Skrevet i stein

Jeg snublet forleden over side 16 i et blad fra 2006. Der står det at alle språk i Europa stammer fra Asia med unntak av baskisk, som antas å være en direkte overføring av språket brukt i Europas steinalder. Et språk kan forandre seg tilstrekkelig til at det er snakk om et nytt språk på bare 600 år. Sett bort fra et par nyere språk som f.eks. kreolsk, så har alle verdens språk de samme røttene.

Dette fikk meg til å minnes et utsagn jeg hadde kommet over tidligere. Om at alle språk er en smeltedigel, ulike i tid og rom, offer for innstrømninger, fonetiske forandringer, tap av elementer, artikulasjon, kosmologiske anskuelser og ordforråd, av mer eller mindre dominerende språk. Utsagnet kommer fra den tyske professoren Kurt Schildmann (f.1909 - d.2005), som etter sigende skal ha behersket rundt 40 språk flytende. Som et eksempel nevner han mayaspråket, hvilket har i seg elementer fra blant annet akkadisk, sumerisk og gammel-persisk. Schildmann bar forøvrig også titler som lingvist, etymolog og oversetter.

Det er oppdaget, på steiner og terrakotta-leire rundt omkring i verden, en skrift som ikke anerkjennes av mange vitenskapsfolk, men som applauderes av blant annet den østerrikske arkeologen Klaus Dona. Etter hans oppfatning kan disse funnene være indikasjoner på en tidligere verdensomspennende kultur. Skriften har blitt oppdaget i land som Ecuador, Colombia, Usa, Frankrike, Malta, Italia, Turkmenistan og Australia.

De fleste fagfolk Klaus Dona har presentert denne skriften for avviser at det her er snakk om et originalt skriftspråk, fordi den fremstår som en blanding av allerede kjente skrifttyper, som f.eks. runer og kileskrift. Dona på sin side mener dette kan tale til fordel for eksistensen av en global kultur. En ide han kan ha fått etter å ha samtalt med Kurt Schildmann. Den tyske professoren evnet nemlig å tyde skriften. Han døpte den før-sanskrit skrift, fordi den etter hans oppfatning var eldre enn noen annen kjent skrift. Han mente også at det i skriften var å finne små likheter til blant annet språket rongorongo fra Påskeøya i Stillehavet, samt til skriften funnet i Indusdalen.

Kanskje før-sanskrit skrift som utgangspunkt snarere kan føre oss nærmere språkets opprinnelse enn antakelsen om at likhetstrekk til det allerede kjente utelukker koblinger til det historisk ukjente?

(På trykk i Østlands-Posten for noen år siden)