Øyvind Holmstad

191

Snøhetta hvitvasker big box-syndromet

Med Snøhettas signatur blir det meste spiselig. Selv den forhatte storboksen. På Skreia svelger man det hele rått.

Publisert: 28. des 2015

Big box-syndromet er kanskje det fremste sykdomstegnet ved norske byer og tettsteder, hvor ikke minst de vekstsyke bygdebyene på Romerike har fått lide mye i kjølvannet av storflyplassen. Råholt er av de grelleste eksemplene. Som totning har jeg vært stolt av at Skreia stort sett har gått fri for dette syndromet, hvor selv det lille kjøpesenteret har respektert stedets egenart.

I sommer la jeg merke til at de grov bak den nedlagte bensinstasjonen, men tenkte ikke mer over saken fram til Totens Blad opplyste om at Rema 1000 skal bygge en storboks der på 1300 kvadratmeter. Øyeblikkelig kastet jeg meg over tastaturet og skrev leserbrevet "Big box-syndromet" hos Oppland Arbeiderblad.

Ved kommunevalget fikk vi nytt kommunestyre med MDG på laget, og de gikk stort ut med vyer om å stake ut en ny kurs for bygda. Med dette regnet jeg med at Skreia var beskyttet for storboks-pesten.

Men Rema 1000 viser seg å være smartere enn jeg trodde. De har kontaktet det (dessverre) anerkjente arkitektfirmaet Snøhetta for å lage et nytt "revolusjonerende" big box-konsept, som visstnok skal friskmelde storboksen. Selvsagt er ikke dette annet enn som å legge et tykt lag sminke over et byllebefengt ansikt, men med Snøhettas signatur lar alle seg rive med. Snøhetta er jo som kjent "keiseren" av arkitektfirmaene våre, og har designet operaen, vårt nye nasjonalikon. Nylig ble den første av disse nye snøhetta-boksene åpnet med brask og bram på Lillehammer, og neste år står Skreia for tur.

De første blikkboks-elementene for det nye Rema 1000 - bygget på Skreia har ankommet.

I bakgrunnen ligger et nasjonalt viktig kulturlandskap. Fra Skreiagata vil man miste dette praktfulle utsynet når bygget er fullført.

Se større foto her.

Stjernearkitektene har ett formål, å blende folk, og jeg vil ikke dømme politikerne for hardt for at de lar seg blende. Det er menneskelig å la seg rive med av alt som glitrer, og man trenger ikke være dum for å la seg friste. Skjæra er jo som kjent også glad i det som skinner, men er allikevel den smarteste av kråkefuglene våre. Den er til og med i stand til å gjenkjenne sitt eget speilbilde.

Dessverre har ikke arkitektene av i dag som oppgave å tjene menneskene, men næringslivet, og slik har det vært siden verdensutstillingen i New York i 1939. Les mer i essayet "ARCHITECTURAL MYOPIA: DESIGNING FOR INDUSTRY, NOT PEOPLE", av Mehaffy & Salingaros.

Saltakene dominerer gatebildet i Skreia, og dette trekket er som en refleksjon av det mønsteret de mange bekkedalene ned fra Totenåsen danner, et mektig bakteppe. Tettstedet har da også tatt slagordet "Skreia - porten til Totenåsen", og ved å gå bort fra saltaket undergraver de dette karaktertrekket.

Saltakene ligger på rekke og rad etter Skreiagata, som en refleksjon av toppene mellom bekkedalene ned fra Totenåsen.

Legg merke til at byggene er rektangler og komposisjoner av rektangler, slik de fleste vakre byggverk er det.

Saltaket er en forutsetning for det psykologisk nærende vernende taket.

Se større foto her.

Fjellet Snøhetta står sentralt i vår nasjonale identitet. Arkitektfirmaet Snøhetta undergraver derimot identiteten til våre mange byer og tettsteder, og driver en hvitvasking av stedsfiendtlig arkitektur, i samarbeid med korporative selskaper som Rema 1000.

Storboksen fra Snøhetta blir liggende nedenfor nedlagte Skreia stasjon, endestasjon for Skreiabanen, og drar slik med seg ned kvaliteten av dette unike området.

Se større foto her.

Jeg hadde håpet at Skreia kunne blitt Vestopplands svar på tettstedet Lom, hvor de har integritet nok til å kreve at alle nye bygg skal ha en saltaksarkitektur. Dette kunne vært en god start for å finne tilbake til en egenart for Toten.

Mange har sikkert sett Anders Wahlgrens dokumentar "När Domus kom till stan". Nå kommer Rema 1000 til Skreia, med Snøhettas signatur.

Big box-syndromets argesteste motstander er James Howard Kunstler. Han ville ikke hatt annet enn forakt til overs for Snøhetta og Rema 1000 sitt simple bedrag. Uten identitet er vi intet!

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Hvordan det ble

Publisert over 3 år siden
Kommentar #2

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Oppdatering

Publisert nesten 3 år siden

Innlegget er oppdatert hos PermaLiv: http://permaliv.blogspot.no/2015/12/snohetta-hvitvasker-big-box-syndromet.html

Dessverre kommer ikke fotografiene lenger til sin rett her, men hos PermaLiv ligger de riktig i teksten.


Kommentar #3

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Nei - heller heslig!

Publisert nesten 3 år siden

Denne artikkelen var det spenst over: http://permaculturenews.org/2013/11/22/vision-architecture-sum-parts/  Takk for at du ledet meg til å lese den. 



Kommentar #4

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  231 kommentarer

Feilslutninger om mennesker og arkitektur

Publisert nesten 3 år siden
Øyvind Holmstad. Gå til den siterte teksten.
Dessverre har ikke arkitektene av i dag som oppgave å tjene menneskene, men næringslivet, og slik har det vært siden verdensutstillingen i New York i 1939.

Nå er det faktisk veldig mye som har endret seg siden 1939. Skal arkitektene tjene menneskene (slik bl.a. Svein Hatløy og Oskar Hansen var opptatt av), så må menneskene også være deltakere i samfunnet, og benytte seg av sine rettigheter og det juridiske mulighetsrommet de har til å påvirke. [Dette er godt forklart bl.a. HER] Å legge skylden på arkitekter eller ett enkelt arkitektkontor bidrar bare til at det blir veldig vanskelig å diskutere reélle årsakssammenhenger og mulige løsninger.

Noe av det Snøhetta har gjort er nettopp å utnytte det mulighetsrommet de har hatt tilgjengelig, uten å la seg styre av dogmatikk eller sosiale konvensjoner. Vi kan ikke klandre dem for det, men bør heller stille spørsmålet om hvorfor ikke norske arkitekturkritikere gjør det samme.

Kommentar #5

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Lovbeskyttelse av mønsterspråket

Publisert nesten 3 år siden

Interessant innlegg om liberalisme. En klassisk liberalisme slik denne er formulert av Charles Siegel i hans bok om temaet, "Classical Liberalism", forutsetter ikke kun lover, men et mønsterspråk i bunn, som lovene beskytter. Det er gjennom å beskytte mønsterspråket man beskytter innbyggernes frihet til å organisere seg selv.

"Peer-to-Peer Themes and Urban Priorities for the Self-organizing Society".

Det mest relevante mønsteret for denne saken, mønster 87, "INDIVIDUALLY OWNED SHOPS", har både Snøhetta og staten sviktet, staten gjennom manglende beskyttelse gjennom lovverket.

"The Ancient Taberna in a Future World"

Kommentar #6

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

"Patterns of Commoning"

Publisert nesten 3 år siden
Kommentar #7

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Patterns of Commoning – Working with Patterns: an Introduction

Publisert nesten 3 år siden

"Patterns of Commoning – Working with Patterns: an Introduction"

Min oppriktige mening er at teknokratene i Østre Toten kommune ikke kan noe som helst om hvordan å arbeide med mønstre!


Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere