikke kunne risikere.

Nå som de hadde foreldrene i deres hender, var veien åpen til å kjøre hvor de ville. Og de fikk full støtte av media som sørget for å forsikre det norske folket om at de fulgte kjørereglene og kun handlet til barnas beste.

Dagene gikk og barna ble eldre. De sørget for at barna nikket ja til alt de sa. Men hva som gjemte seg i de små barnehjertene ville de ikke høre på. Det som var viktig var å fortelle verden om at barna nå hadde det mye bedre og savnet hverken foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn eller venner. Men jeg undrer meg om dette virkelig er slik de sier? Kan vel en eksotisk plante, som alltid har vært i et tropisk klima, sammen med sin art, trives bedre i det kalde nordiske klimaet???

Det kan lyves. Det kan ties. Men det de ikke kan forhindre er det faktum at sannheten om hva som foregår i Norge spres i rasant tempo til hele verden. Nå har jeg også sett det, og jeg kan ikke tie!

Mitt hjerte gråter. Jeg ber dere om at dere slutter å rive barn fra sine familier og at dere gir de barna dere har revet bort snarest tilbake dit hvor de var plantet og hvor de igjen kan få blomstre!

Jeg skrev et lite dikt jeg ville dele fra en mors perspektiv;

Stille tårer

Brått ble alt så kaldt og stille
Var det sant de tok den lille
Ord jeg skulle gjerne sagt
Tidde de i deres makt
Ser du hvordan dette sårer 

Kjenner du de stille tårer


Sa de ville barnets beste
Hadde greie på det meste
Rev de bort mot all fornuft

Alt men ei den søte duft

Ser du hvordan dette sårer
Kjenner du de stille tårer

Et sekund og døren stenges
Kan en kjærlighet fortrenges
Barnet vugges i mitt fang
Tårer kveler all min sang
Ser du hvordan dette sårer
Kjenner du de stille tårer

Leter etter mammas stemme
Den som det kan aldri glemme
Barnet kjenner også savn
Stille hvisker jeg dets navn
Ser du hvordan dette sårer
Kjenner du de stille tårer

Jeg har en som vet og kjenner
Smerten min han aldri glemmer
Selv når alle går sin vei
Aldri vil han glemme meg
Han ser hvordan dette sårer
Kjenner alle stille tårer

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch 2016



Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Ikke skjønte jeg at du skrev om en barnevernssak

Publisert nesten 5 år siden
Hildegunn Tangeraas Doelitzsch. Gå til den siterte teksten.
Foreldrene prøvde naturligvis snart alt de kunne for å få tilbake barna sine

I all hast så skummet jeg igjennom og tenkte at nå har også hun kastet seg på klimahysteriet, men så var jeg innom promoter for en familie som har fått et midlertidig omsorgsvedtak - d.v.s. at foreldrene etter all formodning har god grunn til å tro at hvis de har evnen inne til å endre seg troverdig og følge de forventninger barneverntjenesten har gitt m.h.t. troverdig endring, så vil barna gjenforenes med de - og tiden det tar ligger mest på foreldreinitiativ. 

Jeg har jobbet i barneverntjenesten i hele mitt voksne liv og jeg har aldri opplevd at noen i barneverntjenesten tenker at det å vokse opp i et krisent hjem = fare for omsorgsovertakelse.  Som alt annet i samfunnet må kristne familier oppføre seg slik at de ikke kommer i barnevernets søkelys og hvis de gjør det så må de bidra slik at saken raskest mulig finner sin for familien optimale løsning. 

Avisen Dagen har vært i kontakt med begge foreldrene. De ønsker ikke å uttale seg om saken. De har heller ikke gitt Dagen innsyn i saksdokumentene fra barnevernet. Dette framstår noe uvanlig. I de fleste saker der foreldre reagerer på barnevern og vedtak legges dokumenter fram slik at de kan leses og vurderes av andre før en bestemmer seg for om dette er urett eller ikke. Tror dette er en sak der familien har møtt et barnevern som gjør jobben sin etter vanlig norsk standard. En norskfødt mor og en far med østeuropeisk opphav er midlertidig fratatt sine fem barn av Barnevernet. Vital informasjon om bakgrunnen for Barnevernets vedtak er utelatt i de artiklene som er skrevet. I verste fall er dette åpenbart feilaktige påstander som nå spres internasjonalt. 

Her er trådstarter, Søkelys som har promotrert saken iherdig, Vårt Land og NTB gjort en dårlig research - ingen har meg bekjent sett vedtaket og begrunnelsen - de har bare kaset seg følelsesmessig ut i det med begge beina.

Nå skal det demonstreres om det forferdelige norske barnevernet i opptil 20 land uten at noen har sett hva som er sannheten i denne saken ...

"Dagen har vært i kontakt med begge foreldrene. De ønsker ikke å uttale seg om saken. De har heller ikke gitt Dagen innsyn i saksdokumentene fra barnevernet.

Dagen har også forsøkt å komme i kontakt med foreldrenes advokat, men ikke fått svar på vår henvendelse.

Barnevernstjenesten i den aktuelle kommunen viser Dagen videre til rådmannen, som er kommunens pressetalsmann. Med henvisning til taushetsplikten avviser han å uttale seg om den saken og viser til bestemmelsene som gjelder i barnevernsloven.

Der heter det at blant annet at barnevernstjenesten «skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien».

Barnevernstjenesten har seks uker på å forberede en eventuell sak om omsorgsovertakelse som innebærer en ordinær rettsprosess. Skjer ikke dette, blir barna tilbakeført til foreldrene, eventuelt med påfølgende hjelpetiltak fra barnevernet."

http://www.dagen.no/Nyheter/barnevern/Anklager-norsk-barnevern-for-kristenforf%C3%B8lgelse-285386

"Alle artiklene har rot i samme norske barnevernssak. En norskfødt mor og en far med østeuropeisk opphav er midlertidig fratatt sine fem barn av Barnevernet.

Også i farens opphavsland har saken nå tatt av i mediene. Så sent som lørdag ble det arrangert en demonstrasjon med flere hundre mennesker utenfor den norske ambassaden i dette landets hovedstad.

Her i Dagen har vi fått gjentatte tips om saken. Først fra engasjerte enkeltpersoner i utlandet. Men i det siste også i økende grad fra våre egne lesere.

Dagen har - åpenbart i motsetning til de nevnte internasjonale kristne mediene - arbeidet grundig med saken i flere uker.

Det vi kan slå fast er at vital informasjon om bakgrunnen for Barnevernets vedtak er utelatt i de artiklene som er skrevet. Og i de kampanjene som føres mot norsk barnevern i de sosiale mediene.

Derfor blir også bildet av den angivelige kristendomsforfølgelsen så urimelig."

http://www.dagen.no/dagensdebatt/samfunn/Nyhetskommentar/Norge-er-ikke-Sovjetunionen-286149

Kommentar #2

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
I all hast så skummet jeg igjennom og tenkte at nå har også hun kastet seg på klimahysteriet,

Dette er nok mye viktigere enn en klimasak! Her er det snakk om kostbare mennesker, skapt i Guds bilde!

Jeg skriver i første rekke i forsvar for familien. Men jeg skriver like mye om  mange flere familier som har fått sine barn tatt vekk på denne brutale måten uten gyldig grunn.

Foreldrene i familien ble fratatt alle sine 5 barn kun på grunn av antagelser. De innrømmet at de hadde  gitt barna en liten mild klaps (selv om de hadde prøvd å unngå det) et par ganger for at ungene skulle slutte å krangle. I følge dette, skulle også alle mine barn blitt fratatt meg da de var små.... Men jeg bor i et annet land hvor en liten klaps ikke blir sett på som vold og hvor dette ikke er ulovlig. Jeg skal ikke dermed reklamere for det, for det går også an å oppdra barn på mange andre måter. Men, man kan jo spørre seg hva som er mer skadelig hvis barna ellers blir elsket og tatt godt vare på i familien?
Alle barna gikk gjennom grundig helseskjekk og det fantes absolutt ingen tegn på noen som helst fysisk eller psykisk mishandling. Det jeg heller har fått inntrykk av, er at dette er foreldre som er veldig glad i barna sine og gjorde alt de kunne  for at de  skulle ha det godt. Og det er jo nettopp derfor de prøver alt de kan for å få barnas tilbake; fordi de elsker dem! Likevel holdes barna fortsatt borte fra foreldrene og får sjelden eller aldri se foreldrene sine .Den minste var kun 3 måneder gammel da han ble tatt og han ble ammet av mora. At det  i det hele tatt er lov å ta bort et barn som blir ammet stiller jeg spørsmål ved. Alt er brutalt, men dette er virkelig noe av det mest rystende!

I bekymringsmeldingen ble det nevnt at familien var kristne og det ble antatt som grunn for den oppdragelsen de gav. Det at foreldrene er kristne er kanskje ikke selve grunnen for at de ble fratatt barna. Men det ble antatt at den kristne læren kunne være skadelig for barna.En av jentene sang en kristen sang for sine klassekamerater, noe som ikke ble tolerert.

Foreldrene og de involverte handler klokt ved å ikke uttale seg. Enhver uttalelse kan bli brukt imot dem og være med på å gjøre alt verre. 

Barnevernet gjør sikkert mye bra også. Men det er ikke nok! En familie som blir revet ifra hverandre og ødelagt på denne måten uten at det trengtes, er en forbrytelse for mye! Og det er så mange andre som er blitt fratatt barna på bagateller. Det kan ha vært p.g.a et lite barn som ikke har lagt på seg tistrekkelig i følge barnevernet eller et barn som blir matet med hånden fordi det er det som er vanlig i det landet foreldrene kommer fra. Alt dette er dokumentert og ikke noe jeg eller andre har funnet på. Hvorfor snakker ikke heller barnevernet med foreldrene? Hvorfor må de pines på denne måten? Ville du likt å bli behandlet på denne måten?

Noe som gjør meg så trist er mangelen på empati. Ser du ikke, Knut, hvilke alvorlig følger dette har? Er det verdt det? 

Kommentar #3

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Denne familien har alle muligheter til å bli gjenforent

Publisert nesten 5 år siden
Hildegunn Tangeraas Doelitzsch. Gå til den siterte teksten.
Noe som gjør meg så trist er mangelen på empati. Ser du ikke, Knut, hvilke alvorlig følger dette har? Er det verdt det?

Så langt jeg har skjønt snutten på rumensk tv så har foreldrene drevet med rumensk oppdrageradferd når ungeflokken ble for krevende - en adferd det norske samfunn tok farvel med for ca. tretti år siden.  Hvis nå mor og far enten via veiledning eller på annen måte framskaffer troverdighet på at de skal slutte å slå og bruke vold i sin hverdag med ungene, så vil grunnlaget for det midlertidlige vedtaket ikke lenger være til stede.  Jeg skulle tro at denne advokaten som ikke vil uttale seg om den versjonen dere promoterer verden rundt er enig i at dette er sak foreldrene har all grunn til å nå fram med hvis de er villige til å velge og trolig ta imot hjelp til å endre oppdragerstil.  Verre skulle jeg anta at det ikke er, men hverken du eller jeg har sett vedtaket - slik at vi vet jo ikke helt hva det går i.  Foreldrene innrømmer jo voldsbruk i oppdragelsen og mor opplyser at slik er det i Norge.  Ja, slik er det i Norge enten foreldrene er muslimer eller pinsevenner - og rumenere som er bosatt i Norge er ferdige med å oppdra barna sine slik de ble oppdratt i Romania. 

Hvis jeg har skjønt dette riktig, så er mor norsk og far fra Romania.  Selv mødre fra svarteste Afrika skjønner at den oppdragerstil de har med seg skal legges fra seg eller så ... Her skjønner jeg - fra snutten - at barnevernet har handlet på grunnlag av en bekymringsmedling om voldsbruk i oppdragelsen/hverdagen til ungene - det snakkes med barna på skole/barnehage og de bekrefter bekymringen - da har barnevernet bare en ting å gjøre - midlertidlig ta de ut av hjemmet til det er skaffet oversikt - trolig er foreldrene anmeldt for voldsbruk - det er en strafferettslig og en barnevernfaglig side - to myndighetsvesen er i sving.  Det medfører ofte at foreldre bagatelliserer eller benekter opplagt voldsbruk for innrømmelse har og et straffeansvar.  Barnevernet forholder seg til det barnet har bekreftet og sikrer barna en hverdag uten voldsbruk. 

Egentlig er det dere bidrar med svært dårlig reklame for pinsevenner og troende - foreldrene vet at de har gjort noe galt og har innrømmet at de visste at de brøt norsk lov.  Da er det ikke bare greit at det støttes opp om foreldreadferden og motstanden mot norsk ermbedutøvelse ut fra et lovverk som gjelder oss alle.  Demonstrasjonen endrer ingenting.  Det er foreldrene i samarbeid med advokaten som må angripe vedtaksbegrunnelse og samarbeide med barneverntjenesten på en måte som fører til troverdighet om endringer, slik at gjenforening blir mulig.  Holder famiilien fast ved at denne hverdagen er det som barna kan forventes å returnere til, så blir det ingen retur.

Kommentar #4

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Hildegunn Tangeraas Doelitzsch. Gå til den siterte teksten.
Som små sarte planter, som nettopp har begynt å spire, rives de opp og blir omplantet. Langt borte, i en helt annen kultur blir de plantet. De kommer til et sted de ikke var ment å være- et sted hvor de ikke kan blomstre men hvor de langsomt visner bort.

Dette sitatet kan vel også brukes mot den norske apparatet som fortsetter med å ta i mot ensomkommende barn, enda vi vet at det er et mest velstående i hjemlandet som har råd til  å sende dem fra seg ?  Hvor mange titusener, hundretusener skal i fremtiden  få et anker i Norge ?  Bør vi fortsatt sende positive signaler - " bare send dem !"  ?

Kommentar #5

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Hvis nå mor og far enten via veiledning eller på annen måte framskaffer troverdighet på at de skal slutte å slå og bruke vold i sin hverdag med ungene, så vil grunnlaget for det midlertidlige vedtaket ikke lenger være til stede

Ja, jeg håper og ber om at de for all del får barna sine tilbake! Men hvorfor i all verden var det nødvendig å gå til det drastiske skrittet å frata barna på denne traumatiske måten? For tenk bare på hvor traumatiserende det er for et barn å bli bortført av fremmede i en bil  til en fremmed familie langt vekk ifra mor og far.Mine barn lærte at de aldri måtte bli med fremmede  hvis de ville ta de med..... 

Tenk på den lille som brått måtte venne seg til å ikke få morsmelk og ikke kjenne morsvarmen.Min eldste gutt skrek i tre netter etter at jeg var tvunget til å slutte med å amme han da han var 13 måneder gammel fordi jeg var utkjørt....Og det var ikke lett for meg heller...

De to større jentene har ikke engang fått lov til å se foreldrene siden de ble bortført. Dette er jo verre enn fengselstilstander hvor  fanger får lov til å få besøk.

Barna hadde sikkert gledet seg til jul. Nå har de verken fått feire advent, jul eller bursdager sammen. Babyen vokser fort. Søskenene får ikke se han.

Tror du virkelig at dette er til barnas beste? 

Kommentar #6

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Dette sitatet kan vel også brukes mot den norske apparatet som fortsetter med å ta i mot ensomkommende barn, enda vi vet at det er et mest velstående i hjemlandet som har råd til å sende dem fra seg ?

Jeg mener ikke at det er galt å ta imot fosterbarn eller adoptivbarn, hvis det er det du mener. Jeg håper ikke at dette misforstås. Det er veldig mange som har fått det veldig bra i foster eller adoptivfamilier! Men dette var i tilfeller hvor dette var den beste løsningen. 

I dette tilfellet jeg nevner er det snakk om en god og velfungerende familie som på alle måter, unntatt de få gangene de gav barna en liten mild klaps, gjorde alt rett etter norsk lov.  

Kommentar #7

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Vanskelig å vurdere uten innsyn i vedtak og begrunnelse

Publisert nesten 5 år siden

Familier som en dag møter et myndighetsapparat som forvalter et lovverk - et lovverk som i verste fall kan vurdere akuttvedtak og iverksettelse på dagen hvis barna bekrefter bekymringen vil fort komme i behov av forklaringer - og forklaringer enten øker alvoret eller gir god prognose for at saken kan ha et annet utfall en ivaretakelse i barnevernet. 

Hvis vi ser på det som formidles av foreldrene på rumensk tv, så forteller de svært lite - eller ingenting - når de får direkte spørsmål om hva som har satt igang denne myndighetsutøvelsen.  Det er programlederen som hinter og så bekrfter foreldrene det, men det er tydelig at dette er ikke noe foreldrene ønsker å utbrodere eller at fokus skal dvele der mer enn høyst nødvendig. 

Saker om vold i familier kan ha en voldsutøver, men hvis da den ene velger å være lojal og støttende mot den ene - vanligvis far - så setter det begge to i en skvis.  Tenkt da at far blir tatt inn til avhør, men slippes ut etter noen timer.  Hvis da mor tar han i hus, så er straffesaken et tema - barnevernsbiten en annen - og barnevernet blir da tvunget til å finne et omsorgsalternativ.  Hadde mor sagt til far at du må bo et annet sted til det er utredet ferdig rundt deg og du eventuelt har fått troverdig hjelp med din voldsbruk, så kunne barnevernet ha hatt mulighet til å bygge trygghet rundt en hverdag der mor og barnevern samarbeidet om veien videre.

Her hører jeg at denne familien har to voldsutøvere og da blir det gjerne som det har blitt.   Hvis jeg har skjønt dette riktig, så er det et midertidlig vedtak i en fase der barnevern, foreldre og advokat skulle ha all mulig grunn til å finne en vei videre hvis foreldrene er innstilt på å samarbeide med barnevernet og ikke ta på seg en offerrolle - den kommer de ingen vei med åkkesom.

Legg merke til at dette er en ikke-sak i VG og Dagbladet- og en haug med desker landet rundt - det er ikke noen sak uten innsyn.

Kommentar #8

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Kidnapping

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Familier som en dag møter et myndighetsapparat som forvalter et lovverk - et lovverk som i verste fall kan vurdere akuttvedtak og iverksettelse på dagen hvis barna bekrefter bekymringen vil fort komme i behov av forklaringer - og forklaringer enten øker alvoret eller gir god prognose for at saken kan ha et annet utfall en ivaretakelse i barnevernet.

Kan du tenke deg at et slikt akuttvedtak kan ha en enorm skadevirkning på barn?

Prøv å sett deg inn i et barns situasjon. Det er vant til å stole på at foreldrene beskytter det. Foreldrene forteller barnet at når det er på vei til eller fra skolen må det aldri følge en fremmed som vil tilby å kjøre det for eksempel. Man hører om barn som er forsvunnet og kanskje blitt kidnappet.  Store leteaksjoner blir satt igang. Jubelen er stor når et barn blir funnet og kan komme trygt tilbake til hjemmet sitt. Fortvilelsen øker på når barnet ikke blir funnet.

Så kan man anvende eksempelet på et akuttvedtak. Fremmede kommer og tar barnet med seg i en bil til et annet sted enn hjem. Fremmede kommer inn i et hjem og tar barnet vekk med makt. Barnet ser fortvilelsen i mor og far sitt ansikt. Og så blir det kjørt til et sted langt borte og må sove hos fremmede mennesker. Det hører ikke lenger noe fra mamma eller pappa og barnet får heller ikke lov til å kontakte verken dem eller noen i slekta. Bursadagen til barnet kommer. Barnet hører ikke fra mamma og pappa. Det får ikke en gang en telefon og får heller ikke lov til å telefonere.

Hva er det som foregår i et barn i en slik situasjon? 

Kommentar #9

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Saker om vold i familier kan ha en voldsutøver, men hvis da den ene velger å være lojal og støttende mot den ene - vanligvis far - så setter det begge to i en skvis.

Barnevernet råder ofte den ene parten til å lyve om ektefellen eller å ta ut skilsmisse for å komme seg ut av denne skvisen. Er det rett å gjøre det? Og selv om dette blir gjort har det vist seg i andre saker at det ikke har hjulpet.

Kommentar #10

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Myndighetsutøvelse er ikke kidnapping

Publisert nesten 5 år siden

Et akuttvedtak ligger i bunnen for myndighetutøvelse.  Denne gjennomføres så skånsomt som mulig av fagpersoner der det jo er selvsagt at noe kommer brått på - det ligger i akuttbenevnelsen at det gjerne kommer brått på for alle involverte.  Reaksjonene kan være forskjellige, men felles for de er dette kommer brått på.

Det er umulig å kommentere denne saken ytterligere i og med at foreldrene holder dokumentene for seg og advokaten ikke meddeler noe til dere, så blir ikke dette annet en følelser som uansett ikke hjelper familien et døyt - jo, kanskje - foreldrene støttes i den uretten de opplever der de har mer å tjene på å komme til en forståelse for hva de selv kan bidra med for å gjennopprette en hverdag uten voldsbruk i familien.

Kommentar #11

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Lyving

Publisert nesten 5 år siden

Det som gjerne er tilfelle i saker hvor far enten er overgriper eller voldsutøver er at mor i begynnelsen tar parti med barnet(a).  Etter noen timer - når det demrer for de hvilke konsekvenser det vil si for bl.a. økonomi, så endrer alt for ofte mor seg - tar far inn i varmen og slik sett framtvinges en plassering. 

Kommentar #12

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Jeg sa ikke at et akuttvedtak er kidnapping. Jeg utrykkte at det kan oppleves som sådann for et barn. Kan jeg få et mer konkret svar fra deg om hvordan du tror et barn opplever et slikt inngrep? Du har kun sagt at det oppleves forskjellig og at det oppleves brått. Er det ikke gjort noen slags forskning på det området?
Kommentar #13

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Og når far da ikke er det du nevnte? Skal man da lyve ? Er det slik at man må velge mellom ektefelle og barn?
Kommentar #14

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Akuttvurderinger

Publisert nesten 5 år siden

Dette er kun noen eksempler på generelt grunnlag som kan fungere som sjekkliste for å vurdere om barnes livssituasjon krever akutt handling eller ikke:

*  Akutt for hvem?  En del ganger defineres akutt ut fra den barnevernansatte - d.v.s. at denne brått får kunnskap om mishandling/vold eller seksuelle overgrep, defineres situasjonen for barnet som akutt, selv om barnet kan ha levd med dette i årevis.  Jussen har i slike saker et sterkt fokus på her og nå, mens barnevernfaglige vurderinger bør ha et bredere søkelys slik at man ser handlingene i forhold til barnets alder.  Det er f.eks. mindre akutt for en 16-åring som har levd med slike erfaringer i flere år, enn for et spedbarn.

* Kontrollaspeket, i hvilken grad barnevernet kan ha kontroll over at det skjer nye krenkelser mens de vurderer hva som skal gjøres for å ivareta barnet og familien.  Det handler bl.a. om hvor ofte og hvor lang tid overgrepene har skjedd og hvor alvorlige de har vært - om familie/nettverksmedlemmer kan bidra til sikring av barnet, om den som har utøvd vold eller overgrepene angrer på handlingen og i så fall hvilken kontroll vedkommende sannsynligvis har over seg selv.

* En vurdering av kvaliteten på det tilbudet barnevernet kan skaffe barnet på kort varsel

* En vurdering av om det er mer hensiktsmessig og mulig å foreta en rask, men planlagt plassering framfor en akuttplassering for å dempe faren for at plasseringen kan bli retraumatiserende - gå fra en traumehverdag til en annen.

* Vurdere behov for dommeravhør/Statens barnehus for mulig innsikt i hva barnet har av mishandlings-/volds-/overgrepserfaring.

* Riktigheten av politianmeldelse av overgriperen.

Handlingskjede ved kjennskap til familievold og mishandling av barn:

* Beskytte barnet/stanse overgrepene

* Plassere ansvaret hos dem som utøver volden

* Behandle skader og traumer - fysisk så vel som psykisk

* Støtte barnet i opprettholdelse av dagliglivet for å sikre kontinuitet

* Behandle/bedre familierelasjonen hvis mulig

Kommentar #15

Trygve W. Jordheim

108 innlegg  136 kommentarer

Spørsmål til Knut Nygaard

Publisert nesten 5 år siden

Du skriver: «Vårt Land og NTB gjort en dårlig research - ingen har meg bekjent sett vedtaket og begrunnelsen - de har bare kaset seg følelsesmessig ut i det med begge beina.»

Denne påstanden fremstår fullstendig urimelig. Er det noe vi ikke har gjort, så er det å kaste oss ut i saken. Vi ventet flere uker fra tipsene begynte å komme inn til vi publiserte noe, nettopp for å skaffe oss best mulig oversikt. Anklagen om følelsesmessighet er umulig å forholde seg til. Hva legger du i det?

Det er selvsagt riktig at vi ikke har sett vedtaket og begrunnelsen for barnevernets intervenering. Vi har heller ikke gått inn i selve saken. Vi skriver om dette pga den internasjonale oppmerksomheten og påstanden om religionsforfølgelse som nå lever godt i minst 20 land.

Kommentar #16

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kan du gi meg et svar på mitt spørsmål i kommentar # 12, Knut?
Kommentar #17

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Bekymringsmeldinger

Publisert nesten 5 år siden
Bare for å ikke skape misforståelser. Jeg støtter all bruk av bekymringsmeldinger. Det viktig å melde bekymringer, og særlig hvis det er mistanke om seksuelle overgrep. Dette må tas alvorlig og også granskes grundig og raskt. det jeg er imot er tvangsplasseringer av barn på et svakt grunnlag hvor forhold godt kunne blitt undersøkt mens barna forblir hos foreldrene.
Kommentar #18

Geir Wigdel

35 innlegg  2088 kommentarer

Kanskje det ikke

Publisert nesten 5 år siden

finnes et vedtak eller skriftlig begrunnelse. Jeg kjenner konkret en sak der barnevernet grep inn og truet en familie til separering under trussel om å tvangsflytte barna uten at det forelå noen beviser for dårlig behandling og uten at det noen gang ble lagt fram skriftlig vedtak med begrunnelse. Jeg vet ikke om det er tilfelle i denne aktuelle saken, men jeg ble sjokkert over at familier som blir utsatt for barnevernets hastevedtak har langt dårligere rettssikkerhet enn selv den verste voldsforbryter. Detter er bekymringsfullt og helt uakseptabelt i en rettsstat.

Kommentar #19

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Alle barnevernskasus og saker er unike

Publisert nesten 5 år siden

Hadde vi kunnet lage realitytv knyttet til de, så ville du fort funnet manus til en tv-serie eller en bok i hver case.  Tror at den forskningen - som er manta'et til barnevernskeptikere - er vanskelig å gjennomføre bl.a. fordi - de vanligste symptomene hos barn som blir utsatt for mishandling er:

* Det er en høy forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge som er utsatt for mishandling.  Noen av disse er depresjon, selvmordsutsatt, spiseforstyrrelser, seksuelle vansker, angstlidelser, personlighetsforstyrrelser, posttraumatisk stress-syndrom og rusmiddelbruk.  Spesielt har man forsket på adferdsvansker, antisosialitet, voldelighet, kriminalitet og rusmiddelbruk som konsekvenser av mishanding i barndommen.  Spesielt synes mishandling i de fem første leveår å være sterkt knyttet til at barnet utvikler adferdsvansker.  Det er uklart om risikoen for utvikling av adferdvansker er størst når barnet utsettes for fysisk eller emosjonell mishandling og omsorgssvikt - for alle er nær knyttet til å gi slike utfall.

* Aggressive utfall mot jevnaldrende som er vennlige eller viser tegn på å være stressende, er typisk for barn som blir utsatt for mishandling, eller for barn som har opplevd vold mellom foreldrene.  Lite empati og fiendtlig attribusjonsmønster gjør at jevnaldrende trekker seg unna eller avviser mishandlede barn.  Mishandlede barn betrakter generelt sin omverden som aggressiv, straffende, utnyttende og konfliktfylt.  De er derfor ofte mistenksomme, avvisende og utnyttende overfor andre.   Det leder til at barn ofte trekker seg unna dem, slik at de mishandlede barna blir sosialt isolert og gjerne tyr til andre barn og unge med samme vansker.

* Seksuell risikoadferd ( tidlig seksualdebut, ubeskyttet sex med ukjente, mange seksualpartnere).

* Studier blant barn i barnehagealder viser at omsorgssvikt og/eller mishandling predikerer svake kognitive ferdigheter hos barnet, mens adferdsvansker er sterkt knyttet til omsorgssvikt, fysisk mishandling og seksuelle overgrep.

* Ikke-ondartede somatiske smerter er oftere et resultat av seksuelle overgrep og mishandling enn omsorgssvikt.

* Utpreget bruk av dissosiasjon er ansett som en sterk indiktator på mishandling og seksuelle overgrep i tidlig barndom.

* Lavt selvbilde.  Vansker med å danne seg et realistisk bilde av seg selv gir konsekvenser i form av vansker med å sette sammen erfaringer til en helhet og utvikle gode forståelser av sammenhenger mellom intensjon, handling og effekt.  Vansker med å forstå seg selv gir svak indentitetsfølese og fremmedfølelse.  Det skaper en emosjonell nummenhet og lav selvaksept.

Kommentar #20

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

En påstand må vel være dokumenterbar?

Publisert nesten 5 år siden

Er den ikke det - samme om disse har fått en facebook formidling til å omfatte internasjonal støtte - hvis dette ikke er annet enn føleri og ikke har befatning med virkeligheten - så er det jo gjort dårlig research, spør du meg.  Religionsforfølgelse er ikke tema i barnevernsammenheng - vold, mishanding og overgrep er det.  Uten innsyn - ingen sak - det burde være så enkelt VL?  De fleste foreldre kommer gladelig med vedtaket hvis de får mulighet - denne familien gjør det ikke og advokaten er stum - hvorfor?  - mest sannsynlig for at dette ikke er saken og dermed ikke tjener noen sak åkkesom.  Jeg har heller ikke sett vedtaket, så heller ikke jeg kan annet enn synse.

Kommentar #21

Erlend Friestad

6 innlegg  19 kommentarer

Her er Vårt Lands dekning av saken

Publisert nesten 5 år siden

For ordens skyld:

Vi har også bedt om innsyn i dokumenter i saken og bedt om intervju med foreldrene. Hadde det vært tilfelle at det ikke fantes noe vedtak i saken hadde nok advokaten gjort oss oppmerksom på dette.

Her er noe av det hun sa til oss:

– Det er et ønske fra denne siden, at saken skal bli behandlet i de rette organer og finne sin avgjørelse der. Vi ønsker derfor ikke å forhåndsprosedere saken, sier hun.

VÅRE SAKER:

Massiv utenlandsk støtte etter påstander om kristendomsforfølgelse

Flere norske barn hentes

Misbruk av «religiøs forfølgelse»

Erlend Friestad, journalist i Vårt Land

Kommentar #22

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Hildegunn Tangeraas Doelitzsch. Gå til den siterte teksten.
Kan jeg få et mer konkret svar fra deg om hvordan du tror et barn opplever et slikt inngrep? Du har kun sagt at det oppleves forskjellig og at det oppleves brått. Er det ikke gjort noen slags forskning på det området?

Dette har Knut Nygård tydeligvis problemer med å svare på...... 

Kommentar #23

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Hvordan oppleves det for barnet?

Publisert nesten 5 år siden

Prøv å sett deg inn i et barns situasjon. Det er vant til å stole på at foreldrene beskytter det. Foreldrene forteller barnet at når det er på vei til eller fra skolen må det aldri følge en fremmed som vil tilby å kjøre det for eksempel. Man hører om barn som er forsvunnet og kanskje blitt kidnappet. Store leteaksjoner blir satt igang. Jubelen er stor når et barn blir funnet og kan komme trygt tilbake til hjemmet sitt. Fortvilelsen øker på når barnet ikke blir funnet.

Så kan man anvende eksempelet på et akuttvedtak. Fremmede kommer og tar barnet med seg i en bil til et annet sted enn hjem. Fremmede kommer inn i et hjem og tar barnet vekk med makt. Barnet ser fortvilelsen i mor og far sitt ansikt. Og så blir det kjørt til et sted langt borte og må sove hos fremmede mennesker. Det hører ikke lenger noe fra mamma eller pappa og barnet får heller ikke lov til å kontakte verken dem eller noen i slekta. Bursadagen til barnet kommer. Barnet hører ikke fra mamma og pappa. Det får ikke en gang en telefon og får heller ikke lov til å telefonere.

Hva er det som foregår i et barn i en slik situasjon?

Kommentar #24

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Bryr barnevernet seg

Publisert nesten 5 år siden

når barnet lider av en uendelig savn og lengsel etter mamma og pappa???? 

Kommentar #25

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Føleri vs sakens realiteter

Publisert nesten 5 år siden

Et akuttvedtak er fattet ut fra følgende lovverk: 

§ 4-6.Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner.

Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje.

Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet.

Barnevernadministrasjonens leder kan i et slikt tilfelle også treffe midlertidig vedtak etter § 4-19.

Er det truffet vedtak etter annet ledd, skal begjæring om tiltak som nevnt i § 7-11 sendes fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker, men innen to uker hvis det gjelder tiltak etter § 4-24.

Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristene som nevnt i fjerde ledd, faller vedtaket bort.

0Endret ved lover 4 juni 1999 nr. 35 (ikr. 1 sep 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 863), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).

§ 4-7.Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet.

Når et barn blir plassert hos andre på en slik måte at foreldrene ikke kan sies å ha den daglige omsorgen for det, kan barneverntjenesten kreve å godkjenne plasseringsstedet hvis plasseringen varer mer enn to måneder, jf. § 4-22 annet ledd. Grunnlaget for å gjøre et slikt krav gjeldende er det samme som for å gjøre undersøkelser etter § 4-3. Reglene for undersøkelser etter § 4-3 skal også følges i disse tilfeller.

Krav om godkjenning gjelder ikke når barnet er over 15 år, når plasseringen er nødvendig av hensyn til barnets skolegang, eller når barnet blir plassert i en offentlig institusjon på grunn av sin helse og utvikling.

Når barneverntjenesten får opplysning om plassering etter første ledd skal den undersøke om det er behov for hjelpetiltak som kan gi foreldrene grunnlag for å ha barnet hos seg, eller som ellers er ønskelige av hensyn til barnet. Om gjennomføring av undersøkelsen gjelder § 4-3 annet, tredje og fjerde ledd. Undersøkelsen kan unnlates dersom den etter de opplysninger som foreligger, ikke er nødvendig. 

Det er§ 4-6 som er det mest aktuelle - barnevernet er kjent med at barnet er i en bekreftet omsorgssituasjon hvor det etter ervervelsen av denne kunnskapen selvsagt er uforsvarlig å sende barnet hjem slik at det kan utsettes for videre skadeliding. 

Tok med lovteksten i § 4-7 slik at du kan se hva som er lovtekst knyttet til plassering som foreldrene selv organiserer.

I de senere år har tidligere barnevernsbarn gjort oss oppmerksomme på at vi faktisk betyr mer personlig for de enn vi gjerne har villet ta på oss ut fra vår profesjonalitet i yrkesutøvelsen.  Disse har fått støtte til å starte et prosjekt som kalles Forandringsfabrikken der et av hovedbudskapene er at det er barnet som skal ha førsteretten i omtale av alt det vi gjør og at vi avbyråkratiserer oss selv - vi er ikke lenger en yrkestittel - vi er det enkelte barns Kontakperson - mer om dette finner du på linken her

http://www.forandringsfabrikken.no/nyhetermitt-liv-forandrer-barnevernet/ 

https://www.facebook.com/forandringsfabrikken?_rdr=p

Trolig er ikke din og dine barns hverdag identisk med de som hjelpes ved at det fattes akuttvedtak.  Trolig er det derfor du sliter med å distansere deg fra å sette dine følelser foran de realiteter som fører til et akuttvedtak. 

Kommentar #26

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Et akuttvedtak er fattet ut fra følgende lovverk:

Det var ikke lovverket jeg var interresert i, Knut! Du har fortsatt ikke svart på spørsmålet mitt! Jeg snakker ikke om varer! Jeg snakker om MENNESKER!!!!! Mennesker har følelser. Barn er mennesker. Barn har følelser! 

Tror du ikke at barn som er tatt av barnevernet kan kjenne dyp savn og lengsel etter foreldrene? Brzr du deg virkelig ikke om det? 

Kommentar #27

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Du sliter med noe du ikke behøver å slite med.

Publisert nesten 5 år siden

Både du og barnevernsbarna burde samstemmes i at det er mer enn ok at det faktisk finnes et barnevern som våger å forvalte ut fra sitt lovverk til det beste for alle involverte.  Her avslutter jeg ditt føleri med føleri fra tidligere barnevernsbarn - nå stiller de som garvede barnevernsproffer som selv vil bidra i Forandringsfabrikken.

https://www.youtube.com/watch?v=Re8_xUXyzhs 

Jeg har svart faglig på det du har spurt etter i ørten kommentarer, men selvsagt når det ikke inn når du kun kobler på ditt føleri.

Kommentar #28

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Jeg har svart faglig på det du har spurt etter i ørten kommentarer, men selvsagt når det ikke inn når du kun kobler på ditt føleri.

Du har såvisst ikke svart på spørsmålene mitt! Du prøver å ro deg unna ved å kalle spørsmålene mine "føleri". Det eneste du kommer med er lovverket. Det var tydeligvis et litt ubehagelig spørsmål jeg kom med. Det er vel kanskje et tabutema innenfor barnevernet å prate om hvordan et barn opplever det å bli tatt vekk fra foreldre og tvangsplassert med minimal eller ingen kontakt med foreldrene. Trist at du ikke bryr deg om følelser. 

 

Kommentar #29

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Jeg har svart faglig p



Har fulgt med de siste dagene, da jeg registrerte at noe var i emning rundt det norske BV, faktisk svært mange steder også i utlandet.


BV er dømt til å gjøre feil, det er mennesker som styrer systemene enn så lenge - og det er på sin plass at ansvaret blir plassert der det hører hjemme. Det har vært tragedier uten sidestykke i farvannet av gale avgjørelser, prinsipprytteri, ideologi og agendaer. Men det har sannelig min hatt vært tragedier uten sidestykke fordi BV ikke har agert.Barn har fått sitt liv ødelagt og aldri kunet få leve livene sine fullt ut. På grunn av omsorgspersoner som sviktet, uavhengig av årsak.
Det er rom for forbedringer, både innenfor BV,  rettsystemet, barnehage og skole. Store rom for forbedringer. Jeg er likevel takknemlig for at vi har BV, hvor barn blir både sett og hørt, og nødevendige tiltak satt inn -Til Barnets Beste.


Har også fulgt med i denne tråden, og Nygaard har svart på spørsmålene fra trådstarter så det holder. Men han svarer utfra et faglig ståsted , og det er vel det mest hensiktsmessige stedet å svare fra? Lovverket er (heldigvis) ikke styrt av følelser. Han har også delt av sin erfaring fra feltet, som heller ikke er å kimse av.

Kommentar #30

Thomas Fjelde Krog

0 innlegg  109 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.
Har også fulgt med i denne tråden, og Nygaard har svart på spørsmålene fra trådstarter så det holder. Men han svarer utfra et faglig ståsted , og det er vel det mest hensiktsmessige stedet å svare fra? Lovverket er (heldigvis) ikke styrt av følelser. Han har også delt av sin erfaring fra feltet, som heller ikke er å kimse av.

Slik sett kan denne tråden stå som en god illustrasjon på hvordan det fortoner seg når det faglige og det følelsesmessige møtes.

Kommentar #31

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Thomas Fjelde Krog. Gå til den siterte teksten.
faglige og det følelsesmessige møtes.

Det er helt rett. Min erfaring er at det kan gå galt om man lar følelsene få forrang. Uten at følelser er tabu eller uønsket.

Kommentar #32

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Akutt og følelser

Publisert nesten 5 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.
Det er helt rett. Min erfaring er at det kan gå galt om man lar følelsene få forrang. Uten at følelser er tabu eller uønsket.

Selvsagt er vi alle som er involvert mennesker med følelser.  I og med at vi har et lovverk, en myndighetsutøvelse og en profesjonalitet så håper vi å bidra til at også det akutte i det akutte gjennomføres så lindring som mulig. 

I storbyen Bergen har vi barnevernvakt som er plassert i samme bygg som politiet - i 1. etasje rett innenfor hovedinngagsdøra.  Der kommer det bl.a. inn tenåringer med budskap om det skal vurderes som akutt eller ikke.  Det samme kan skje i arbeidstiden på det lokale kontor, men mye av det akutte skjer på tider da den lokale beredskapen har gått hjem. 

I nabobygget finner vi Barnehuset hvor barn blir tatt inn til avhør som gjennomføres av folk som har utviklet særskilt profesjonalitet på dette.  De ansvarlige på lokalt plan er med i prosessen, for det er de som håndterer det barnevernfaglige - her er det først og fremst det strafferettslige som er i fokus.

Et par tiår tilbake var jeg med i en interkommunal barnevernvaktordning på Østlandet.  Jeg husker bl.a. et av de første oppdragene.  Politiet er jo ofte involvert og her kom vi samtidig.  Stua er et kaos - det er mye blod og mor hjelpes opp fra gulvet.  Far blir tatt hånd om.  Jeg sitter i sofa - en sofa der det ikke er fritt for blod og ser politiet med hansker, mens jeg ....  Det blir stille i huset - et hus hvor det skal befinne seg ei lita jenta.  Det ropes - ingen kommer ned.  Mor må på legevakta og far skal bli med politiet.  Jeg går opp og finner ei jente liggende under senga si.  Hun kommer raskt fram da hun ser meg - hun tar hånden min - en fremmed - og blir med meg ut og ivaretakelse inntil forholdene videre blir mer avklart.  

Gjennom årenes løp har vi hatt mang en sak der det er mor som er den som både er voldsutløser og den som forvolder mest skade.  Det er ingen garanti for bedring/endring i hverdagen med far ut av huset - det har skjedd motsatt. 

Akutt i vår arbeidstid er selvsagt noe som planlegges fra øverste hold - det juridiske grunnlag må selvsagt foreligge - er dette en sak vi kjenner fra før er den helt ny - hvem er på jobb idag - hvem passer best for saken - en av disse må ha mulighet til å være i saken videre slik at barnet opplever kontinuitet/at denne var med da dette startet da gjerne to og en sjåfør ankommer .... - politiassistanse må vurderes - hvor skal barna eventuelt plasseres - hvem skal snakke med foreldrene - er vedtaket klart - debriefing - o.s.v.   Akutt er en dag som involverer mange og er styrt fra ledelseshold.  Også følelser, men forhåpentligvis - først og fremst en profesjonell myndighetsutøvelse - og det akutte er det ikke mulig å trylle vekk - det må håndteres.

Kommentar #33

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.
Det er helt rett. Min erfaring er at det kan gå galt om man lar følelsene få forrang. Uten at følelser er tabu eller uønsket.

I yrker hvor man har med mennesker å gjøre, er det viktig å både bruke evnen til å sette seg inn i andre sine følelser og å bruke hodet. Begge deler er like viktige.

Kommentar #34

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Det er selvsagt verdifullt å bruke empati i sin yrkesutøvelse, skulle bare mangle.

Det er bare det at i det øyeblikket en fagperson identifiserer seg med klient/pasient, vil evnen til faglig profesjonell tenkning kunne bli redusert. Å ha distanse til saken en arbeider med, er ikke det samme som at man er uberørt eller kald. Det er ikke rett å stemple fagfolk slik. Man kan sitte i felles fortvilelese over tingenes tilstand, og resultatet kan bli at man blir handlingslammet. Det er ikke ønskelig. Og særlig ikke under omstendigheter som faktisk krever handling og besluttsomhet, nettopp til barns beste.

En annen viktig ting Nygaard påpekte er dokumenasjon. Finnes ikke den, eller den er mangelfull, bør man avvente reaksjoner og ikke minst konklusjoner til disse foreligger.

Kommentar #35

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.
Det er bare det at i det øyeblikket en fagperson identifiserer seg med klient/pasient, vil evnen til faglig profesjonell tenkning kunne bli redusert.

En fagperson må kunne se både klienten og seg selv. Man er i en sosial interaksjon hvor begges handlinger påvirker hverandre gjensidig. I et maktforhold blir det ofte slik at en part analyserer den andre og tilskriver alt som skjer i relasjonen den andre part. Det er oppskriften på katastrofe og alt annet en profesjonalitet.

Jeg har registert at vår lokale fagperson ikke reflekterer over BV sin rolle, vansker og utfordringer, og feil som gjøres både inviduelt og systematisk. Det er kun et forsvar for BV og en analyse av klienter. For meg er ikke det en faglig diskusjon, men et partsinnlegg.

Kommentar #36

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Thomas Fjelde Krog. Gå til den siterte teksten.
Slik sett kan denne tråden stå som en god illustrasjon på hvordan det fortoner seg når det faglige og det følelsesmessige møtes.

Fagpersoner har også følelser. De står imidlertid i en maktposisjon og slipper ofte og få sine meninger karakterisert som "følelser". Det viktige er hva den reelle situasjonen er fra sak til sak. Det er det vanskelig å vite selv når man er involvert i saken. Det er svært komplisert, hvor man kan komme svært skjevt ut når man for tidlig antar noe.

Det som er viktig er å bygge opp robuste organsisasjoner med gode rammer, et godt lovverk, og hvor de ansatte opplever både faglig og personlig utvikling, støtte fra organsisasjonen, men også konsekvenser dersom en gjør feil eller ikke kan oppnå en faglig akseptabel standard. Organisasjonen må også stå ansvarlig for sine handlinger.

Det anser jeg ikke er tilfelle i dag.

Jeg jobber i en tilsvarende posisjon og vet hvor mye urett som begås ovenfor klienter. Hvor tilfeldig det er om en får faglig hjelp, eller opplever overgrep. Med en organisasjon eller organisering som ikke fungerer godt nok, så gjør det at jeg selv heller ikke evner å gjøre en så god jobb som jeg ønsker og desverre til tider gjør en jobb som gjør andre vondt. Det må en stor endring til for at man som system skal i større grad klare å gjøre andre godt eller rettferd.

Jeg er ikke enig med Holta i alt, men en del av argumentene slik som attribusjonsfeil er helt relevant. Som beskrevet over, når man ikke ser egen rolle men tilskriver alt klienten så er man nødt til å begå slike feil. Det er noe vi burde ta på alvor.

Det er klienter som ikke ser egen atferd, iblant er det bv som ikke ser egen atferd. For oss som står på sidelinjen kan vi ikke i hva som er tilfelle i hver enkelt sak, men vi kan la være å anta for mye og være enig om at vi som samfunn skal gjøre både foreldre og bv istand til å gjøre gi en best mulig oppvekst. Det spiller liten rolle om det er foreldrene eller bv som gjør barnet urett, men det er uheldig dersom en part blir holdt til en annen standard enn den andre. Det mener jeg at gjøres i dag.

Kommentar #37

Björn Kero

0 innlegg  7 kommentarer

Dokument til hr. Nygaard

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Både du og barnevernsbarna burde samstemmes i at det er mer enn ok at det faktisk finnes et barnevern som våger å forvalte ut fra sitt lovverk til det beste for alle involverte.

Kjære Knut Nygaard.

Først vil jeg kommentere det siterte innlegget. Jeg lurer på hvordan det skjer i praksis at "barnevernsbarna...samstemmes i..." Hvordan går man frem i møte med en 3-åring? Er barnevernet nødt til å gi svar til barna på hvorfor de blir tatt bort? Hvordan formidles dette til barna? Brukes slike begreper som "slemme foreldre", eller "de er ikke glad i dere"?

Så til dokumentasjonen. Her er et innlegg skrevet av en advokat som har fått del i de tilgjengelige dokumentene. Jeg siterer:

"In a desperate move to rescue the integrity of the family, they pledged not to physically discipline their children in the future. In their own words: 'it will not happen again.' Their pleas fell on deaf ears."

Hvordan vil du forsvare barnevernets oppførsel med dette tydelig dokumentert? Du sa tidligere at hvis foreldrene klarte å overbevise at de ikke ville "spanke" igjen, og barnen ville være hos foreldrene, så er saken over. Står du fortsatt på barnevernets side, og vil forsvare deres handlinger? Det kommer tydelig frem at barnevernet ignorerte foreldrenes løfte om å ikke gjøre det igjen. Er det ikke mulig å gi dem en sjanse? Hvilket inntrykk får du av foreldrene etter å ha lest artikkelen?

Du får gjerne lese hele artikkelen.

Mvh Björn Kero

Kommentar #38

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Gode spørsmål, Björn Kero! Jeg vet ikke om Knut Nygaard har oversett det du skrev eller ikke ønsker å kommentere. 

Det er en trist og ond utvikling når familier blir revet i stykker og ødelagt i stedet for å bli hjulpet. Det er gått så langt nå at feks. i England kan mødre som sliter med depresjon etter at de har født (noe som er nokså vanlig)  risikere å bli fratatt babyen.

http://www.spectator.co.uk/2016/02/why-many-mothers-with-post-natal-depression-now-fear-social-services/

Når man har problemer med feks sykdom, barn som har vanskeligheter eller annet hvor man trenger hjelp, men i stedet for å få den nødvendige hjelpen blir fratatt barnet, er det noe som er forferdelig galt.

Det å ta vare på familien er så enormt viktig. De biologiske båndene er viktige. Vi må verdsette familien og gjøre mest mulig for å ta vare på den! 

Kommentar #39

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
* Studier blant barn i barnehagealder viser at omsorgssvikt og/eller mishandling predikerer svake kognitive ferdigheter hos barnet, mens adferdsvansker er sterkt knyttet til omsorgssvikt, fysisk mishandling og seksuelle overgrep.



Man må huske på at disse og alle de andre  symptomene du nevnte  kan ha hundrevis av andre årsaker enn omsorgssvikt, fysisk mishandling eller seksuelle overgrep. Barnet kan feks ha aspekter av Asperger syndrom, ADHD eller noe helt annet.Likeså trenger jo ikke for eksempel blåmerker bety at et barn er blitt utsatt for fysisk mishandling. Det kan jo bare ha slått seg eller ha en sykdom. 

Det finnes nok av tilfeller hvor barn er blitt fratatt på grunnlag som ikke stemte. Dette er tragisk og bør ikke skje. Derfor er det så viktig med fagfolk som gjør grundige undersøkelser og gjør alt for å unngå feilvurderinger.   

Kommentar #40

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert over 4 år siden

https://www.youtube.com/watch?v=qJDYous7aiU

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere