Morten Erik Stensberg

Sokneprest i Grue og Grue Finnskog
70

Begjær og askese

Hvilken rolle spiller begjæret i menneskers­ streben­ etter å leve et liv vendt mot Gud?

Publisert: 4. jan 2016

Den som spør er den anglikanske presten og teologen Sarah Coakley­. Gjennom årtier­ har Coakley sett hvordan det anglikanske kirkefelles-
skapet har blitt revet i stykker av konflikt og uenighet i tilknytning til seksualitet og kjønn.

Denne høsten besøkte hun Sverige, Bjärka-Säby og det katolske­ Newman Institutet i Uppsala. I 2013 kom første bind av hennes systematiske teologi­ God, Sexuality and the Self. Sarah­ Coakley er en tonean-
givende og nyskapende teolog og blir oppdaget av stadig flere, også i Norden og Norge.

Sammenheng. Gjennom fem essay i boken The new asceticism – sexuality, gender and the quest for God, utgitt i oktober i år, håper hun å føre samtalen videre­ – bakenfor de motsetningsfylte posisjonene som er knyttet til begrepene «konservativ» og «liberal».

Eksisterer det et alternativ til fortrengning på den ene siden­ og uforpliktende frihet på den andre­ når kirken debatterer seksualitet og samliv, spør hun. Svaret­ hun gir, bør være av interesse­ for flere­ enn anglikanske kristne, ikke minst for dem som tilhører Den norske kirke.
Coakley ser en uoppgivelig sammenheng mellom begjær og askese. Selvsagt er hun klar over at begrepet askese av mange­ blir forbundet med undertrykkelse, kirkelig maktutøvelse og fornektelse.

Likevel er det bare en fornyet­, renset og levd form for «asketisk» liv som vil kunne redde kirken fra de teologiske skiller og selvmotsigelser som eksisterer i synet på seksualitet og samliv.

«Den nye askesen.» Men hun har ingen illusjoner om at «den nye askesen» hun skisserer vil fungere som en lettvint løsning for kirker som har fått store sår etter år med strid. Snarere tvert om, det er snakk om tiår før den kan vise seg å bære frukter. Det er et teologisk og pastoralt program i sin spede begynnelse hun legger frem.

En sentral skikkelse for Coakley­ er Gregor av Nyssa, gresk teolog og kirkefader fra det fjerde århundre. Han trakk, den for oss, kanskje uventede slutningen at begjæret er selve «limet» i samfunnet.

Erotisk begjær er det som er utgangpunktet for at to mennesker trekkes mot hverandre seksuelt. Men begjæret er ikke bare en horisontal størrelse, det er også vertikalt – rettet mot Gud.

Følgelig må mennesket øves opp i å leve med sitt begjær. Gregor var av den oppfatning at begjær, rett forstått, må styrkes­, ikke holdes tilbake eller tynnes­ ut. Til forskjell fra Augustin mente­ Gregor at begjær i seg selv ikke er problemet, heller ikke seksuell nytelse i og for seg.

Det interessante med Gregor er at han var en gift mann. I traktaten De virginitate (Om jomfrueligheten) skrev han inngående om den felles utfordringen den gifte og den sølibatære har i å la begjæret lede dem i et hengivent liv hvor Gud selv er det endelige målet.

Valget står til syvende og sist mellom å være en som elsker nytelsen­ eller Gud. For Gregor er det ikke gitt at den sølibatære har noe fortrinn sammenlignet med den gifte.
Proporsjonene begjæret antar­ er det som gjør det destruktivt, hevder Gregor, ikke begjæret i seg selv. Ønsket om å finne den rette balansen må være det som stadig opplyser og veileder mennesker­ i deres forsøk på å leve et liv rettet mot Gud, enten de lever som gifte eller sølibatære.

Gjennom bønn og kontemplasjon blir menneskets begjær erkjent­, tilfredsstilt og forvandlet i møte med den treenige Gud. Det er et grunnleggende og sentralt element i «den nye askesen». Den bygger på erkjennelsen av at begjæret er en grunnleggende drivkraft i mennesket – uavhengig av seksuell identitet – som kan lede det mot Gud.
Vi begjærer mangt. Anvendelsen Coakley gjør av Gregor bygger på noen sentrale observasjoner. For det første, dagens forvirrede og ofte motsetningsfylte forståelse av begjær i kirke og samfunn.

Dernest, den post-freudianske forståelsen hvor begjær nærmest utelukkende ses i relasjon til seksualitet, mens mange andre av måtene det tilkjennegir seg på, blir oversett. For vi begjærer også mat, drikke, trygghet, nærhet, anerkjennelse, makt, nytelse­, penger, avkobling, hvile­ og fysisk­ sex.

Kirkens utfordring består i at den i ingen eller liten grad har utviklet en teologi som forholder seg til begjæret som drivkraft i menneskers liv. Resultatet viser seg i en stadig rekke av «kirkelige sexskandaler» i form av overgrep, grenseoverskridende­ seksuell adferd, utroskap og samlivsbrudd.

Oppmerksomheten omkring likekjønnet samliv og seksualitet i kirken har hos mange skapt inntrykket av at den «heteroseksuelle verden» har nådd en form for perfeksjon i sin måte å leve med begjær og seksualitet på som langt overgår andre grupper.
Frivillig «innsnevring». Derfor­ er det desto større­ grunn til å spørre om ikke kirkens­ egentlige­ samlivskrise snarere­ springer ut av de mange strandede­ forsøkene på å leve ut en livslang forpliktende erotisk trofasthet innenfor rammen av et tradisjonelt heterofilt ekteskap enn homofiles og lesbiskes kamp for kirkelig aksept og inkludering.

At homofile og lesbiske ønsker­ en kirkelig medvirkning når de skal avgi sine offentlige løfter­ om å leve sammen i livslang troskap, er en realitet som bør mane kirken­ til ettertanke: Dette­ ønsket er uttrykk for en frivillig valgt «innsnevring» av begjæret­ slik at det rettes mot ett menneske­ alene.

Følgelig insisterer Coakley på at likekjønnet samliv ikke kan holdes utenfor eller fritas for «den nye askesen» hun gjør seg til eksponent for, det kan heller ikke et heterofilt samliv.
Opp ned. De har det til felles at de skal leve ut sine løfter om livslang monogam troskap i et samfunn hvor mange mener at et livslangt samliv er en illusjon eller håpløst avleggs.

Da blir tanken om trofasthet en motkulturell størrelse. For heterofilt­, likekjønnet og sølibatært­ (sam)liv trues av den samme ødeleggende kraften – et begjær som ikke rettes mot den ene (menneske/Gud) som løftet om livslang troskap en gang ble gitt til, men strekker seg i alle retninger.

Kristen teologi må våge å snu opp ned på Freud. Istedenfor å godta Freuds påstand om at all tale om «Gud» egentlig handler om sex, må teologien erkjenne og fastholde at sex egentlig dreier seg om Gud og det dype begjæret mennesket bærer i seg etter Gud.
Dette begjæret er som en dyrebar tråd, vevet inn i selve eksistensen­ og handler om den endelige og ytterste foreningen­ vi søker­ og leter etter som mennesker­.

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 4.1.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Kjærlighet, ikke besettelse

Publisert nesten 4 år siden

For meg blir begrepene begjær kontra askese reduserende  i en mellommenneskelig og himmelsk sammenheng. Når man møter kronisk, kriminelle faller begrepene mer naturlig sammen med resten av innholdet. Da vet man også hvorfor kommunen ikke vil ha dem tilbake etter soning. De er farlig for andre, og passer bare i kriminalomsorgen sitt lovverk og paragrafer om bl.a. tvang.

Det mange mennesker ikke tar inn over seg er at noen lever av sex. De tror, i sin naivitet, at de blir begjært en kveld/ natt ute på byen, mens de i virkeligheten er offer for en business.

Når mennesket søker Gud skjer det et mirakel. Man får et nytt liv.

De som ikke opplever dette, tror ikke det kan skje dem.

De fleste jeg kjenner til hadde samme holdningen før de møtte Gud.

Etterpå forstår de ikke selv hvorfor de ventet så lenge med å åpne hjertet sitt.

Noen er mer opptatt av å lukke andre ute enn å slippe nye inn.

Kjærligheten er ikke til å misforstå.

Den innebærer ingen nytelse, bare ytelse.

  

Kommentar #2

Tor Albertsen

62 innlegg  597 kommentarer

Manges trøsteløse syn på begjær

Publisert nesten 4 år siden

Tusen takk, Stensberg. Håper den kan være til hjelp i manges frustrasjon og trøsteløse selvbilde. Du ordlegger deg til klarhet for meg om det gode begjær, både det kjønnslige - homofilt eller heterofilt - og alle de andre begjær som du nevner. Felles for dem er at alle har den treenige Gud som retning og mål.

Kommentar #3

Rolf David Auke

0 innlegg  3 kommentarer

All synd er synd i Guds øyne og Han ønsker å befri oss FRA syndens slaveri

Publisert nesten 4 år siden

Aner ikke hvilket trosgrunnlag forfatteren av innlegget om Gud og seksualitet har, men å forsvare homofil livsstil, om så bare mellom 2 partnere, gjør at han umulig kan forstå Guds hjerte for mennesket og hvilken fiende synden er for menneskene. Homofili er EN type synd Bibelen omtaler sammen med MANGE andre og det finnes INTET forsvar i Bibelen for noen type synd uansett. Dette gjelder homofili som baktalelse, løgn som sinne og vold osv., osv., osv. Å late som om Gud ikke har noen formening om at ALL homfili er synd er å totalt underkjenne Bibelens autoritet som Guds Ord og som et dokument som viser oss mennesker Guds vilje og er artikkelforfatteren ikke interessert i å anerkjenne dette og hva Guds Ord gjentatte ganger sier om synd, også homofil synd, så skjønner jeg ikke hvorfor han føler noen rett til å omtale Gud i sin artikkel.....

Kommentar #4

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Kirken går motsatt vei av vitenskapen

Publisert nesten 4 år siden

I helsevesenet er det på grunn av vitenskap og forskning skjedd en utvikling som skulle implementeres i praksis ved den enkelte avdeling.

Det var ikke nødvendigvis slik at det som var praksis ble vedtatt i loven.

I kirken er det gått motsatt vei.

Det som er praksis både i Araberverden (Koranen) og i Norge (Bibelen) er vedtatt som lov.

Menn har alltid omgått menn og sett på kvinner som svake, mindreverdig eller passive. Nå er Tyskland et bilde på det.

Det har likestillingen fjernet.

I Bibelen står det at kvinner og menn har samme verdi.

Tuktarbeid er ikke veien å gå, men kjærlighet er større enn sex.

Det må vi være glad for.

Kommentar #5

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Å elske nytelsen - eller Gud

Publisert nesten 4 år siden
Morten Erik Stensberg. Gå til den siterte teksten.
Eksisterer det et alternativ til fortrengning på den ene siden­ og uforpliktende frihet på den andre­ når kirken debatterer seksualitet og samliv, spør hun. Svaret­ hun gir, bør være av interesse­ for flere­ enn anglikanske kristne, ikke minst for dem som tilhører Den norske kirke.

Takk for et meget aktuelt innlegg. Vi lever i et land med så mye velstand, at mange kan unne oss akkurat det vi har lyst på. Det er godt å få fram at dette ikke bare er et gode, men også årsak til mange av de store problemene vår verden sliter med. - Det du her har pekt på, er nok også den grunnleggende årsaken til at katolske prester skulle leve i sølibat? - Noe de ofte ikke var modne for.

Jeg kommer i tanke om et sitat av Abdul -Bahá som jeg elsker! Det toucher dette med begjær og askese og lyder:

"Når høyt kvalifiserte leger er kommet langt i å helbrede sykdom gjennom kosten, sørger for et enkelt kosthold og forbyr menneskeheten å leve som slaver av sine begjærlige lyster, er det sikkert at utbredelsen av kroniske og forskjelligartede sykdommer vil avta, og hele menneskehetens almene helsetilstand vil bli sterkt forbedret. Det er forutbestemt at dette vil skje.

På samme måte vil det komme almene forandringer i menneskehetens karakter, oppførsel og livsform."” 

(’Selections from the Writings of ’Abdu’l-Bahá, s. 156.) Bahailæra er jo også en ny verdensreligion utgått fra islam. Jeg opplever at begjæret uttrykker seg på samme vis, om det dreier seg om sex, mat eller andre nytelser. - Det er her vi så sterkt trenger den vertikale aksen, så vi ikke tar ut all energien horisontalt - i denne verden. Som du selv skriver: Valget står til syvende og sist mellom å være en som elsker nytelsen­ eller Gud." -

 "Virkelig kjærlighet er umulig med mindre man vender sitt ansikt mot Gud og blir tiltrukket av hans skjønnhet," skriver Baha'u'llah,  som har opphevet sølibatet, og anbefalt ekteskapet. (Jeg leser denne åpenbaringen fra 1844 som kristendom utgått fra islam)

Vennlig hisen Mette

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1940 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1667 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1603 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1481 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 963 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere