Helge Simonnes

928

Verdiforsikringen fra statsministeren

Statsminister Erna Solberg viser politisk teft når hun advarer mot verdirelativismen.

Publisert: 30. des 2015

Året som har gått har gitt rikelig med knuter på tråden i samarbeidet mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti.

I romjulen har i hvert fall statsminister Erna Solberg og Knut Arild Hareide funnet en grunnleggende sak å være enige om, behovet for å ta vare på kristne og humanitære verdier i det norske samfunnet.

«Nøytralitetsjaget har gått for langt», uttalte Erna Solberg i et intervju med Vårt Land. Hun konkretiserte dette: «Det var greit at UDI til slutt snudde og sa at disse korsene ikke var så farlige. Min opplevelse er at de som kommer, faktisk ikke er så provosert av et kors. Ofte er det heller norske forståsegpåere med sekulær tankegang som reagerer. Litt lavere skuldre hadde vært lurt».

Statsministeren nøyde seg ikke med det: «Jeg synes at muslimske barn har godt av å være på en norsk gudstjeneste, barn av sekulære norske foreldre har godt av det akkurat som mine barn har godt av å være tilstede på en fredagsbønn. Det avmystifiserer og det beriker oss».

KrF-leder Knut Arild Hareide fulgte opp i et nyttårsintervju med NTB.  Hans nyttårsforsett er «å stå opp for norske verdier og snakke høyere om landets kristne og humanistiske arv».

Statsministerens uttalelser er knyttet sterkt opp til tilstrømmingen av flyktninger til Norge. Hun setter ord på følelser som mange nordmenn har, nemlig at et økende antall innvandrere med annen tro skal true de norske verdiene.

Erna Solberg viser her god politisk teft. Hun erkjenner at mottaket av et stort antall flyktninger vil gi landet store utfordringer. At det kan bli strid om hvordan den konkrete politikken skal utformes, virker ganske åpenbart. Det er da statsministeren leter etter ord og forsikringer som kan fungere samlende.

Med sine klare utsagn i Vårt Land-intervjuet tar hun et solid oppgjør med verdirelativismen og advarer mot at de sekulære strømningene får for stor betydning i utformingen av politikken.

Skal landet ta i mot mange innvandrere, må vi stå støtt på eget verdigrunnlag. Det er ikke bare KrF-sympatisører som applauderer. Dette faller i god jord hos mange nordmenn ved inngangen til 2016..

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Skal landet ta i mot mange innvandrere, må vi stå støtt på eget verdigrunnlag. Det er ikke bare KrF-sympatisører som applauderer. Dette faller i god jord hos mange nordmenn ved inngangen til 2016..

Så er problemet at Solberg og Hareide sier at "vi" skal møte andre og si at vi har et "kristent verdigrunnlag".

Det er jeg hverken enig at er tilfelle eller villig til å gjøre. Hareide kan gjerne stå på sitt kristne ståsted. Erna kan stå for hva hun nå enn står for. Jeg ønsker og forbeholde meg både retten til å stå på eget fundament, og en lang videre forståelse av vårt verdigrunnlag er bygget på.

Jeg er trygg nok på eget ståsted at jeg trygt kan møte innvandrere som meg selv, jeg er ikke så redd at jeg må skrape opp en religion som skal stå imot en annen religon. Jeg anser meg like norsk som enhver kristen.

Kommentar #2

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Det danske sosialdemokratiet viser vei

Publisert rundt 4 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Det er jeg hverken enig at er tilfelle eller villig til å gjøre. Hareide kan gjerne stå på sitt kristne ståsted. Erna kan stå for hva hun nå enn står for. Jeg ønsker og forbeholde meg både retten til å stå på eget fundament, og en lang videre forståelse av vårt verdigrunnlag er bygget på.

Det er forskjell på hva en som individ vil gjøre og hva en stat må gjøre, Christiansen. Du er ikke den norske stat. 

Det danske sosialdemokratiet erklærte sist uke at de vil gjøre alt i sin makt for nå å stoppe innvandringen fra ikkevestlige land, fordi den ved erfaring viser hva de kaller "sosial katastrofe." De vil heller ikke bare se på at sosialdemokratiets kongsoppgave, velferdsstaten, undergraves. 

Det er på tide å ta ansvar. At du og dine likesinnede taper denne verdikampen, Christiansen, får du lære deg å leve med. Tiden er snudd. 

Kommentar #3

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Det er på tide å ta ansvar. At du og dine likesinnede taper denne verdikampen, Christiansen, får du lære deg å leve med. Tiden er snudd.

Det du egentlig sier er at Frp burde ha holdt kjeft i de første tredve årene da deres politikk ikke var noe som fenget flertallet. Eller er det bare den for deg, foraktfulle, venstresiden som må gjøre slikt? Du er jo ikke helt i takt med god takt og tone selv heller Robin H. men det stopper deg jo ikke fra å kvitre. 

Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
At du og dine likesinnede taper denne verdikampen, Christiansen, får du lære deg å leve med.

Det går nå i den andre rettning Robin, det vil bare ta litt lengre tid. Du ser alt gjennom en Chicken little the sky is falling Islam perspektiv, det har satt ut enhver form for logisk og kritisk tankegang fra din side. Så også i dette tilfellet, hvor du av en eller annen grunn også må trekke frem innvandring.

Jeg leste deg den gang du klarte å sette sammen sammenhengende settninger som handlet om noe annet en Islam. Hva gikk galt?

Kommentar #5

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Politisk teft?

Publisert rundt 4 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Det er da statsministeren leter etter ord og forsikringer som kan fungere samlende.

Med respekt å melde - her er det VLs redaktør (og landets statsminister) som har dårlig politisk teft. Er det noe historien har vist oss, de siste årene, så er det at landets "kristne verdigrunnlag" ikke virker samlende. Tvert om - kristendommen og konsekvensene av det tidligere kristne hegemoniet har gitt opphav til mange strider i samfunnet vårt - strid der det er vi "etnisk norske" som havner i clinch med hverandre.

Saken med fastlegers adgang til reservasjon mot aborthenvisning er ett godt eksempel: Det aldri var noen realistisk sjanse for at en slik reservasjonsordning ville endre det faktum at Norge er et land med fri adgang til abort - likevel vekket saken et voldsomt engasjement. Det var ikke det at retten til selvbestemt abort var reelt truet: Det var et oppsamlet raseri over at det finnes maktmennesker i vårt samfunn som, på grunnlag av sitt eget kristne livssyn, vil legge føringer på hvilke valg andre mennesker skal gjøre i sine liv.

Tilsvarende vekker Kirkens ambivalens ift. homofili fortsatt voldsom harme i store deler av befolkningen - samtidig som det antagelig også finnes homo-skeptiske miljøer som applauderer de deler av Kirken som fortsatt er homoskeptisk. Uansett - ordet "samlende" blir meningsløst i en slik sammenheng.

Det er en nesten rørende selvtilfredshet blant de som forsvarer ordningen med skolegudstjenester og KRLE-faget. Men disse ordningene er bare et Strasbourg-søksmål unna å bli veltet, og undersøkelser i befolkningen viser ulmende misnøye med religiøs dominans i offentligheten - særlig blant unge, særlig blant urbane. I noen avsideliggende strøk går visstnok hele bygda andektig til gudstjeneste, samlet. Men dette viser i så fall at "vår kristne arv" nettopp ikke er samlende for Norge som nasjon - men heller aksentuerer spliden mellom by og land, mellom tradisjonalitet og moderne urbanitet.

Når landet vårt "invaderes" av folk fra fremmede kulturer, så er det faktisk ikke "vår egen religion" folk trekker fram som noe som skal forsvares og reises til vern. Nei, det er verdier som mer henger sammen med en moderne, sekulær humanisme: ytringsfrihet, likestilling, retten til å krenke, individets rettigheter, retten til frihet for seksuell moralisering, rett til å leve ut sin legning, etc.

Det må dreie seg om ønsketenkning dersom Simonnes, Hareide og Solberg tror at nordmenn virkelig slutter opp om de kristne verdier - som i "kristendommens verdier". Jovisst finnes det kristne blant oss, men store deler av befolkningen er allerede god innsauset i en sekulær humanisme hvor religionen mest er et forstyrrende fremmedelement.

-------------------------------------------------------

Til slutt: Det som virkelig er bekymringsfullt, er dersom Solberg og Hareide nå virkelig vil anstrenge seg for å gjøre dette til en religionskrig. Skal vi møte innstrømmingen av muslimer til Norge med at "her til lands er vi kristne - og dere får tilpasse dere det" ? Skal vi tvinge muslimske flyktninger til ikke bare lære seg norsk og besøke Eidsvoll og pugge Ja vi elsker - men attpåtil konvertere til eller innordne seg den norske statsreligionen? Nei vent, har vi ikke avskaffet statskirken, da....?

Det beste vi kan håpe på, når muslimer "strømmer" til Norge (en beskrivelse som ikke stemmer med virkeligheten, men la gå) er at de, til tross for sin muslimske tro, vil innse at de må innordne seg de ikke-religiøse lover og verdier som hersker i nasjonen Norge. Det er nettopp lov, orden og rettssikkerhet som er blant de viktigste verdier flyktninger fra Syria søker etter, når de kommer hit.

Jeg tviler på at noen vil sette seg i en gummibåt på Middelhavet bare for å få sjansen til å høre biskop Kvarme eller Einar Gelius preke.

Kommentar #6

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

70 % av det norske folk støtter ordningen med frivillige skolegudstjenester

Publisert rundt 4 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
undersøkelser i befolkningen viser ulmende misnøye med religiøs dominans i offentligheten - særlig blant unge, særlig blant urbane.

Det kan sikkert være et greit utgangspunkt for debattene!

Og legg merke til ordet FRIVILLIG! I Norge tvinges INGEN til å være med på skolegudstjenester. De er nemlig frivillige! Ingen som velger å være med på det livssynsnøytrale opplegget, trenger ikke å begrunne det overfor noen. Det er et helt fritt valg.

Vi gjør det slik i Norge. Vi legger til rette for alle slik at de ikke skal tvinges med på noe som strider mot deres samvittighet.

Men flertallet påberoper seg faktisk retten til å avgjøre hva som skal være offisiell norsk skolepolitikk.

Slik fungerer et demokrati. Dersom det politiske flertallet fassstetter hva som skal være norske skolers pedagogiske innhold, aksepterer de aller fleste demokratisk innstilte mennesker det. De blir hverken sinte, opprørte eller rasende. De aksepterer at flertallet selvfølgelig må bestemme.

Men noen ytterst få autoritært innstilte antireligiøse mennesker er ikke fornøyd med å akseptere at det politiske flertallet avgjør. De krever som mindretall å få tre sitt eget intolerante syn ned over hodene på flertallet, både av politikere og foreldre.

Man hevder sågar å gå inn for toleranse. Det er aller første gang jeg har hørt at det er toleranse når et mindretall krever å få tvinge gjennom sin egen agenda. Vanligvis oppfattes dette som intoleranse og som udemokratisk og autoritært sinnelag.

Det er godt å være barn i Norge. Du får velge. Du tvinges ikke. Du kan la være å gå i gudstjeneste. Du kan helt etter eget ønske gå på eventyrstund!

Noen verdsetter ikke dette, men ønsker seg tilbake til tider da mindretallet kunne tvinge flertallet.

Slik gjør vi det ikke i Norge, heldigvis!

Mvh Sverre

Kommentar #7

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Helt fritt valg

Publisert rundt 4 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Og legg merke til ordet FRIVILLIG! I Norge tvinges INGEN til å være med på skolegudstjenester. De er nemlig frivillige! Ingen som velger å være med på det livssynsnøytrale opplegget, trenger ikke å begrunne det overfor noen. Det er et helt fritt valg.

Jeg la merke til at du her brukte begrepet "helt fritt valg" (min utheving). Du har nettopp vært vitne til diverse diskusjoner basert på min fortelling fra virkeligheten - som viste at dette valget ikke var helt fritt. Dersom du legger en sosial omkostning på det ene valget - det å tusle til aulaen mens hele resten av klassen går til kirken - da er ikke valget lenger helt fritt.

Helt fritt valg - det handler om å kunne velge uten å være utsatt for press eller sanksjoner som påvirker valget ditt. Hvis du blir sosialt isolert om du velger alternativt, eller evt. blir satt til å rydde stoler som en slags straff - ja da er ikke lenger valget helt fritt.

Men vi får være realistiske her, Sverre. Dette er jo ikke nytt stoff for deg. Du har fått høre dette i bortimot en fantasillion ulike innlegg her på VD, og det har fortsatt ikke sunket inn hos deg. Du tviholder på din beskrivelse av dette som et helt fritt valg - og ingenting tyder så langt på at du er korrigerbar.

Kommentar #8

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Det er en nesten rørende selvtilfredshet blant de som forsvarer ordningen med skolegudstjenester og KRLE-faget. Men disse ordningene er bare et Strasbourg-søksmål unna å bli veltet, og undersøkelser i befolkningen viser ulmende misnøye med religiøs dominans i offentligheten - særlig blant unge, særlig blant urbane. I noen avsideliggende strøk går visstnok hele bygda andektig til gudstjeneste, samlet. Men dette viser i så fall at

Har du tænkt på at, hvis minoriteter har vetoret overfor ting, de ikke vil deltage i, så vil enhver form for fællesskab blive umuligt ?

Der vil jo altid være nogen, om gruppen er stor nok, som er imod et eller andet i det, som er fælles.

Derfor mener jeg at minoriteter ikke med rimelighed kan kræve at være fuldt ligestillede - det er en simpel logisk følge af at være et mindretal at man i mindre grad bestemmer.

Man kan mene at det er uretfærdigt, men der er ikke andre muligheder og det ligger nok som en forudsætning for socialitet i det hele taget at det må være sådan.

Jeg håber andre end mig kender en amerikansk joke om en stakkels sekretær i et større foretagende, som skal arrangere julefrokosten - og som kort fortalt går ned med nervesammenbrud i sit forsøg på at stable en fælles begivenhed på benene under hensyn til alle de mange nyopdukkende selvidentifiserede minoritetsgrupper - biodynamikere, vegetarer, veganere, afholdsfolk, ateister, kristne, muslimer osv. - det kunne ganske enkelt ikke lade sig gøre.

Ethvert fællesskab, herunder samfund, må have et centrum, som alt graviterer imod og kan ikke eksistere udelukkende defineret negativt - som det, der er tilbage, når alle har fået fjernet, hvad de ikke bryder sig om.

Kommentar #9

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Hvem er i sentrum?

Publisert rundt 4 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Ethvert fællesskab, herunder samfund, må have et centrum, som alt graviterer imod og kan ikke eksistere udelukkende defineret negativt - som det, der er tilbage, når alle har fået fjernet, hvad de ikke bryder sig om.

Men hvem er det egentlig som kan gjøre krav på å utgjøre "centrum" i samfunnet? Med hvilken rett påberoper man seg denne begunstige plassen? Og med hvilken realisme?

Det kristne folk i Norge nå er i ferd med å oppdage, er at kristendommen ikke lenger utgjør noe sentrum, ikke utgjør det resten av samfunnet graviterer rundt. Og stadig oftere opplever de da, til sin fortørnelse, at samfunnet har fått helt andre akser og kraftsentra. Det medfører noen krampetrekninger fra det gamle hegemoniet - som enn så lenge kan gjøre bruk av de maktstrukturer de hadde før.

Jeg tror kristne i Norge vil oppleve - enten de liker det eller ei - at deres kristne religion er i ferd med å miste grepet om befolkningen, miste posisjonen som sentrum. Og DA vil man kanskje innse - når det er for seint, kanskje - at en slik ordning der noen er i sentrum og andre liksom bare skal finne seg i å utgjøre veggpryden - at en slik ordning ikke er så bra, likevel.

Hvis kristne folk i Norge er litt smarte, så innser de dette allerede nå. Da kan de selv være med på å legge til rette for en smidig og balansert overgang fra det kristne hegemoniet til et livssynsmangfoldig, men mer sekularisert, samfunn.

For det er klart: Det er ganske mye oppsamlet frustrasjon - endog aggresjon - blant de som i årevis og århundrer har utgjort veggpryden i de kristnes selskap. Det er liksom ikke mye goodwill der i gården - noe "reservasjonssaken" viste til fulle. Det begynner å haste hvis de kristne skal klare å berede grunnen for en livssynsnøytral offentlighet - noe som vil være helt avgjørende for deres egen livssynsfrihet når de havner i minoritetsposisjonen.

Kommentar #10

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Hvis kristne folk i Norge er litt smarte, så innser de dette allerede nå. Da kan de selv være med på å legge til rette for en smidig og balansert overgang fra det kristne hegemoniet til et livssynsmangfoldig, men mer sekularisert, samfunn.

Det kommer vi så nok ikke videre med, da vi jo i flere omgange har været igennem påstandene fra de to sider om, hvorvidt et sanfund kan være livssynsmangfoldigt eller ej.

Jeg hører til den, der mener at det er en logisk umulighed, da enhver stat, der handler, gør det udfra et livssyn.

Den omtalte julefrokost skulle være 'julefrokost-syns-mangfoldig' og kunne derfor ikke realiseres.

I din lejr mener man at livssynsmangfoldighed er en mulighed, men på min side siges det at det bare er at give hegemoni til humanisme og andet i den lejr.

Derfor mener jeg at HEF's ambitioner vil føre til opløsning og segregering af samfundet og da det ikke er funktionelt, en totalitær udvikling, hvor Staten med stort S får en rolle Den katolske kirke havde i Middelalderen.

Kommentar #11

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Så også i dette tilfellet, hvor du av en eller annen grunn også må trekke frem innvandring.

Ja, det var jo relevant for innlegget. Det danske sosialdemokratiet finner endelig veien tilbake til sine røtter: velferdsstaten, med alt hva dette impliserer. 

Kommentar #12

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Jeg hører til den, der mener at det er en logisk umulighed, da enhver stat, der handler, gør det udfra et livssyn.

En stat har ikke et liv, og kan derfor heller ikke ha "et livssyn". En stat kan, i teorien, velge seg ut en religion eller et livssyn, og liksom erklære at "dette er statens foretrukne livssyn". Men det ville i så fall skape en stor uklarhet: Nøyaktig hva menes med dette - hvilken versjon av dette livssynet er det staten har valgt å favorisere? Det er denne uklarheten vi har sett Norge bale med, særlig ettersom kirken ble mer demokratisert, og uenigheten innad i kirken kom tydeligere til syne. Og ettersom det har blitt stadig klarere - for oss som utgjør Norges borgere - at det ikke er slik at noen få sentralt plasserte aktører liksom kan mene og syne på vegne av oss andre. Et samfunn består per definisjon av et konglomerat av enkeltindivider med sine personlige livssyn. Og hvis man forsøker å framheve en viss gruppering - f.eks. de som betegner seg som kristne og deler visse karakteristika - så oppleves det som urettferdig for de andre.

Staten kan, derimot, erklære at visse verdier skal være førende for statsdannelsen. Antakelig vil de fleste statsdannelser gjøre dette. Disse verdiene kan meget vel være forenlige med f.eks. et livssyn som kristendommen - men de kan samtidig også være forenlig med andre livssyn, som humanetikken. Det er jo dette som er situasjonen i Norge - at det fellesskapet som utgjør den norske stat har valgt seg et verdigrunnlag som både kristne, humanetikere og antakelig også svært mange muslimer (og folk fra andre religioner) kan anerkjenne og kalle sitt eget.

Jeg beklager, men resten av det du skrev var for meg uforståelig. Det er spesielt hjernesplittende å lese deg påstå at HEF, med 85.000 medlemmer, liksom skal føre til den norske statens oppløsning. Hva blir det neste? At AKP-ml skal gjennomføre væpna revolusjon? Eller at Norge skal vinne fotball-VM? Dream on.

Kommentar #13

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Disse verdiene kan meget vel være forenlige med f.eks. et livssyn som kristendommen - men de kan samtidig også være forenlig med andre livssyn, som humanetikken. Det er jo dette som er situasjonen i Norge - at det fellesskapet som utgjør den norske stat har valgt seg et verdigrunnlag som både kristne, humanetikere og antakelig også svært mange muslimer (og folk fra andre religioner) kan anerkjenne og kalle sitt eget.

Disse fellesverdiene går jo langt i retning av frihet til indvidet, noe som Ernas nye stil vil å på tvers av. Nå skal en liten del av Norges befolkning skal representere flere enn seg selv, og en liten del av Norges historie skal representere helheten.

Vi skal møte mennesker som i større grad identifiserer seg med sin religion, og hvor religionen er mer fremtredende i konflikter, med å fjerne individets rolle i Norge og erstatte det med en religiøs identitet. Det skal skape et bedre klima på en eller annen måte.

Jeg er trygg på egen historie, jeg klarer å møte andre som meg selv. Den trygghet mangler ikke, og å erstatte eget klart standpunkt og væren med en religøs identitet jeg ikke har vil ikke gi meg trygghet. Den vil kun skape motstand fra min side.

Kommentar #14

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Jeg hører til den, der mener at det er en logisk umulighed, da enhver stat, der handler, gør det udfra et livssyn.

Sekularisme er et godt livssyn. Respekt for individet, med rettigheter som trosfrihet, yttringsfrihet er et godt livssyn. Noen ser ut til å mene at å stole på individet ikke er et syn, det er et fravær av syn. Det er feil. Jeg ville tro at det er de samme mennesker som ikke stoler på at andre vil kunne finne ut av livet selv, og mener at de selv har såpass oversikt at de må overføre sine meninger på andre slik at det blir orden. For meg er det en nedbrytende tanke og fører til nedbrytende handlinger med nedbrytende konsekvenser.

Kommentar #15

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Kommentar #2000, verdikampen fortsetter

Publisert rundt 4 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Det er på tide å ta ansvar. At du og dine likesinnede taper denne verdikampen, Christiansen, får du lære deg å leve med. Tiden er snudd.

Da vil jeg benytte kommentar #2000 her på Verdidebatt til å ønske meningsfeller og meningsmotstandere et riktig godt nytt år. Takk også til Robin Haug som virkelig har stått blant de aller fremste i denne kulturkampen. 

Helge Simonnes har sin versjon av statsministerens påståtte verdiforsikring, men jeg foretrekker heller analysen til Kjell Skartveit som skrev artikkelen Erna Solberg: Islam er en berikelse på Document. Jeg har null tillit til at de største mediene, våre politikere eller myndigheter har den religiøse kompetansen til å vurdere utfordringene som kommer fra islamsk tro og ideologi. 

Kommentar #16

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Sent nu, så bare kort tankevækker

Publisert rundt 4 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Jeg beklager, men resten av det du skrev var for meg uforståelig. Det er spesielt hjernesplittende å lese deg påstå at HEF, med 85.000 medlemmer, liksom skal føre til den norske statens oppløsning. Hva blir det neste? At AKP-ml skal gjennomføre væpna revolusjon? Eller at Norge skal vinne fotball-VM? Dream on.

I wanted to send some sort of holiday greeting to my friends, but it is 
difficult in today's world to know exactly what to say without offending 
someone. So I met with my lawyer yesterday, and on his advice I wish to 
say the following:

Please accept with no obligation, implied or implicit, my best wishes 
for an environmentally conscious, socially responsible, low stress, non 
addictive, gender neutral celebration of the summer solstice holiday 
practised with the most enjoyable... traditions of religious persuasion 
or secular practices of your choice with respect for the religious / 
secular persuasions and / or traditions of others, or their choice not 
to practise religious or secular traditions at all.

I also wish you a fiscally successful, personally fulfilling and 
medically uncomplicated recognition of the onset of the generally 
accepted calendar year 2016, but not without due respect for the 
calendar of choice of other cultures whose contributions to society have 
helped make our country great (not to imply that New Zealand is 
necessarily greater than any other country) and without regard to the 
race, creed, colour, age, physical ability, religious faith or sexual 
preference of the wishee .

By accepting this greeting, you are accepting these terms:

This greeting is subject to clarification or withdrawal. It is freely 
transferable with no alteration to the original greeting. It implies no 
promise by the wisher to actually implement any of the wishes for 
her/him or others and is void where prohibited by law, and is revocable 
at the sole discretion of the wisher. The wish is warranted to perform 
as expected within the usual application of good tidings for a period of 
one year or until the issuance of a new wish at the sole discretion of 
the wisher.

Best Regards (without prejudice)

Name withheld (Privacy Act).

Vender tilbage...

Kommentar #17

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Sekularisme er et godt livssyn. Respekt for individet, med rettigheter som trosfrihet, yttringsfrihet er et godt livssyn.

Jo, men det er ting, som kun findes i samfund præget af kristendom.

Vi har set ateistiske samfund udsprunget af kristne, som også har opretholdt de ting, du sætter pris på, men det viste sig kun at være formelt, for det ateistiske livssyn bryder sammen i mødet med denne verden og dens egenskaber, som ateismen ikke kan eller vil rumme i sin dogmatiske erkendelsesform.

Noen ser ut til å mene at å stole på individet ikke er et syn, det er et fravær av syn. Det er feil.

Nej, det er netop rigtigt - et enkelt individ er selvsagt ikke istand til at opbygge et livssyn eller i det hele taget erkende selvstændigt - menneskelig tænkning er langt hen ad vejen et kollektivt fænomen. Vi er kulturdannende og som sådanne del af et kollektiv med kollektiv erkendelse.

Alt andet er undtagelser og randfænomener - det allermeste af hvad vi 'tænker' er gentagelser af, hvad vi hører. Egentlig tænkning er sjælden, krævende og ofte ubehagelig - ikke noget man uden anledning gør frivilligt.

At lade forestillingsbilleder flyde gennem bevidstheden er ikke tænkning - snarere dagdrømmeri.

Jeg ville tro at det er de samme mennesker som ikke stoler på at andre vil kunne finne ut av livet selv, og mener at de selv har såpass oversikt at de må overføre sine meninger på andre slik at det blir orden. For meg er det en nedbrytende tanke og fører til nedbrytende handlinger med nedbrytende konsekvenser.

Ingen eller få af os kan finde ud af livet selv - et samfund kan ikke bestå at folk, 'der selv finder ud af tingene'.

En sådan tilstand vil som et minimum kræver et totalitært jernlåg for at holde sammen på det hele og et sådant jernlåg er da også historisk forbundet med ateistiske samfund.

Kommentar #18

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er trygg nok på eget ståsted at jeg trygt kan møte innvandrere som meg selv, jeg er ikke så redd at jeg må skrape opp en religion som skal stå imot en annen religon. Jeg anser meg like norsk som enhver kristen.

Du forstår ikke samspillet mellem individ og fællesskab. De færreste er i stand til det og de er for få til at have politisk betydning.

Politisk magt opnås i kollektiver - eller fra en autoritær/totalitær top.

Lykkes det at nedbryde de første, er der kun det sidste tilbage - individer kan ikke styre sig selv af den simple grund af et samfund er et kollektiv.

Kommentar #19

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Når landet vårt "invaderes" av folk fra fremmede kulturer, så er det faktisk ikke "vår egen religion" folk trekker fram som noe som skal forsvares og reises til vern. Nei, det er verdier som mer henger sammen med en moderne, sekulær humanisme: ytringsfrihet, likestilling, retten til å krenke, individets rettigheter, retten til frihet for seksuell moralisering, rett til å leve ut sin legning, etc.

Disse 'værdier' er ikke selvbærende - de hviler på kristendom og forsvinder uden.

Desuden kan man ikke bygge og opretholde et samfund på grundlag af individuel frihed til alt, der ikke direkte skader andre.

Samfund i retning af det, du ser som ideelt, er enten kaotiske eller autoritære/totalitære.

Det er nemt at drømme om fravær af kollektivitet, når man sidder trygt og godt på resultaterne af århundreders kollektivitet.

Efter en samler kommer en spreder, som man siger...

Kommentar #20

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
En stat har ikke et liv, og kan derfor heller ikke ha "et livssyn". En stat kan, i teorien, velge seg ut en religion eller et livssyn, og liksom erklære at "dette er statens foretrukne livssyn".

En stat repræsenteres af mennesker og de har et liv, ligesom statens befolkning har det og dermed har en stat et livssyn - f.eks. var Sovjets og USA's livssyn forskellige og idag kunne man pege på Kina, hvis livssyn adskiller sig endnu mere fra vores kristne end Sovjets.

Et samfunn består per definisjon av et konglomerat av enkeltindivider med sine personlige livssyn. Og hvis man forsøker å framheve en viss gruppering - f.eks. de som betegner seg som kristne og deler visse karakteristika - så oppleves det som urettferdig for de andre.

Livssyn er noget kollektivt, som de færreste individer er i stand til at formulere.

Den slags uretfærdighed, du her taler om, er til stade i alle fællesskaber, herunder samfund/stater - og det kan ikke være anderledes.

Som jeg siger er total mangel på ulemper ved at være et mindretal en utopi og forfølgelse af den vil føre til samfundets opløsning.

Det er helt enkelt subversiv virksomhed - en fjendtlig aktivitet.

Disse verdiene kan meget vel være forenlige med f.eks. et livssyn som kristendommen - men de kan samtidig også være forenlig med andre livssyn, som humanetikken.

Humanetik er ligeså dominant og intolerant som islam. Begge systemer anser sig selv som det selvfølgelige neutrale udgangspunkt, som ingen retsindige da kan have noget imod.

Det er jo dette som er situasjonen i Norge - at det fellesskapet som utgjør den norske stat har valgt seg et verdigrunnlag som både kristne, humanetikere og antakelig også svært mange muslimer (og folk fra andre religioner) kan anerkjenne og kalle sitt eget.

Det er ikke 'valgt' - det er vokset frem af kristendommen. Kommunismen søger som humanetikken at tage det, som i det kristne samfund ser positivt ud fra et overfladisk syn og så smide den irrationelle og gammeldags kristendom væk - det går ilde.

Jeg beklager, men resten av det du skrev var for meg uforståelig. Det er spesielt hjernesplittende å lese deg påstå at HEF, med 85.000 medlemmer, liksom skal føre til den norske statens oppløsning.

Små destruktive mindretal kan gøre meget stor skade i et samfund, når deres intolerance rettes imod dets grundlag.

Det kender vi fra kommunister, som humanetikere er i intellektuelt selskab med.

Kommentar #21

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Men hvem er det egentlig som kan gjøre krav på å utgjøre "centrum" i samfunnet? Med hvilken rett påberoper man seg denne begunstige plassen? Og med hvilken realisme?

'Det man plejer at gøre' er et eksempel på noget, som er 'centrum'.

Det gælder især, når det er almindeligt accepteret.

Den kommunistiske kritikmetode, HEF anvender i sit angreb på samfundet, er velkendt også fra andre samfundsområder og er, som jeg har søgt at forklare, ikke andet en ren destruktionsiver - udtryk for had, som du også selv er inde på:

For det er klart: Det er ganske mye oppsamlet frustrasjon - endog aggresjon - blant de som i årevis og århundrer har utgjort veggpryden i de kristnes selskap. Det er liksom ikke mye goodwill der i gården - noe "reservasjonssaken" viste til fulle. Det begynner å haste hvis de kristne skal klare å berede grunnen for en livssynsnøytral offentlighet - noe som vil være helt avgjørende for deres egen livssynsfrihet når de havner i minoritetsposisjonen.

Her taler en totalitarist...

Kommentar #22

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Jeg la merke til at du her brukte begrepet "helt fritt valg" (min utheving). Du har nettopp vært vitne til diverse diskusjoner basert på min fortelling fra virkeligheten - som viste at dette valget ikke var helt fritt. Dersom du legger en sosial omkostning på det ene valget - det å tusle til aulaen mens hele resten av klassen går til kirken - da er ikke valget lenger helt fritt.

Du mangler stadig at tage stilling til at jeg peger på at dit krav om at der ingen ulemper må være ved at være mindretal, er urealitisk og ulogisk og søgt realiseret, destruktivt.

Det bliver: 'Det, som ikke alle er med på, må ingen gøre' - vetoret til alt og alle - overfor alt.

HEF er udslag af ganske ordinær menneskelig aggresivitet og ekspansivitet og trang til at dominere alt og alle - herunder indføre egne værdier og egen normativitet.

Der er naturligvis, lige så lidt som med det eksisterende eller så mange andre samfundssystemer og livssyn, tale om 'frihed' eller 'neutralitet'.

Ingen samfund, ingen kulturer og ingen livssyn er 'frie'.

Krav i så henseende synes snydt ud af næsen på Kritisk Teori og er således en særligt subversiv udgave af kommunisme.

Kommentar #23

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Du mangler stadig at tage stilling til at jeg peger på at dit krav om at der ingen ulemper må være ved at være mindretal, er urealitisk og ulogisk og søgt realiseret, destruktivt.

Det er god grunn til å gi individet en beskyttelse som flertallet ikke kan ta ifra han. Dersom vi gir et menneske retten til liv, så kan man ikke drepe mennesker selv om flertallet skulle ønske det. Dersom man gir mennesker trosfrihet, så kan ikke flertallet ta fra individet den retten.

Det betyr at kristne kan få respekt for sin rett og mulighet til å tro om det er 100% kristne eller en eneste person.

Det handler ikke om at mindretallet styrer flertallet, men at alle har noen grunnleggende rettigheter.

Alternativet er at vi kjemper om hvem som skal få tråkke på andres frihet, og der er kristendommen på vei nedover på rangstigen. Just say'n.

Kommentar #24

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Det handler ikke om at mindretallet styrer flertallet, men at alle har noen grunnleggende rettigheter.

Det er det jo lige netop i den her sag - HEF vil ikke at andre skal gå til skolegudstjeneste i skoletiden, da de ikke selv vil deltage og det synes de er så synd for dem selv at de mener at fællesskabet skal forbydes den slags, som de ikke vil være med til.

Det er mindretalstyrani der vil noget.

Din tænkning kan slet ikke rumme problematikken, fordi du kun tænker i individer og dermed er fællesskabsblind - men den går ikke, når det handler om mennesker - vi er sociale !

Kommentar #25

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Din tænkning kan slet ikke rumme problematikken, fordi du kun tænker i individer og dermed er fællesskabsblind - men den går ikke, når det handler om mennesker - vi er sociale !

Det er en grunn til å gå i kirken. Det gjør man etter skoletid. Der kan man velge å være sosiale, eller så kan man være sosial andre steder.

Kommentar #26

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
eller så kan man være sosial andre steder.

Det er et bredere socialitetsbegreb, jeg henviser til - samfundet, kulturen.

Samfundet og kulturen er ingen selvfølge, men noget der må dyrkes vedligeholdes aktivt hele tiden.

Man kunne også sige at skole er noget, man kan gå i i sin fritid.

Man må zoome mere ud, så man kan se hele samfundet og kulturen udefra og se at de ting ikke nødvendigvis 'er der'.

Man kan ikke opretholde samfund og kultur kun med de ting, ingen nedlægger veto imod.

En smule apropos kunne være en debat jeg engang havde med en teenagedreng, hvor jeg argumenterede med henvisning til 100 år gamle begivenheder.

Han svarede at han da f..... ikke gad høre om noget, der var sket længe før han blev født.

Det er det individualistiske - og fordummede og isolerede - menneske.

Kommentar #27

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Samfundet og kulturen er ingen selvfølge, men noget der må dyrkes vedligeholdes aktivt hele tiden.

Det er ikke gitt at det skal gi kristendommen en spesiell plass, spesielt når den ikke klarer og opprettholde sin plass på egen hånd. Vårt samfunn har mange gode verdier som enkelte kristne og andre kan identifisere seg med, mange gode verdier mange kristne ikke kan identifisere seg med. En kultur er altid i endring, og ingen kan si at det har gått for fort.

Dine eksempler om å snakke til barn er en hersketeknikk, en du bruker en del. Det sier meg mer enn noe annet enn at din sak ikke står på egne bein.

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1928 visninger
Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1800 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1716 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1681 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
6 dager siden / 843 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
17 dager siden / 838 visninger
Vi ønsker ikke fremmed tro i vår helligdom
av
Joav Melchior
rundt 1 måned siden / 829 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere