Tom Arne Møllerbråten

8    29

De som ikke tror nok

En tro som kan leve med sin tvil er nok mer rustet til å tåle noen kamper, enn den troen som må anstrenge seg for å holde tvilen på avstand.

Publisert: 24. des 2015 / 929 visninger.

Jeg snakket for en tid tilbake med en gruppe kristne 19-20-åringer om tro og tvil. Vi gjorde en uformell spørreundersøkelse om hva de tvilte på. Den samme tendensen som jeg har møtt tidligere i liknende grupper, viste seg med denne gjengen også. Det ondes problem er selvfølgelig et problem for mange av dem, og mange har mye tvil knyttet til Bibelen. 

Men en overveldende majoritet tviler oftest på seg selv. Om de har tro nok, er kristne nok eller om Gud er fornøyd med dem. Hvor kommer denne tvilen fra?

Jeg har i mange år jobbet mye med temaet tvil knyttet til kristen tro. Som lærer på Sagavoll folkehøgskole, en skole med mange kristne ungdommer fra hele landet, har jeg stadig samtaler med elever der dette temaet dukker opp. Det er ikke slik at alle tviler, men mange gjør det. Slik er det nok blant andre kristne også. 

Jeg har hatt behov for å finne mer ut av hva tvil er og ikke er, hvor den kommer fra og hvordan håndtere den, både fordi jeg underviser i kristen tro, men også fordi jeg selv ofte tviler i møte med min egen kristne tro. Resultatet av denne prosessen har blitt til boken Tro under tvil. Tanker fra en kristen skeptiker som ble utgitt på Verbum i høst.

Troen kommer av forkynnelsen, heter det i kristne sammenhenger (Rom 10, 17). Det er nok sant. Men kan det tenkes at også tvilen mange ganger kommer av forkynnelsen? Jeg tror det kan være en nær sammenheng mellom hva som forkynnes, både det som sies og det som ikke sies, og hva man tviler på, selv om tvil også kan ha helt andre årsaker. 

Forkynnelsen kan tegne en virkelighet som ligger et stykke fra den opplevde virkeligheten folk lever i. Forkynnelsen kan holde fram gode forbilder å strekke seg etter, men blir det for stor avstand mellom der jeg er og der jeg får inntrykk av at jeg burde være, vil det oppstå en spenning som kan lede til mye tvil og frustrasjon. 

Hva er det som har blitt forkynt til disse ungdommene som har ført til tanken om at de ikke «tror nok»? Uttrykk som «tror nok» er nokså problematisk, for selv om det brukes av mange i mange sammenhenger, blir det som regel stående litt udefinert. 

Mange har en opplevelse av at man kan ha svak eller sterk tro, at troen har ulik styrke, og at det finnes en skala som går fra «for lite tro» til «nok tro». Men det er nærmest umulig å vite når man har passert grensen for «nok». Man sammenlikner seg med andre, og det er svært vanlig, erfarer jeg, at andres tro ofte oppleves som sterkere enn ens egen. 

Det problematiske med uttrykk som «sterk tro», er at det fort sentrerer seg om i hvor stor grad man er overbevist, altså følelsen av overbevisning. Troen blir en prestasjon og selvsentrert. Ofte kombineres slike tanker med en forestilling om at en tro uten tvil er sterk, og at en tvilende tro er en svak tro. 

Jeg er overbevist om at dette er feil. En tro som kan leve med sin tvil er nok mer rustet til å tåle noen kamper, enn den troen som må anstrenge seg for å holde tvilen på avstand. 

Mange har tvil om sin egen tro fordi de ikke føler Gud slik de tror man skal føle Gud. Hvis Gud finnes, må man jo kunne kjenne hans nærvær, tenker mange. Er det dette som forkynnes også? Nå er det ikke vanskelig å finne kristne som opplever Guds nærvær stadig vekk, men min erfaring er at det er mange kristne som oftest kjenner på gudsfraværet i sin tro. 

Det er ikke rart at man da begynner å famle med tanker som «kanskje jeg egentlig ikke er ordentlig kristen, likevel». Det er mulig at problemstillinger som dette er mer vanlig blant ungdommer enn blant voksne, men det finnes nok blant de som har levd en stund, også. 

Den kanadiske psykologen David G. Benner skriver i sin bok Kjærlighet og overgivelse at overraskende mange kristne antar at Gud føler skuffelse når han tenker på dem. De er overbevist om at Gud først og fremst er opptatt av deres synd. Kan det være at mange lever med forestillingen om at å være kristen er å være syndfri, plettfri eller perfekt? 

I så tilfelle vil vel de fleste ha problemer med å definere seg som «kristne nok». Kan slike forestillinger spores tilbake til forkynnelsen, eller må vi lete andre steder? 

Nå trenger det faktisk ikke være noe syndig som er grunnen til at en del kristne er usikre på om Gud er fornøyd med dem. Mange bærer på en dårlig samvittighet for at de ikke ber nok eller leser nok i Bibelen til å være gode kristne. Jeg kjenner vel i grunnen få kristne som er fornøyd med sitt bønneliv og bibelstudieliv, så også her snakker vi om tanker uavhengig av alder. 

Det som likevel er overraskende med at så mange er usikker på om Gud er fornøyd med dem, er at forkynnelsen de har blitt utsatt for i det store og hele er preget av en overmåte raus og kjærlig Gud. Nå har religionspsykologien vist at våre gudsbilder henter stoff fra andre steder enn bare forkynnelsen, og det er mulig det ligger en forklaring der på denne tvilsproblematikken. 

Våre relasjoner til våre foreldre og andre autoriteter, våre opplevelser i livet, og vårt selvbilde viser seg å ha stor innvirkning på vårt gudsbilde. Og jeg lurer på om disse ungdommenes forhold til seg selv og sin tro også gjenspeiler noe av vårt moderne samfunn? Dårlig selvfølelse er vel nærmest en folkesykdom i hos oss. 

Det kan være mange grunner til at kristne tviler mest på seg selv og sin tro, men én ting går igjen i de samtalene jeg har med dem. De har sjelden satt ord på sin tvil i møte andre kristne. Den store utfordringen til kristne miljøer er å legge opp til åpenhet om hvordan virkeligheten faktisk er, med svakheter og tvil. Dette er mitt klare inntrykk: Mange kristne menigheter og fellesskap gjør rett og slett en for dårlig jobb når det gjelder å håndtere tvil og tvilere i sine rekker. 

Dette gjelder ikke minst i kristne ungdomsfellesskap. Tvil snakkes ikke om på en skikkelig måte, noen steder tabuiseres tvilen, og i verste tilfelle demoniseres den. Å gi uttrykk for tvil fører til forbønn, men ikke nødvendigvis forståelse. Tvil blir møtt med frykt, i stedet for med klokskap. 

Mange tvilere får inntrykk at de bør være forsiktige med å gi uttrykk for sine tanker og spørsmål fordi det ikke er ønskelig å slippe dette til. Derfor går mange rundt i den tro at de andre har så mye «sterkere» tro enn dem selv, men får aldri justert dette bildet med hvordan folk faktisk har det. 

Tvil blir sett på som en trussel mot troen. Men kanskje åpenhet og ærlighet om tvil ville gjort kristne tryggere i sin tro? Hvordan kristne skal bli overbevist om at Gud er glad i dem og fornøyd med dem når ikke hundrevis med taler om nettopp det, har hatt noen virkning, er jeg oppriktig usikker på. Her har vi en jobb å gjøre.

Først publisert i Vårt Land 24.12.2015

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

Takk !

Publisert over 1 år siden
Tom Arne Møllerbråten. Gå til den siterte teksten.
En tro som kan leve med sin tvil er nok mer rustet til å tåle noen kamper, enn den troen som må anstrenge seg for å holde tvilen på avstand.

 Tusen takk for et tankevekkende og viktig innlegg. Dette er sider ved troen som lett blir feid under teppet.

Tvilen er samtidig både livsviktig og livsfarlig, trosmessig sett. Mange trenger samtalehjelp for å kunne takle sin tvil, om de ikke skal havne i vantroens og ateismens rekker. Men den som aldri tviler, kan derimot ofte havne i trosfanatismens rekker. Slik er menneskesinnet skrudd sammen

Det finnes jo mange slags tvil, men de to mest vanlige i denne sammenheng er den emosjonelle tvil, og den eksistensielle tvil. Dersom disse blir møtt på en riktig og fornuftig måte, vil det føre til en mer sunn og bærekraftig tro, er min egen erfaring.

For en tid siden skrev jeg et innlegg her, om dette temaet som heter "Tro og vantro, tvil eller fortvilelse" og som er lett å finne på min profilside. Det ble godt mottatt av de fleste, om en også leser kommentarene.

Håper på en god debatt rundt dette innlegget, og takk igjen for at du tok opp dette temaet, jeg tror det er mange som sliter unødvenig.  

Svar
Kommentar #2

Kjell Bjarne Sandvik

16 innlegg  620 kommentarer

Svar til Tor Arne!

Publisert over 1 år siden

Hvor går grenser tro liten tro? Du tar ikke imot en gave selv om du har veldig lyst på den, slik er det med tro også, enten tar du imot eller lar være, tror, tror ikke. Siden dette liksom skal være en kristen avis sier Ordet troen er en GAVE, en gave som taes imot så kommer troen langs den veien vi går.

Svar
Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12083 kommentarer

De som ikke tror nok?

Publisert over 1 år siden

1.Joh.4.1:Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.

Jak.2.8-10: Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett.Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.  For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle.

14: Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? - 20 Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte?- 17-19:  Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død.

Det er vel tragisk å beskylde andre å ha for liten tro dersom en ikke kan vise til gjerninger eller å oppfylle den kongelige lov?

Svar
Kommentar #4

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

Ufattelig uforståelig, ved komment.#2 og #3

Publisert over 1 år siden

Jeg er kanskje treg, men er det noen som kan analysere, og trekke ut ett eller annet poeng, knyttet til innleggstemaet her.

Svar
Kommentar #5

Tom Arne Møllerbråten

8 innlegg  29 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Takk til Leirgulen for hyggelig i respons.

Takk også for kommentar #4. Jeg forsøkte å forstå de to kommentarene, men de ga ikke helt mening for meg.

Svar
Kommentar #6

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12083 kommentarer

Er bibelsitater vanskelige å forstå?

Publisert over 1 år siden

Vel, det var sitater fra Bibelen alt sammen og handler om tro/ troen, kanskje det ikke handler akkurat om deres tro? Det avviker sannsynligvis noe fra skriften?

Svar
Kommentar #7

Kjell Bjarne Sandvik

16 innlegg  620 kommentarer

Svar til Tor Arne!

Publisert over 1 år siden

Er det så vanskelig å forstå at tro ikke måles i lite eller mye tro. Luk sier i 17; 5 Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro.»  6 Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp og slå rot i havet! Og det skulle lyde dere. Det er om en handler på Ordet som gir resultater eller ikke, skulle tro dere ikke har  åpnet Bibelen i det hele og det får meg til å undre hvorfor?


Svar
Kommentar #8

Tom Arne Møllerbråten

8 innlegg  29 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Til Kristensen: Det er fint med bibelvers. Men det er også fint hvis det er mulig å forstå hva det har med hovedinnlegget å gjøre. Det er ingen som kritiseres for å ha for lite tro der, så vidt jeg kan se.

Til Sandvik: Vi er jo helt enige om at tro ikke kan måles i for lite eller for mye. Det er jo nettopp det jeg problematiserer i innlegget. Så jeg lurer bare på hvem du diskuterer med i din kommentar?

Og en ting til, du må gjerne kalle meg Tor Arne, men de fleste pleier å kalle meg Tom Arne, siden det er det jeg heter.

Svar
Kommentar #9

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Kloke ord!

Publisert over 1 år siden
Tom Arne Møllerbråten. Gå til den siterte teksten.
Tvil blir sett på som en trussel mot troen. Men kanskje åpenhet og ærlighet om tvil ville gjort kristne tryggere i sin tro? Hvordan kristne skal bli overbevist om at Gud er glad i dem og fornøyd med dem når ikke hundrevis med taler om nettopp det, har hatt noen virkning, er jeg oppriktig usikker på. Her har vi en jobb å gjøre.

Vil bare gi en ærlig ment anerkjennelse til artikkelforfatteren! Du virker som en meget klok mann og som en meget god samtalepartner for troende, unge mennesker!

Vi skal ikke kreve så mye av oss selv! Det vi er, er oftest mer enn godt nok! Og dessverre er det ofte de beste blant oss som krever så rent for mye av seg selv!

Vår tro er god nok i seg selv. Vi skal også gi rom for andre interesser! Særlig for unge er det lett å sammenligne seg med andre og synes at man selv faller uheldig ut!

Gud krever ikke mer av oss enn at vi gjør så godt vi kan, tror jeg!

De unge som får deg som samtalepartner, er heldige, Tom Arne!

Takk for innlegget ditt!

Mvh Sverre

Svar
Kommentar #10

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12083 kommentarer

Tvil om tro?

Publisert over 1 år siden

Tom Arne Møllerbråten:

Det er fint med bibelvers. Men det er også fint hvis det er mulig å forstå hva det har med hovedinnlegget å gjøre. Det er ingen som kritiseres for å ha for lite tro der, så vidt jeg kan se.
____________________________________________________________

Trådens overskrift har da ordene "De som ikke tror nok" ? Er det mulig å ha tro dersom man tviler? Til opplysning viser jeg til at for å kunne ha en tro til noe, er det i kristen tro snakk om gjerninger. (Se forøvrig hele Heb.11. Kristendom handler generelt om handlinger gjennom / fra den første Adam (1.Mos.5.1) til den siste Adam (1.Kor.15.45 (22), slik at religiøsitet handler ikke kun om løsrevet tro i seg selv - det gir rom for tvil, og man ærer med leppene som det vises til hos Mark.7.6-8:  Da sa Jesus: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, for det de lærer, er menneskebud.  Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskers overlevering.»
Og dette er vel i tråd med 1.Kor.1.20-25? Hva om det kan være sundt å tvile litt? Det kan være lurt å se bibelordene litt på avstand, da ser en gjerne mer enn om en er nærsynt og får bedre overblikk over summen av Guds ord? (Salm.119.160)

Joh.12.44-47: Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Dersom noe sprer vranglære om at frelsen allerede har vært, så er det bare sundt å tvile litt om det; Åp.22.7:Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken.» - 12Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg. Jeg skal gjengjelde hver og en etter hans gjerning.

Ikke sant? Det er spesielt gjerninger som kommer til uttrykk når det gjelder tro som er det motsatte av tvil. Derfor kan det være fint å tvile på at kristendommen har spesielt rett i noe når de skal forkynne noe de slett ikke har særlig kjennskap om.

Svar
Kommentar #11

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Ikke sant? Det er spesielt gjerninger som kommer til uttrykk når det gjelder tro som er det motsatte av tvil. Derfor kan det være fint å tvile på at kristendommen har spesielt rett i noe når de skal forkynne noe de slett ikke har særlig kjennskap om.

Ja, dette var oraklisk i all sin kryptisitet :-)

Det er ikke lett å få fatt i poengene dine, det har det aldri vert.  Mener du egentlig at frelsen ennå ikke er fullbrakt .

Dessuten: Tvil er ikke det motsatte av tro, det er det vantroen som har enerett på.

Tvilen spør alltid etter sannheten, vantroen fornekter sannheten.  

Svar
Kommentar #12

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12083 kommentarer

Ja, er ikke det bra da?

Publisert over 1 år siden

Magnus Leirgulen:

Mener du egentlig at frelsen ennå ikke er fullbrakt .

Tvilen spør alltid etter sannheten, vantroen fornekter sannheten.
__________________________________________________

Det har du nok helt rett i, prøv litt tvil du også? Når det gjelder frelsen heter det vel hos Heb.9.28: slik er også Kristus ofret én gang for å bære syndene for de mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.?

Så jeg gir deg full rett til å tvile litt på det som så mange tror feil på, om det er å fornekte sannheten vet jeg ikke.

Svar
Kommentar #13

Tom Arne Møllerbråten

8 innlegg  29 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Takk til Avnskog, det var svært hyggelige ord.

Svar
Kommentar #14

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Så jeg gir deg full rett til å tvile litt på det som så mange tror feil på, om det er å fornekte sannheten vet jeg ikke.

Hmm - ????

Svar
Kommentar #15

Marianne Solli

15 innlegg  924 kommentarer

Dobbelt ...hm?

Publisert over 1 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.


Kjell G. Kristensen – gå til den siterte teksten. Så jeg gir deg full rett til å tvile litt på det som så mange tror feil på, om det er å fornekte sannheten vet jeg ikke.

Hmm - ????



Den var kryptisk!!! :-)

Svar
Kommentar #16

Kjell Bjarne Sandvik

16 innlegg  620 kommentarer

Et PS til dere tvilere!

Publisert over 1 år siden

Tvil blir sett på som en trussel mot troen. Men kanskje åpenhet og ærlighet om tvil ville gjort kristne tryggere i sin tro? Hvordan kristne skal bli overbevist om at Gud er glad i dem og fornøyd med dem når ikke hundrevis med taler om nettopp det, har hatt noen virkning, er jeg oppriktig usikker på. Her har vi en jobb å gjøre.

 8 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave,

Rom 10,17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord

Jakob 1,  6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.  7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,

Juda 1,  22 Og nogen skal I tale til rette fordi de tviler,.       Bibelen har ikke mye edelt å si om tvilerne, den sier vel endog at det er synd. All tvil kommer ifra avgrunnen, har Gud virkelig sakt osv, den eneste mulighet du har for å trylle denne tvilen bort er ved å ta imot Jesus som din personlige Frelser. Ikke noe barnedåp og komfirmasjon,  nei ved at du selv inviterer Han inn i ditt hjerte for å bli din Herre og Frelser,  bekjenner det og lar deg døpe på din egen tro og bekjennelse.  I desse handlingene ligger igjenfødelsen og DHÅ flytter inn du er blitt vasket i lammets blod og er blitt et Guds BARN. Da ved å begynne å se at ordet stemmer og DHÅ åpenbarer sannheten i de tingene du tvilte på begynner et nytt og rikt liv for deg. Fortsatt God Jul!




Svar
Kommentar #17

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12083 kommentarer

Ja, skriften kan være kryptisk den og...

Publisert over 1 år siden

Marianne Solli:

Den var kryptisk!!! :-)
___________________________________

Man forstår vel kanskje bare stykkevis men delt?

Svar
Kommentar #18

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

Tvil eller vantro, igjen.

Publisert over 1 år siden
Kjell Bjarne Sandvik. Gå til den siterte teksten.
Tvil blir sett på som en trussel mot troen.

Hvorfor være så ensporet og A4 i tankegangen Sandvik.  Tvil kan være en trussel mot troen. Men den kan også være en justeringsmekanisme for å bli bevart i den frelsende tro.

Tvil er altså ikke synd i seg selv, men det er derimot vantroen.  Det er ikke lett å skille mellom disse to begreper, hverken emosjonelt, intellektuelt eller språklig.

Det er derfor det er så viktig å kunne hjelpe hverandre når tvil av forskjellig slag dukker opp. Og særlig gjelder det dem som befinner seg i ungdomsfasen. En sårbar tid, med mange ubesvarte spørsmål.

Svar
Kommentar #19

Johan Lothe Okkenhaug

7 innlegg  170 kommentarer

Tro og tvil, nåde og mysterium

Publisert over 1 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
For en tid siden skrev jeg et innlegg her, om dette temaet som heter

Takk til Møllerbråten for et godt innlegg. Jeg har også lest innlegget til Leirgulen (2014) som jeg også synes er godt, tankevekkende og nyansert. I synonymordboka (Gyldendal 1964) er som synonymer til TVIL oppgitt bl.a. betenkelighet, rådvillhet, usikkerhet, skepsis og anfektelse. På nettet finner jeg at filosofen Inga Bolstad i 2007 ga ut boka "Tro eller tvil?" (2007) der det i omtalen heter at en viss type skeptisisme er en "filosofisk tradisjon i vestens filosofi som primært handler om individets evne til selvrefleksjon og bevissthetsforflytning". Og i den grad tvil og skepsis kan bidra til økt selvrefleksjon, synes jeg det er positivt og sunt med tvil - også i en kristen sammenheng. For meg handler ordet tvil mest om tvisyn og tvetydighet (kfr. det tyske ordet Zweifel). Og er ikke det meste i tilværelsen nettopp tvetydig - altså påvirket av synsvinkel og kontekst? Slik også med den kristne tro, tenker jeg. Jeg har liten sans for skråsikkerhet...

Filosofen Norunn Kosberg har i "Humanist" 18.12.15 gitt en anmeldelse av Møllerbråtens bok (finnes på nettet) der hun bl.a. skriver: "Dobbeltheten og tvetydigheten kan nærmest minne om en slags kognitiv dissonans; en erkjennelsesmessig uoverensstemmelse..." og "Kognitiv dssonans skaper et psykologisk ubehag som vil motivere personen til å redusere dissonansen og oppnå konsistens". Hun mener at boka ikke tar tvilen helt på alvor og blir "nærmest en variant av apologetikk" (trosforsvar). Det er mange grunner til å tvile på Guds eksistens (f.eks. allmakt og det ondes problem), men det finnes også mye godt trosforsvar på dette tvils-nivået; f.eks. boka til Søvik og Davidsen "Eksisterer Gud?" (2013). For min del vil jeg aldri klare å oppnå full konsistens og kommer nok til å tvile videre...

Et av de andre ordene fra synonymordboka er anfektelse. Anfektelsen kan gjelde det omtalte nivået (finnes Gud i det hele tatt?), men også et annet nivå: Tror jeg (rett) nok til å være "innafor"? Begge nivåer kan berøre både intellektuelt og emosjonelt. Det første nivået tilhører apologetikken, det andre sjelesorgen. Til syvende og sist blir min "løsning" å prøve og gi meg over til det mysterium jeg ikke skjønner og hvile i den nåde som tilbys meg.

Svar
Kommentar #20

Kjell Bjarne Sandvik

16 innlegg  620 kommentarer

Svar til alle!

Publisert over 1 år siden

Ja hvorfor Kjell Bjarne er som han er er forde han leser i Ordet at tvil er synd og skal tales til rette, å diskutere og analysere tvilens innvirkning på vår vandring inn mot å bli en troende eller som troende blir for meg helt håplaust, målet må jo være å løfte folk ut av tvilen. For at der ikke skal finnes tvil har Gud gjort det slik at der er bare en tro/lære, skal en som tviler få fred i sin sjel finner en det ikke noe annet sted en i Ordet og ikke uten hjelp ifra DHÅ. Vil hevde hadde alle forholt seg bare til Ordet hadde det væt lite å diskutere. Beklager Tom, ja hvorfor argumenteer jeg slik jeg gjør? Hele innlegget fortjener svar på spørsmålet ikring tvil, skal en tviler komme seg videre må en inn i Ordet Og godta det som møter han der.

Svar
Kommentar #21

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

Gullkorn

Publisert over 1 år siden
Johan Lothe Okkenhaug. Gå til den siterte teksten.
Til syvende og sist blir min

Dette vil jeg kalle julens gullkorn, og noe å ta med seg inn i det nye året.

Takk for det, Okkenhaug !

Svar
Kommentar #22

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Johan Lothe Okkenhaug. Gå til den siterte teksten.
Til syvende og sist blir min "løsning" å prøve og gi meg over til det mysterium jeg ikke skjønner og hvile i den nåde som tilbys meg.

Av en eller annen grunn falt gullkornet ut under posting - her er det !

Svar
Kommentar #23

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Kjell Bjarne Sandvik. Gå til den siterte teksten.
målet må jo være å løfte folk ut av tvilen.

Nettopp ja, du har skjønt det :-)

Svar
Kommentar #24

Johan Lothe Okkenhaug

7 innlegg  170 kommentarer

Ad "gullkorn" # 21, MG

Publisert over 1 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Dette vil jeg kalle julens gullkorn, og noe å ta med seg inn i det nye året.

Takk for det, Okkenhaug !

Din svært positive respons blir for meg noe å ta med inn i det nye året, Leirgulen! Tusen takk!

Svar
Kommentar #25

Tom Arne Møllerbråten

8 innlegg  29 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Takk for god kommentar #19, Okkenhaug. Jeg tror vi er ganske enige.

Noen ord om anmeldelsen i Humanist, siden du nevner den. Det er jo en ære å bli anmeldt der når boken er ment for det kristne markedet. Hun har lest boken grundig, men jeg mener nok hun ikke har forstått alt jeg skriver. Hun opererer med et nokså endimensjonalt syn på tvil, og bruker dette til å kritisere min holdning. Jeg skal ikke påstå at jeg er fri for kognitiv dissonans, hvem er vel det?, men hun treffer ikke helt likevel. Likevel, jeg tror en kristen tro ikke vil gå helt opp, som et puslespill. Det vil være spenninger som ikke løses, som man må leve med og som kan skape mye tvil og frustrasjon. Mulig at jeg blogger om dette på et senere tidspunkt. Vi får se.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 5 timer siden / 547 visninger
Robin Tande kommenterte på
Bibelens fredsbudskap
rundt 6 timer siden / 589 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 6 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
rundt 7 timer siden / 389 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når lederen ikke er tydelig.
rundt 7 timer siden / 206 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forbud er feil vei
rundt 8 timer siden / 185 visninger
Les flere