Den nødvendige åpenheten

Først nå har offentligheten fått tilgang til videobildene fra en dramatisk pågripelse på Oslo legevakt for vel tre år siden. 35 år gamle Erik Are Stedt døde av kvelning etter at to politikvinner og en ambulansesjåfør måtte bruke makt for å få ham til behandling.

Stedt hadde diagnosen paranoid schizofreni. Han forsøkte å komme seg unna politikvinnene, som fikk hjelp av ambulansesjåføren til å holde Stedt nede.

Naturligvis er det en voldsom belastning både for polititjenestemenn og helsepersonell når en slik hendelse får et dødelig utfall. Spesialenheten for politisaker etterforsket det som skjedde og innstilte på henleggelse. Stedts foreldre innklaget avgjørelsen til Riksadvokaten, som støttet Spesialenheten.

Påtalemyndighetene har motsatt seg at opptakene fra videoovervåkningen på legevakten skal bli offentlig tilgjengelige. NRK har lenge kjempet for en slik tilgang, men tapte både i tingrett og lagmannsrett.

Rett før jul landet Høyesterett på en annen konklusjon. Landets høyeste rett mener at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen gir mediene rett til innsyn i videoen og at Riksadvokaten dermed krenket ytringsfriheten.

Videoen er nå lagt ut på NRK, og flere advokater reagerer på maktbruken da Stedt ble pågrepet. Advokat Øyvind Bratlien mener at det ikke forelå en nødvergesituasjon ut fra de bildene han har sett. Han mener at saken er en skandale, og at det gir et dårlig signal når påtalemyndighetene signaliserer at dette er akseptabel nødverge.

Påtalemakten har håndtert denne saken på uheldig vis. Når det legges lokk på vesentlig informasjon, skapes det en opplevelse av at noe skal skjules. Retten til å fremme eller å unnlate påtale, er en maktposisjon som må kunne utsettes for en kritisk vurdering. Pressen skal ivareta dette. Begrepet «den fjerde statsmakt» er ikke bare for festtalene.

Når det fremkommer så sterk kritikk fra advokathold på basis av videoopptaket, bør påtaleunnlatelsen vurderes på nytt. Belastningen for de involverte vil i så fall være stor, men blir saken stående som nå, vil verkebyllen bli enda vondere. Da er det bedre å få saken fram til en åpen rett, der alle sider bli belyst i offentlighet.

Det kan godt være at en rett vil konkludere med full frifinnelse av de involverte, men da er i hvert fall saken behandlet i det åpne landskap.