Hva i all verden foretok Jesus og "den hellige ånd" seg i alle tusenårene før NT?

De som kjenner bakgrunnshistorien for treenigjetsdogmet vet at det både var gjenstand for stor uenighet og stridigheter, og først noen 300 år etter Jesu død, ble det vedtatt på et kirkemøte at det finnes noe som kaltes for den treenige Gud, som besto av tre "guder", Gud selv, Jesus og "den hellige ånd".

I alle årtusnene som gikk forut for dette, og som GT forteller mye om i detalj, hører vi intet im at Gud ikke var en, men tre selvstendige vesener.

Men hvorfor er to av disse delene av Gud helt uvirksomme i mange tusen år? Kristne fester jo lit til utsagn om Jesus som at han eksisterte allerede før Abraham, slik en av evangelistene forteller. Men hva drev han med?

Hvorfor trådte både Jesus og den hellige ånd, i følge kristendommen inn på historiens arena først etter at Jesus var født?

Begge to er jo likestilte deler av Gud, i dette "trehodede" vesenet, men de gir seg ikke til kjenne før mange tusen år etter at vi begynner å høre om Gud?

Vel, jeg skal ikke drøye så lenge med å avsløre hva jeg tror: At Jesus skal være den samme som Gud selv, ble faktisk ikke oppfunnet som teori før etter at han hadde levd sitt liv på jorden og blitt myrdet, og enda noen århundrer etter det. Og det samme med den hellige ånd. Den hellige ånd er en oppfinnelse som overhode ikke blir omtalt hverken i GT eller i NT, etter hva jeg har klart å finne ut ved å søke i nettbibelen. Om dette er feil, så mottar jeg gjerne korreksjon med henvinisnger til skriftsteder!

Det synes åpenbart for svært mange, at Jesus var et selvstendig menneske, som ikke kalte seg annet enn Guds sønn. Han hevdet ALDRI at han selv var Gud, men dette er noe som ble lansert ETTER Jesu død, av enkelte av hans tilhengere. Jesus sa det aldri selv!

Men, Jesus omtalte jo noe han kalte den hellige ånd, hva var i såfall det? I eldre tider var "ånd" det begrepet man brukte om den enkeltes kognitive og tankemessige evner. Psykisk utviklingshemmede ble omtalt som fattige i ånden, senere som åndssvake. Ånden var altså betegnelsen for den enkeltes tankeverden, evner og muligheter for å lære og utvikle seg.

Når man talte om disse barna, som var fattige i ånden, så anså man dem ikke for ånder, eller deres tanker som himmelske vesener, man talte kun om deres kognitive og tankemessige evner. Og når Jesus omtalte "den hellige ånd" kan dette utfra fortidens begreper kun forstås som den helliges tanke! Og med den hellige tanke mente Jesus selvfølgelig Guds tanke. Selv hadde jeg et meget nært forhold til min far da han levde, og derfor også en tett tankeforbindelse. Svært mange ganger opplevde jeg at jeg ganske brått begynte å tenke på ham, og noen sekunder etterpå ringte telefonen. Og hvem var i den andre enden? Jo, min far. Min tanke hadde mottatt impulser fra hans tanke da han var i ferd med å ringe meg opp!

Når Jesus omtalte den hellige ånd, mente han simpelthen Guds tanke, som er hellig, guddommelig og uten begrensninger. Men det er intet i NT som tyder på at den hellige ånd er et selvstendig vesen, som skal likestilles med Gud selv og på forunderlig vis er en del av Gud. Treenigheten har kun en eneste analogi i den jordiske verden og det er det schizofrene mennesket. Personligheten som har blitt spittet, som i det ene øyeblikket er en og i det neste en annen, og i det deretter følgende en tredje person. Det finnes ingen annen måte å konkretisere troen på treenighetsdogmet på. Det finnes ingen annen analogi! Men det schizofrene mennesket er mentalt syk, det er uttrykk for et psykisk sammenbrudd.

I følge bibelen, omtales hverken Jesus eller DHÅ i de mange tusener av år som gikk forut for Jesu fødsel.

Det bekrefter meget sigende det mange av oss tror: Treenighetsdogmet ble først oppfunnet noen hundre år etter at Jesus hadde levd på jorden. I alle tusener av år før dette, hadde ingen noen som helst ide om at noe slikt merkverdig fantes!

Sverre Avnskog