Helge Simonnes

928

Det er driv i frykten

Frykten for virkningene av et klima i ulage bør være større enn frykten for terror og flyktninger.

Publisert: 31. des 2015

Året 2015 var året da verdens øyne ble rettet mot Paris. To store terror-
aksjoner ved begynnelsen og slutten av året skapte­ ikke bare generell frykt, men redsel for at klimatoppmøtet måtte avlyses.

Brutal IS-terror maktet ikke å stanse møtet. Det er bred enighet om at det ble vellykket. Verdens nasjoner maktet å samle seg om ambisiøse utslippsmål. Det ble færre kompromisser enn vanlig. Verdens politikere har tydeligvis sett skriften på veggen.

Klima og terror er sakene som vil følge oss også inn i 2016. Politikken i Europa vil også bli preget av hvordan flyktningbølgen skal håndteres.

«Jobben er gjort». Tirsdag publiserte Vårt Land en gallup som viser at de grønne partiene i norsk politikk sakker akterut.­ Valgforskeren Anders Todal Jenssen mener det kan ha sammenheng med det vellykkede utfallet av klimatoppmøtet. En del velgere kan tenke at jobben er gjort. Dessuten har de fått ­bekreftet at de store og etablerte­ partiene nå virkelig tar klima­utfordringene på alvor.

Blant politikerne er en domme­dagsstemning etablert. Frykten for det ukontrollerte er en viktig drivkraft i politikkens verden.

Lokalt og internasjonalt er det nok av hendelser som viser at naturen er i ulage, og at det gir ekstreme utslag. Store skogbranner i Australia, tornadoer i USA med tap av mange menneskeliv og flom i England er noe av det som får folk til å stoppe opp.

Voldsom vind. Alvorlige ulykker her hjemme har samme­ ­effekt. Voldsom vind utløste rett før jul et stort skred ved Longyearbyen. To personer mistet ­livet da en hel husrekke ble smadret.

Sterk vind preget også det ­beskyttede hovedstadsområdet­ i desember. Julaften knakk en flaggstang ved Holmenkollen ­kapell under avviklingen av gudstjenesten. En trebarnsmor mistet livet.

«Hvorfor blåser det så kraftig­ i Oslo?», spør beboerne. Jeg er oppvokst ved foten av Stad. Regnbygene som julaften 
klasket mot vindusrutene på 
Røa i Oslo kunne absolutt måle seg med kraftfullt vestlands-
vær.

Julen ble på ingen måte hvit på Østlandet. Bærer det bud om noe mer enn at vi ikke får den vanlige julekortstemningen?

Reaksjoner. Tar jeg ikke mye feil, vil jeg få noen reaksjoner på denne nyttårskommentaren. Klimaskeptikere vil hevde at ­eksemplene jeg har brukt, ikke er uttrykk for noe annet enn normale statistiske svingninger.

Manglende hvit jul i Oslo, er ikke noe bevis på at det er noe galt med klimaet. Det har vært kuling og storm i hovedstaden tidligere også, vil de hevde.

Heldigvis er det forskere som jobber med de lange linjene. ­Deres funn er ikke alltid så spektakulære og fremkaller ikke de store overskriftene. Dessverre viser tallene at gjennomsnittstemperaturen på jorden øker. Det kan godt hende at økosystemet tilpasser seg de nye temperaturnivåene, men at det skjer uten konsekvenser for klodens beboere, er urealistisk.

Når vi nå går inn i 2016, er det mye som fremkaller frykt. Realistisk sett kan vi ikke regne­ med at vi har sett den siste terror­aksjonen. Spørsmålet er mer hvor de vil slå til neste gang.

Frykt. I Europa er det også mye frykt for hva den store flyktningbølgen vil føre med seg. Folk ser på TV at det kommer horder av flyktninger. Men i realiteten er det kommet én flyktning per 2.000 innbygger i Europa. Det vil si at en by med 10.000 innbyggere må ta imot fem flyktninger, dersom dette ble jevnt fordelt.

António Guterres er FNs høykommisær for flyktninger. Han sier i et intervju med organisasjonen TED at den eskalerende flyktningstrømmen ble trigget av at mathjelpen til flyktningens nærområder ble kuttet med 30 prosent i vår. Verden klarte ikke å stille opp med nok ressurser. Det var da mange kom til det ­resultat at nærområdene ikke var noe blivende sted.

Flyktningkrisen er håndterbar hvis vi viser ansvar og har vilje til å gjøre noe med den. Verdenssamfunnet må stille opp med mat i nærområdene. Hvert ­enkelt land må få mottaksapparatet til å fungere.

Å løse klimautfordringene er langt mer krevende, men menneskeheten har gjennom tusener av år overlevd ved å lytte til naturens signaler. Nå er det viktigere enn noensinne.

Godt nytt år!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Godt innlegg - og godt nytt år!

Kommentar #2

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Ønsker sammen med Ole Brum alle et riktig godt blåsbortår. (For det er vel det det blir)

Kommentar #3

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Joda

Publisert nesten 5 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Frykten for virkningene av et klima 
i ulage bør være større enn frykten 
for terror og flyktninger.

Det er ganske spesielt å se hvordan en redaktør for den "kristne" avisa Vårt Land rangerer hva vi trenger å frykte her på jorda.

Hvis han i det hele tatt tror på at Gud har en finger med i spillet når det gjelder jorda og menneskenes skjebne,blir det ganske tamt å se at vi er overlatt til vår egen seilas,og må ordne opp i det systemet Gud har laget.
Tror ikke Simonnes på en ny himmel og en ny jord ? 

Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Sterk vind preget også det ­beskyttede hovedstadsområdet­ i desember. Julaften knakk en flaggstang ved Holmenkollen ­kapell under avviklingen av gudstjenesten. En trebarnsmor mistet livet.

Ute i Nordsjøen, sør for Island lå et uvær som var så sterkt at de som har slikt å drive med ikke kjenner maken. Hadde den stormen tatt turen til land ville det blitt interessant å se om taket på Nidarosdomen ble stående. Tiden vil vise.

Godt nytt år!

Kommentar #5

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

To sider av samme sak.   For mye folk i verden.  Å halvere forurensing og utslipp  når menneskeheten fordobles gir ingen endring.

Kommentar #6

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
To sider av samme sak. For mye folk i verden. Å halvere forurensing og utslipp når menneskeheten fordobles gir ingen endring.

For mye folk i verden, og for mye gal politikk og ideologier.

Flyktningeproblemet er politisk.

Terrosistproblemet er politisk.

Befolkningsproblemet er politisk.

Klimaproblemet er politisk.

Men et oppgjør med politikken er det siste på agendaen. Vi sloss mot symptomene, og kvier oss for å ta tak i de underliggende årsakene.

Verden trenger å avideologiseres. Fokus må være på vitenskap, demokrati og menneskerettigher.

Kommentar #7

Are Karlsen

10 innlegg  4205 kommentarer

Nobrainer

Publisert nesten 5 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Heldigvis er det forskere som jobber med de lange linjene. ­Deres funn er ikke alltid så spektakulære og fremkaller ikke de store overskriftene. Dessverre viser tallene at gjennomsnittstemperaturen på jorden øker.

Klima

Gjennomsnittstemperaturen har vel til alle tider vært enten økende eller minkende i tusenårige sykluser?

Men dersom det er mulig at årsaken denne gang er menneskeskapt, bør vi gjøre hva vi kan for å eliminere årsaken, nemlig utslipp av klimagasser. Med starthjelp vil forskning og industri komme fram til løsninger som til og med kan gi økonomisk gevinst. A nobrainer.

Flyktninger

" - Flyktningkrisen er håndterbar hvis vi viser ansvar og har vilje til å gjøre noe med den. Verdenssamfunnet må stille opp med mat i nærområdene."

Det er interessant at det nå er blitt akseptabelt å snakke om å avhjelpe flyktningkrisen "i nærområdene", - en foraktet FrP-spesialitet fram til nå. A nobrainer.

Kommentar #8

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Takk for ditt innlegg!

Publisert nesten 5 år siden

Det er  så lett å tenke at klimaet vårt og derpå følgende oversvømmelser og andre naturkatastrofer er nåtidige, men egentlig bør man gå mye lengre tilbake i tid. Da ser man at slike oversvømmelser m.m. alltid har forekommet. Havet og elvene går sin gang og bryter ned landskap. Det som skjer i Storbritannia er bare en syklus av hendelser som alltid har skjedd og bare fortsetter. Det er bare et tidsspørsmål om år før også Storbritannia vil bli trukket under havet.

Hvis vi går rundt 12000 år tilbake var Storbritannia  landfast med deler av Vest-Europa via Doggerland, der det bodde folk. På vestsiden av De britiske øyer var der også land. Dette landet har også forsvunnet mer og mer, blant annet på grunn av issmelting og danner nå havbunnen, slik også det tidligere Doggerland gjør. 

Nederland er jo også et eksempel på nedsunket land, og deler av Sør- og Vestlandet i Norge har også blitt tatt av havet. Noe av grunnen er muligens også på grunn av plateforskyvninger, der den Atlantiske platen driver på og løfter opp den Eurasiske platen, som vi tilhører.

Ha et fint og fredelig nytt år ... alle sammen!

Kommentar #9

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

At klimaet alltid har gått i sykler, og at det har vært både varmere og kaldere før, betyr ikke at det ikke er mulig å få klimaet til å endre seg av nye ikke-naturlige årsaker.

Det har vært mye fordummende retorikk om klimaendringene de siste årene. Veldig mye. Men skal man være ærlig så kan man ikke bruke motpartens dumme retorikk som ankepunkt mot å ta hensyn til klimaet. Dum retorikk er dum retorikk og må bekjempes for seg. Spørsmålet om det pågår uheldige menneskeskapte klimapåvirkende endringer må sees uavhengig av dette.

Kommentar #10

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Løfte sammen

Publisert nesten 5 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Å løse klimautfordringene er langt mer krevende, men menneskeheten har gjennom tusener av år overlevd ved å lytte til naturens signaler. Nå er det viktigere enn noensinne.



Takk for et godt innlegg. - Og ja; - nå er det viktigere enn noen gang å stå sammen og ta tak i problemene som en eneste menneskehet! Erkjenne at Gud vår far er Alles skaper, selv om vi holder oss med ulike visdomslærere.  - Desto mer sørgelig, at mange velger å se oss adskilte og bygge under konfliktene. Frykten ødelegger så mye.

Hver av oss blir små når vi prøver på egenhånd. - Men sammen kunne vi utrettet mirakler! 

Jeg ønsker alle leser et Godt Nytt År. - Måtte vi bare klare å løfte i flokk de utfordringer vår verden står oppe i.

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #11

Kåre Kvangarsnes

23 innlegg  932 kommentarer

Jeg tror

Publisert nesten 5 år siden

Jan Hårstads skarpe og interessante analyser og fortellinger her på Verdidebatt vil bli langt mer treffende for hva vi har å se frem til i det nye året.Vær og klima er nok også noe som vil oppta oss selfølgelig, men ligger liksom i en annen klasse....

Kommentar #12

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Frykt vs styrke

Publisert nesten 5 år siden

Den åndelige spenning er mer intens enn den fysiske.  Hvis vi, som troende, mister kontakten med Jesus og det guddommelige så kan også vi bli overveldet av frykt - en frykt som kan skape åndelig avstand.

Åndelig er vi nå i det mest storartede øyeblikket i historien.  Fysisk vil det bli det mest utfordrende, ulykkelige og farlige øyeblikket i historien.

Luk. 21:26: "Mennesket faller i avmakt og redsel og gru over jorden."  V. 31:  "Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær. Fra v. 34:  "Men ta dere ( de troende) i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige (hverdagslige) bekymringer, så den dagen skulle komme uventet på dere.  For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden.  Men våk til enhver tid og stund og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og bli stående for Mennskesønnen."

Det er to mulige responser - frykt - også mange troende vil bli blant de som blir overveldet av frykt.  Blikket er ikke festet på Kongen.  En flykter unna istedenfor å styrke forbindelsen.  En blir mer og mer fanget av tidens ånd.  Den andre responsen er - styrke - the standing man - den som står uavhengig av hva som skjer både når det gjelder klima - islam - mingling - og når den tiden kommer da himlenes krefter for alvor rokkes.

Etter min mening var 2015 et historisk og åndelig tidsskille.  Vi er på vei inn i en tidsalder der mørket vil bli mørkere og lyset vil bli lysere.  Mange vil falle fra, men flere vil bli lagt til menigheten.  Jeg tror at vi har påbegynt den generasjon som vil se Menneskesønnens komme.  Det kan skje raske skift - som påbegynt i 2015 - ingen vet dag eller timen - så jeg skal ikke si noe om tidsrammen, men vi er i et tidskille - det er min mening - ikke en profeti - en mening.

Personlig har jeg aldri kjent hverken frykt eller stress i forhold til klima - derimot tror jeg vi alle vet hva mennesker er i stand til.  Det var 8000 vanlig tyskere som fungerte som djevelen selv i Auswitch, men så fort krigen var over gled disse inn i den vanlige borgermasse og bekledde stillinger på alle nivå.  Idiologier og lojalitet kan lede mennesker inn i handlinger de ikke selv ante at de ville utføre - og det med tro og opplevd glede. 

Vi, som tror, har fått et varsel om tidenes skifte - vi behøver ikke å engste oss - Gud har regien.  Vi skal hverken være optimistiske eller pessimistiske - vi skal leve og ta inn realitetene, men ta de med inn i vår relasjon med den levende Gud.

Kommentar #13

Eirik Flikke

70 innlegg  377 kommentarer

Oslo 24. desember 2022: 15,5 plussgrader..?

Publisert nesten 5 år siden

Med litt over 21 grader i New York rett før julaften og 6,4 grader på Svalbard lufthavn i dag kl.13, og 1 grad og sluddbyger i Istanbul - er det vel et nærliggende værscenario at når jula ringes inn i Oslo i f.eks 2022 viser termometeret kanskje 15,5 varmegrader(?)

Det er riktignok stille i graven, men om NRKs Kristian Tregde var tilgjengelig for en kommentar, ville han nok på nøkternt Tregde vis registrert at vesentlige værforandringer har inntruffet siden sist han flyttet lavtrykk og høytrykk med høyrehånda på NRK-skjermen...

Godt nytt år!

Kommentar #14

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
To sider av samme sak. For mye folk i verden. Å halvere forurensing og utslipp når menneskeheten fordobles gir ingen endring.

Utfordringener å skape produksjonsprosesser som gir bedre utnyttelse av ressursene og likevel ivaretar velstandsfordelingen. Det er dette som har skjedd over de siste årene, slik at når Kina åpner et kullkraftverk i uken resulterer det i mindre utslipp en før fordi teknologien er forbedret. Arbeidet med forbedring fortsetter ufortrødent. Tar jeg ikke feil er Kina verdensleder på å produsere lavt-forurensende kullkraftverk. Dette kommer ikke så ofte frem opp mot kampanjen mot kullkraftverk. Synker etterspørselen etter kull fordi andre går over til alternative kilder vil Kina profitere på det og holde kostnadene ytterligere nede. 

Jordens befolkning vil ikke øke i det uendelige. Den vil stabilisere seg ved max 14 mia i løpet av et par tiår. Allerede i dag er befolkningsveksten på vei ned i stadig flere nasjoner. 

Kommentar #15

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Prevensjon vs. klima

Publisert nesten 5 år siden

Klimaspørsmålet er viktig, men ikke det viktigste – i alle fall ikke dersom det er menneskenes ve og vel og vår framtid på kloden vi har i tankene.

Den største og mest fatale trusselen er mennesket selv – fordi det er blitt så uhorvelig mange av oss. Dette slår bokstavelig talt alt – og da spesielt når alt henger sammen med alt.

Den store diskusjonen i klimaspørsmålet er om hvorvidt endringene er menneskeskapt eller ikke. Er de menneskeskapt, ja, så er naturligvis ikke klimaendringene det viktigste anliggende ettersom de da mer er et symptom og ikke selve lidelsen. All fokus rettes mot hvordan vi skal lindre eller helbrede symptomet. Men dette er naturligvis fåfengt, så lenge vi ikke gjør noe med den egentlige årsaken.

Overbefolkningen – og nå den nesten eksplosive økningen i antall mennesker på kloden – er årsaken til samtlige av våre største globale utfordringer. Foruten klimaendringer, er overforbruk av jordens ressurser utvilsomt ikke bærekraftig.

Naturressursene greier ikke lenger å reprodusere seg selv i takt med det økte presset på de samme ressursene. Noen av disse er ikke fornybare. Til nå livsviktige energikilder som olje, gass og kull har nådd eller er i ferd med å nå toppen, og vil deretter relativt raskt, og fordi vi blir stadig fler, vil det med et akselererende tempo, gå mot slutten.

Det er imidlertid en annen fornybar ressurs som representerer det mest skremmende scenarioet av alle. Fosforreservene er i ferd med å tømmes. Professor Petter Jensenved institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB, sier det slik:

«Problemet er at vi trodde vi hadde voldsomme reserver. Da jeg var student trodde vi det fantes fosfor for 5-600 år, tidlig på nittitallet hadde det sunket til et par hundre år. Nå er det kanskje 20-30 år.»

Fosfor er en av de fundamentale byggeklossene i alt liv. Uten nok fosfor på jordet stopper planter å vokse, og matproduksjonen går ned. Fosfor er derfor også et av tilsetningsstoffene i kunstgjødsel.

Kan hende vi greier å nulle ut de negative konsekvensene av at lagrene av de ikke-fornybare energiressursene tømmes, og at vi ender i en evigvarende fornybar energisituasjon. Flott!

Men dette har liten betydning for framtidens mennesker dersom eller når altså fosforlagrene tømmes. Da vil det oppstå en global matmangel og sultkatastrofe som etter hvert kommer til å redusere antall mennesker på kloden så dramatisk at energi nærmest blir et underordnet spørsmål. Det vil i alle fall være mer enn nok energi til de som blir igjen.

En annen og viktig konsekvens av overbefolkning og dermed økende plass- og ressursmangel på kloden er folkevandringer. Det siste året har vi her i Europa faktisk for aller første gang i historien sett og selv opplevd de direkte konsekvensene av overbefolkningen.

Det er en tilsnikelse når FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, hevder at den eskalerende flyktningstrømmen ble trigget av at mathjelpen til flyktningens nærområder ble kuttet med 30 prosent i vår. Dette er altså ikke riktig ettersom under 30 % av migrantene kommer fra krigsområdene i Syria og Irak. Flertallet er økonomiske flyktninger – og Internett er den viktigste triggeren.

Paradoksalt nok er teknologiutvikling og globalisering, som begge er menneskeskapte, de viktigste årsakene til overbefolkningen og følgelig altså folkevandringer, ressursmangel og klimaendringer.

Teknologiutviklingen, herunder bedre kommunikasjon og medisiner og økt matproduksjon – og, for ikke å glemme globalisering, har løftet hundrevis av millioner ut av fattigdommen. Færre dør som følge av matmangel og sykdommer – og flere er i jobb. Dermed øker presset på klodens ressurser dramatisk. Og i tillegg er vi faktisk også greid å redusere antallet konflikter. Det er nå færre som dør som følge av krig og ufred – og underernæring. Nedsiden med alle disse framskrittene er ukontrollert befolkningsvekst.

Så, hva er løsningen? Slik jeg forstår det, er det tre vesentlige faktorer: Prevensjon og utdanning – og politisk stabilitet og trygghet, herunder også kontrollert økonomisk vekst i de fattige landene. Dette kan enkelt dokumenteres. I vår del av verden, der det meste er på stell, sliter vi med å reprodusere oss selv.

Herværende skribent har i det senere hatt gleden av å lese et interessant trebindsverk om norsk historie fra de første menneskene og fram til år 1900. Noe av det mest interessante og overraskende var om Den lille istid. Fra midt på 1500-tallet og fram til midt på 1800-tallet var det vedvarende kalde vintre og kjølige somre med mye nedbør og korte vekstperioder. Dette førte i sin tur til vedvarende knapphet på mat og i perioder direkte hungersnød. På tross av dette mer enn dobbelt befolkingen seg fra under en halv million til en million mennesker i løpet av denne perioden.

Samtidig ble også samfunnsstrukturene stadig mer utbygget, noe som var avgjørende for hvordan den lange uårsperioden kunne takles på en relativt god og stadig bedre måte. Dette, spesielt evnen til å organisere seg i en god samfunnsstruktur, viser menneskenes evne til å tilpasse seg og til å mestre utfordringer.

Det er derfor grunn til optimisme på våre egne vegne. Måten vi organiserer oss på sammen med stadig bedre teknologiløsninger vil trolig gjøre at vi kan håndtere temmelig dramatiske klimaendringer som vil komme gradvis – noe som gjør at tilpasningen også vil gå gradvis. I tillegg kommer proaktiv teknologi. Det er ikke Rasmus Hansson som kommer til å løse klimakrisen, men teknologiutvikling – og da riktignok i kombinasjon med riktige og viktige politiske virkemidler.

Som nevnt, så er den store folkevandringen historisk ved at Europa for første gang konkret opplever den negative konsekvensen av befolkningsveksten i den fattige delen av verden. Derfor er også dette den mest presserende utfordringen og det vi må løse først. Og uten at vi greier å løse dette på en god måte, vil det kunne svekke det vi har bygget opp av robuste samfunnsstrukturer. Dersom disse settes under press og svekkes, vil også vær evne til å takle alle andre utfordringer – herunder også klimaendringene bli svekket.

Så hva er den største utfordringen? Simonnes velger seg klimakrisen, jeg velger meg folkevandringen, og er ikke tvil om dette i denne konteksten er en riktig prioritering. Men som forsøkt beskrevet, så er ingen av delene den egentlige og viktigste utfordringen, men altså symptomer på noe langt større og langt mer alvorlig.

Oppsummert kan vi derfor slå fast at på tross av Helge Simonnes, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og bispekollegiet sine bekymringer. Prevensjon er langt viktigere for å løse klimakrisen enn nei til oljeboringen utenfor Senja og Lofoten.

Kommentar #16

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Gud kan håndtere klimutfrodringene

Publisert nesten 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Hvis han i det hele tatt tror på at Gud har en finger med i spillet når det gjelder jorda og menneskenes skjebne,blir det ganske tamt å se at vi er overlatt til vår egen seilas,og må ordne opp i det systemet Gud har laget.
Tror ikke Simonnes på en ny himmel og en ny jord ?

Langt større problemer har han med redde sine tilhengere. Derfor er det viktig at de hjelper til ved å be for hverandre.

Kommentar #17

Kjell Bjarne Sandvik

19 innlegg  667 kommentarer

Svar til Helge Simonnes

Publisert nesten 5 år siden

Å løse klimautfordringene er langt mer krevende, men menneskeheten har gjennom tusener av år overlevd ved å lytte til naturens signaler.

Må nå vel være en spøk? Vi har vel beskattet havet bare for å berike oss, resusjer som skulle være mat for sultne munner. Vi har beskattet skogen for finere møbler, større hus og hytter å vise frem. Oljen var gitt av Gud for en hensikt ikke for å bli svidd av i flere, større og dyrere biler. Skogen blir lidende for all vår lulsus og noe bedre å putte i magen. Fattige land blir fattigere forde de overbeskatter sin mark og skog for brensel så jorden blir til ørken. Med rett forvaltning gjorde Gud det slik at alle skulle ha nok nå svelter verden, skogene våre som skullle gi oss ly og varme er ersrattet av store betongklosser, matjorda våres har gått med til det samme. Jeg kunne dradd denne mye lengre men hovedpoenget er at all feilforvaltning, all men aller mest skogen som er borte og skulle ha tatt opp i seg all den foktigheten som vi får som regn er borte. Alt dett vi har overdrevet til di grader har skapt denne ubalansen i klimaforholdene våre og skaper desse enorme uværene som rir verden til tider. Vi er for sent ute, går ikke å reversjere.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere