Verdidebatt

Storhaugs fordreininger

Storhaug refererer saker og hendelser på en fordreid måte og presenterer et bilde av virkeligheten som ikke stemmer. Det er synd og er å gjøre kampen mot antisemittismen en bjørnetjeneste. Uetterrettelighetene undergraver Storhaugs troverdighet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I et kapittel i boka Islam – Den 11. landeplage, «Den evige jøden» (s. 170-197) skriver Hege Storhaug om jødehat og antisemittisme i islam. Dette kunne blitt interessant for det er nok av vers i Koranen og eksempler fra profetens liv og levnet som brukes i dag til å legitimere jødehat.* Men Storhaug sporer av.

Drapet på Ilan Halimi

I sin iver etter å begrunne hoved-tesen sin, «islam har skylda», forvrenger Storhaug virkelighet og sannhet. Hun referer til et grotesk drap i Frankrike i 2006 og skriver – jeg siterer utførlig:

«Jeg kan nevne en sentral hendelse knyttet til det som fremstår som en form for fordrivelse, drapet på den franske jøden med marokkanske røtter, Ilan Halimi i 2006. Dette er et av de mest groteske drapene jeg har noen sinne registrert, og ikke underlig skapte drapet sjokkstemning i den franske republikken. Halimi ble kidnappet, innesperret og torturert i 24 dager. På denne siste dagen ble han sluppet fri, men han omkom av torturen på vei til sykehuset. 27 gjengmedlemmer stod bak, som selv kalte seg «Barbarene». De entret rettsalen 29. april 2009 mens de ropte Allahu Akbar! Den franskfødte 28 år gamle lederen for gjengen, Fofana Youssouf, «gliste også til Halimis slektninger og ropte Allahu Akbar!» flere ganger. Da dommeren spurte han hvor og når han var født, svarte han slik: «13. februar 2006, i Sainte-Genevieve-des-Bois», samme dato og sted der Halimi ble drept.

Flere av de tiltalte bekreftet at de kidnappet og torturerte Halimi til døde av én eneste grunn: Han var jøde.» (S. 173-74).

Det var noe som skurret her for jeg husket å ha lest om denne saken. Dermed sjekket jeg litt i oppgitte og ikke oppgitte referanser, dvs. jeg undersøkte om Storhaug hadde forholdt seg til de kildene hun oppgir – Wikipedia.org – på en etterrettelig måte og om andre kilder (nettartikler i seriøse aviser) stemte overens med det hun skriver.

Hovedpoenget til Storhaug er den siste siterte setningen. Halimi ble kidnappet og torturert bare fordi han var jøde. Men dette stemmer ikke. Halimi ble kidnappet for løsepenger av en kjent kriminell gjeng, ikke en gruppe islamister. Kravet overfor familien var i utgangspunktet 450 000 euro. Men Halimis familie var ikke rik og kunne ikke betale. Beløpet ble gjennom henvendelser til familien stadig satt ned, til slutt til 5 000 euro. Heller ikke dette ble betalt. Storhaug har da heller ingen direkte referanse(r) til utsagn fra gjengmedlemmer som belegger påstanden om at «Flere av de tiltalte bekreftet at de kidnappet og torturerte Halimi til døde av én eneste grunn: Han var jøde.»

Halimi ble til slutt satt «fri» av kidnapperne, men var så svekket av mishandlingen at han døde på veien til sykehuset kort etter at han var funnet.

Det var definitivt et antisemittisk element i denne saken. Kidnapperne trodde alle jøder var rike og at dersom familien ikke hadde pengene på rede hånd, ville det jødiske samfunnet stille opp med midler. Derfor kontaktet de også rabbineren i området og fortalte at de holdt en jøde fanget. Mishandlingen ser ikke ut til å ha hatt annet hovedformål enn å plage Halimi fordi han var jøde. Men mishandlingen synes også å ha vært til en viss grad et resultat av kidnappernes frustrasjon over at de ikke fikk noen penger for sitt gissel.

Storhaug påstår at gjengmedlemmene – alle sammen, hun tar ingen forbehold – ropte Allahu akbar da de om inn i rettsalen i 2009. Det finnes ingen referanse for denne påstanden i det Storhaug skriver. Det ville også være svært underlig om alle ropte dette fordi denne gjengen var multi-etnisk. Den besto ikke bare av muslimer, men også kriminelle med annen etnisk/religiøs tilhørighet (også europeiske hvite). Som kanskje var antisemitter, men som ikke hadde noen grunn til å rope Allahu akbar. Og neppe gjorde det. (At lederen, Fofana, sa eller ropte dette, kan nok stemme. Det er også oppgitt av noen av kildene.)

Men det passer Storhaugs framstilling å gjøre hele gjengen til muslimer. Derfor insinueres dette med henvisningen til at de alle sammen ropte Allahu akbar, men uten at hun sier det helt eksplisitt. Dette er et klassisk eksempel for fordreining. Det er definitivt uetterrettelig.

Hvis flere i denne gjengen ikke var muslimer, blir det også vanskelig å gjøre islam ansvarlig for den antisemittismen som gjengen utviste. Jo, antisemittisme er et viktig og voksende problem, som slett ikke begrenser seg til muslimer. Den norske undersøkelsen av antisemittiske holdninger for noen år siden, viser ellers at det er et betydelig sammenfall mellom antiislamske/-muslimske holdninger og antisemittiske holdninger. Disse formene for rasisme er med andre ord overlappende i stor grad. Det er grunn til å tro at dette også gjelder i andre land, inkludert Frankrike. Det blir derfor ganske problematisk å koble islam og antisemittisme så ensidig som Storhaug gjør. Og saken Ilan Halimi er definitivt ikke et eksempel som styrker hennes påstand.

Tvert imot, dette eksemplet illustrerer hvor uetterrettelig Storhaug er. Hun vrir og vrenger på en grotesk og tragisk historie, som omfatter mange forhold, momenter og nyanser, for å få den til å passe med sitt eget narrativ (som det heter på fint; eventyr kunne vi også kalle det). Hun opererer også med direkte sitater uten presis referanse til kilden.

Denne lenken – The Affair of the Gang of Barbarians – gir en oversikt over denne saken og inneholder en rekke referanser, med Internett-lenker til seriøse medier som har skrevet om saken. Det er verdt å følge flere av disse lenkene for å få et langt mer nyansert bilde av saken enn det Storhaug er interessert i å framstille.

Jødehat i norsk skole

Det finnes et jødehat i norsk skole. Hos en del elever - og mange av disse elvene har muslimsk bakgrunn. Oslo kommune har kartlagt dette for osloskolenes vedkommende. Bakgrunnen for disse undersøkelsene er en reportasje i NRK i 2010.

Reportasjen gjengir noen få eksempler på hva enkelte lærere har opplevd. En lærer sier til NRK at elever (altså ikke alle) sier: «Det står i koranen at du skal ta livet av jøder, alle riktige muslimer hater jøder. …» (gjengitt av Storhaug, s. 179). Men når Storhaug skal forstå dette og andre utsagn lærere har referert til, heter det «Elevene henviser altså til Koranen, til islam.» Igjen, som om dette skulle være noe (nesten) alle muslimske elever gjør. Deretter går Storhaug i gang med en gjengivelse av nettopp Koran-vers og andre kilder som forteller om profetens negative holdning til og overgrep mot jøder.

Men hun kan ikke fortelle oss noe om hvor mange muslimske elever som bruker islam som begrunnelse for sitt jødehat. I en fotnote annet sted i boka nevner Storhaug at konflikten i Palestina nok kan bidra til å hisse opp muslimer i Frankrike. Men en slik forklaring på jødehat blant noen muslimske elever i Norge, passer tydeligvis ikke Storhaug.

En del muslimske elever går på Koran-skole om ettermiddagene/kveldene og kan på den måten ha fått lært en del om hva som står i Koranen. Ellers er ikke innholdet i Koranen særlig godt kjent for muslimer flest. De fleste kan faktisk ikke lese Koranen - fordi den er skrevet på arabisk (dvs. klassisk arabisk, ikke dialekt, noe som kan gjøre den vanskelig også for arabisktalende (uten særlig utdannelse)).

Alvorlige mangeler i historiekunnskapene

Når så Storhaug skal gjennomgå islams tidlige historie for oss, for å vise hvor jødehatende Muhammed var, demonstrerer hun sin mangel på kunnskap. For på side 182 forsøker Storhaug å si noe om drapet på den hun tror er jøder. Hun må presentere noe av bakgrunnen for dette - og dermed plumper hun ut på dypt vann, uten å kunne svømme. Hun sier nemlig at det handler om «... det såkalte slaget ved Badr i 624 mot den maktfulle jødiske stammen Banu Quraish tilhørende Mekka.»

Det er ganske pinlig når man skriver om islams historie og ikke vet at Banu Quraish var profetens stamme. I sin iver etter å gjøre Muhammed til jødehater, presenterer hun Muhammeds egen stamme, som skal være utgangspunktet for kalifene ifølge ortodoks islamsk lære, til jøder.

Om så dette skulle være en misforståelse hos en amatør som ikke er helt stø når det gjelder navn på stammer i Mekka og Medina på Muhammeds tid, kan ikke det forklare at Storhaug forteller at denne stammen hadde tre ganger større militær kapasitet enn Muhammeds tropper. Storhaug kan ikke vite noe som helst om de faktiske politiske, sosiale, økonomiske og dermed militære forholdene i Mekka, Medina og generelt på den arabiske halvøya på den tiden hun skriver om, hvis hun tror at de relativt beskjedne jødiske stammene i Medina (ikke i Mekka) og omegn kunne sammenlignes med Quraish. Quraish var en av den ledende stammen i Mekka og også på den arabiske halvøya på denne tiden.

Storhaug forliter seg på Halvor Tjønns Muhammed-biografi, som hun kaller «meget etterrettelig», men det er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Tjønn er ikke Midtøsten-historiker eller islamolog, men har gjort et hederlig forsøk på å sammenstille og presentere de tidlige kildene til Muhammes liv. Men han har en ganske bestemt islamkritisk (for ikke å si fiendtlig) agenda. Hvilket farger både utvalg og framstilling.

Ellers en liten detalj: Storhaug mener det kan diskuteres om poeten Asma bint Marwan var jøde eller araber. Hun ble drept på grunn av sine dikt som hånet dem som inngikk allianser med Muhammed. Hadde hun vært jøde, ville Storhaug selvsagt også hatt et mulig antisemittisk poeng. Hun viser til Tjønn som mener hun var jødisk, men Storhaug velger å sette dette opp mot en seriøs islamforsker hun har korrespondert med som påpeker at hun var araber (se note 322, s. 182). Som om de hadde likeverdig kompetanse. Og hadde Storhaug hatt det minste peiling på hvordan man sjekker slike ting, for eksempel ved å lese (mer) seriøse biografier (enn Tjønns), ville hun kunne lært at Asma bint Marwans utfyllende slekststre plasserer henne i en sentral arabisk stamme i Medina. (Se W. Montgomery Watts tobinds-biografi: Muhammad at Mecca og Muhammad at Medina).

Generelt kunne også Storhaug lært litt om hvor upålitelige de første Muhammed-biografiene anses å være både av muslimske lærde (som ikke aksepterer innholdet i de klassiske biografiene som pålitelige hadith) og moderne forskere, bare ved å lese følgende artikkel på Wikipedia: Asma bint Marwan.

Lars Gule

* På tross av denne setningen, tør jeg vedde på at det vil komme innlegg på Verdidebatt.no som hevder at jeg unnskylder, minimerer og bortforklarer antisemittisme i islam.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt