Verdidebatt

Hvor mye av hverandres ”tøv” skal vi være nødt til å holde ut?

Jeg tror ikke på eksistensen av gud(er). Jeg vet at det er det mange religiøse som mener er et håpløst ståsted å ha. Ja på grensen til tøv og uvitenhet, manglende undringsevne og åndelig fattigdom.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Når vi allikevel setter hverandre stevne på debattarenaer som for eksempel Verdidebatt, så får jeg tåle det og mer til. Jeg gjør det frivillig og oppsøker mine meningsmotstandere som likeverdige.

Andre ting som er frivillig er å feire høymesse søndag formiddag, delta på seminarer og møter i Human-Etisk forbund eller legge seg på alle fire bøyd mot Mekka under fredagsbønnen.

Dersom det fantes ordninger i samfunnet som påla oss å delta på disse interne religiøse/livssynsmessige arrangementene så vil mange selvsagt betakke seg. For eksempel å skulle tvinge unge muslimer til å delta på et religionskritisk seminar i regi av HEF ville være et overgrep. Derfor skjer da heller ikke det.

Nå har vi kommet til jul og vi har den årlige runden med debatter om hvorvidt skoleelever kan/skal/bør delta på ett bestemt trossamfunns gudstjenester ifm med juleavslutning.

I Human-Etisk forbund arrangere vi ikke egne møter for skoleungdom ifm julen. Det kunne vi kanskje gjøre dersom behovet/ønsket er der, men vi ville ikke drømme om å kreve at det skal være obligatorisk oppmøte. Det skulle ha blitt et spetakkel.

Over noen år nå har vi kommet dit at også skoleverket har fått med seg at deltagelse i interne arrangementer i Kirken ikke kan være obligatoriske for alle skoleelever. Først måtte de som ikke ønsket å delta selv ta initiativ å kontakte skolen for så å argumentere for at gudstjenester var forkynnende og ikke objektiv undervisning. Nå har vi kommet dit at stadig flere skoler forstår at det faktisk er enda bedre at de som ønsker å delta selv kan melde seg på. Og dermed er spetakkelet løs igjen.

Vi som ikke ønsker å delta blir bedt om å redegjøre for hvor farlig en time med gudstjeneste er. Antagelig er det ikke så farlig, kun respektløst.

Humanister finner man frivillig i kirker stadig vekk.  Vi stiller opp når familie og venner inviterer oss i dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferder. Det gjør vi ikke for å høre Guds ord, men for å vise respekt for mennesker vi bryr oss om. Tilsvarende forventer vi at våre venner og familie kommer når vi arrangerer tilsvarende begivenheter. Og vi som arrangere disse seremoniene er fullstendig klar over at flertallet av de som sitter i salen ikke er våre tros og meningsfeller.  Derfor legger vi en demper på det religionskritiske innholdet i det vi framfører, vi ønsker ikke å fornærme våre gjester. Stort sett lykkes vi med det.

Jeg ønsker ikke å tvinge mennesker som anser livssynet mitt for tøv til å måtte møte opp på tilstelninger i min organisasjon. Jeg forventer samme respekt tilbake. Når denne gjensidige respekten er på plass har vi et bedre utgangspunkt for å diskutere hvordan skoleelever kan lære om innhold, likheter og forskjeller mellom religioner og livssyn. Da er ikke et bestemt utstyrt med trumfkort i debatten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt