Verdidebatt

Julens ånd er aksept og solidaritet

Det er mørkt ute, det er litt varmere enn det burde være og lysene skinner i handlegatene. Det er snart jul. Humanistforbundet mener at ingen trossamfunn eller livssynssamfunn kan kreve eierskap til julen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi mener at alle som ønsker det kan ta del i den høytiden julen representerer i vårt felles samfunn, uavhengig av om du er religiøs, agnostiker eller ateist. Julen er, og har i uminnelig tid vært, en høytid med stor grad av kultursammensmeltning.

Hedensk opphav

Ordet jul kommer fra det norrøne ordet «jól». Det etymologiske opphavet har ikke forskerne klart å enes om, ei heller hva høytiden egentlig var for. Noen teorier sier at det var en høytid for å feire solen, andre for å feire fruktbarhetsguden Frøy. Uansett var det en høytid fylt av øl, skremt og festligheter. Mjødet var hellig og påbudt, det fantes julebrød og det fantes julebukk. Julefeiringen var knyttet til vintersolverv og skulle feires første fullmåne etter midtvinterdagen.

Selv romerne, som fant på den kristne tradisjonen på 400-tallet, forankret den nye høytiden i hedenske skikker. Før den 25. desember ble gjort til Jesu fødselsdag, feiret romerne sine solguder, blant dem den gamle guden Mithras «solens følgesvenn» i slutten av desember.

Den kristne kulturarven

På 900-tallet påla Håkon den gode at Norge skulle feire jul 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa. I Gulatingsloven, en lov som var gjeldende på Vestlandet fra før år 900, var det fremdeles påbud om å drikke julen inn, men nå ikke til Tor og Odin, men til Kristus og Sankta Maria. Kirken stoppet ikke med påbudene på 900-tallet, og de har vært kreative i utformingen av dem. Men noen av disse påbudene har skapt kulturelle ritualer som samfunnet i omfavner i dag. At de en gang var påbud behøver ikke å bety at vi i dag må ta avstand fra dem.

Kirkens bidrag til de kulturelle uttrykkene i julen er også betydningsfulle for oss. Bibelens tekst er en litterær tekst som er viktig for vår kulturarv. Julesalmene O jul med din glede og Jeg er så glad hver julekveld har kristent innhold, men er også en del av vår 1800-talls identitet. Barnas glede over julen er inkludert i vår kulturarv og identitet, slik barnetoget er en del av vår identitet på 17. mai

Julen som en privat moderne fest

De moderne symbolene som blir brukt, fra treet til nissen har flest trekk fra moderne tid. Vi fikk juletre fra Tyskland eller via Danmark og vi tok med oss julenissen fra vår egen tradisjon, men han ble synkronisert med alle andres julenisser. Julegaver kjennes også fra tidligere tider, men da var det husbonden som gav mat til husmenn og fattige, og klær til tjenestefolkene. Julenissens gavmildhet stammer først og fremst fra kristne tradisjoner. Utgangspunktet for «julenissen» er den kristne helgen Nikolaus av Myra, en biskop på sørkysten av det som i dag er Tyrkia.

Det private og moderne er sårbart for kommersielle interesser. En av de nyeste innslagene i juletradisjonene er Black Friday.  Dagens Næringsliv skriver at Sandvika Storsenter omsatte for 43 millioner kroner på senteret den dagen. Det er en økning på 35 prosent sammenlignet med året før. Instruksene fra markedskreftene er ikke i like klartekst som kirkens middelalderpåbud, men de er kanskje like tærende og altoverskyggende.

Solidaritet

De viktige spørsmålene knyttet til julens innhold er derfor ikke hvem som har introdusert de ulike tradisjonene, men hva som har verdi for oss i dag. Humanistforbundet velger å fokusere på det vi på tvers av historisk opphav opplever som oppbyggelig, og distanserer oss fra det vi anser som undergravende. Vi anerkjenner at det ved etableringen av juletradisjonene har skjedd en kulturtilpasning, og at det skjer fremdeles. I en kulturtilpasning ligger det rom for respekt, solidaritet og aksept på tvers av etnisitet, kulturell bakgrunn og livssyn. Slik vi ser det er det sentrale humanistiske verdier å ta del i ved feiring av julen, og det er legitimt å fremheve disse i kollisjon med eldre og nyere tradisjoner vi synes mindre om. Respekt for hverandre og solidaritet med mennesker, jorden og dyrene. I vårt verdisyn er dette de verdiene julen burde hvile på. Vi skal ikke glemme vår kulturarv, og vi skal ikke ekskludere andre mennesker, det gjør oss inhumane. Julen er en solidarisk og humanistisk høytid, eller kan i hvert fall være det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt