Verdidebatt

Må Guds fred senke seg over menneskeheten!

For en troende er det ikke alltid like lett å være sikker på hvordan man skal forholde seg til jula! Jula har jo kanskje først og fremst blitt årets mest kommersielle hendelse, og er det ikke temmelig egoistisk å dyrke vår velstand på denne måten?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jo, det er det nok, må kanskje de fleste av oss innrømme. Vi feirer Jesu fødselsdag, men det er oss selv som får alle gavene, all maten, all velstanden! Når vi går i fødselsdagsselskap, gir vi jo ikke oss selv gaver, vi gir gaver til den vi feirer!

Det er noe veldig barnslig over måten vi feirer jul på i vår kultur! Det er vanskelig å få øye på noen verdier og tanker som går ut over det rent personlige, verdier som innebærer omtanke for andre og for fellesskapet!

For den historieinteresserte kristne, blander det seg også inn noen andre litt problematiske fakta. Nyere forskning viser at det er svært usannsynlig at Jesus virkelig ble født på julaften, og dessuten er hans fødsel satt ca 5 år for sent. Egentlig avslutter vi altså året 2020 i år. Det får så være, verre er det vel egentlig at julaften slett ikke er Jesu fødselsdag!

Men, selvsagt bør det ikke by på store problemer i si at jula er blitt en symbolsk feiring av Jesu fødselsdag. Mange barn opplever at deres fødselsdag feires noen uker før eller etter selve dagen, fordi det passer bedre å ha selskapet da, og da kan vi vel godt gjøre det for Jesu vedkommnde også? Joda, men er det ikke likevel temmelig barnslig å drive å gi hverandre gaver og fråtse i all vår overflod når vi skal feire Jesus? Denne mannen som ikke eide annet enn sin kjortel, en vandrestav og sine sandaler? Som avskydde jordisk gods, rikdom og makt, og som søkte det enkle, det jordnære og det fattigslige? Som sa til dem som ville følge ham at de måtte gi bort all sin rikdom og dele den med de fattige?

Er min aganda å ta fra oss et påskudd til å få noen dagers fri fra hverdagens stress nå, da? Hadde jeg heller sett at vi avlyste hele julen og heller ga alle pengene vi ville ha brukt til verdens fattige? Skal vi gå fra den ene ytterligheten til den andre og gjøre jula om til en høytid der vi heller enn å fråtse selv, gir fra oss alt?

Ja, mener jeg det? Vel, ja, innerst inne synes jeg det ville ha vært en mye mer verdig måte å feire Jesu fødselsdag på, og det ville virkelig ha vært i Jesu ånd; Å tenke på dem som har mindre enn oss, dem som lider og dem som lever i uverdige forhold. Flere og flere bruker da også jula til å oppsøke de ensomme, dem uten hjem og dem uten noe å feire for!

Men ville det være rettferdig overfor våre egne barn å ta fra dem jula, som betyr så mye for dem? Ville de ikke ha blitt forferdelig skuffet og triste? Jo, helt sikkert, og derfor synes jeg det er å gå alt for langt dersom vi skulle finne på å avlyse hele vår feiring slik den er i dag. Men kanskje det er mulig å gjøre begge deler og få i både pose og sekk?

Jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig deilig med det avbrekket fra hverdagen som jula innebærer! Dagene er mørke, det er kaldt og ugjestmildt ute, og i år lyser ikke en gang den hvite, rene snøen opp utenfor her oss oss, men tåke og lavt skydekke gjør dagene enda mørkere enn vanlig. Fra gammelt av har menneskene her nord alltid hatt en midtvinterfeiring på denne tiden av året. Jula var opprinnelig en hedensk skikk, som ved et stille kompromiss gikk over til å bli Jesu fødselsdag etter hvert som kristendommen beveget seg nordover.

Så at vi alle trenger en oppmuntring nå på den mørkeste årstiden, er ganske sikkert. Og for min del, kan julefeiringen gjerne forbli den blandingen av hedensk og kristen jul som den er i dag! Vi trenger alle tradisjoner, det binder oss sammen og er med på å skape vår felles kultur.

Likevel tror jeg ikke Jesus ville bli lei seg dersom vi gjør jula til en høytid med et noe dypere innhold enn bare å ha en fest med gaver, god mat og julemoro. Jeg tror ikke han ville bli lei seg om vi nedtoner dette med bursdagsfeiring, og heller gir jula et innhold av nestekjærlighet, omtanke, gode ønsker og bønn om fred og kjærlighet for hele menneskeheten!

Og akkurat her vil jeg gi skolene og kirkene ros for hvordan jultiden gjerne feires i julegudstjenestene. Jeg har vært med på svært mange, og det som først og fremst kjennetegner dem, er det store fokuset på omtanke for andre! Barna deltar gjerne med sine egne bønner, skrevet av dem selv, der de ber om Guds hjelp for alle barn i verden som på en eller annen måte lider - under krig, mishandling, fattigdom eller manglende skolegang! For meg er dette julas vakreste opplevelse! Den uselviske bønnen, som ikke inneholder noen ønsker for seg selv, men som helt og holdent retter seg mot andre barn. Den uselviske bønnen i medfølelse for andres lidelser, synes jeg overgår alt annet av gode verdier jeg kan tenke meg! Uten at jeg derved mener det er noe galt i også å be for seg selv, dersom man selv har det vondt.

Men jeg vil oppfordre alle troende til å slutte seg sammen om den uselviske bønnen nå i juletiden. En uselvisk bønn om at Guds fred må senke seg over menneskene. At de lidende må få oppleve lindring, at de fattige må få mat og at jordens ledere må innse at forhandlinger er en bedre vei å gå enn å føre krig mot hverandre og drepe uskyldige mennesker, sivile, kvinner og barn!

Må Gud styrke alle gode, fredelige og hjelpsomme krefter på jorden!! Amen!

Sverre Avnskog

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt