Marit Brandt Lågøyr

2

Større forskjeller gir økt splittelse

Store forskjeller er ødeleggende for fellesskapet og tilliten i et samfunn. Om Norge skal lykkes med integrering av våre nye landsmenn, må vi beholde gode velferdsordninger og styrke frivillig sektor.

Publisert: 11. des 2015

Norges respons på terror må ikke begrenses til overvåkning, bevæpning av politiet og innstramming i asyl- og flyktningpolitikken. Vi må også ta et krafttak for frivilligheten og sette ­søkelys på skolens rolle som fellesarenaen for sosial, kulturell og etisk læring.

Årsakene til fremvekst av voldelig radikalisering og terrorisme i et samfunn er sammensatte. Det er derfor avgjørende at forebyggingstiltakene er vide og inkluderer både sosial integrering og politiske grep. I Stortingets arbeid etter terrorangrepet 22. juli ligger det flere strategier som i disse dager bør hentes opp av skuffen.

Stortingets 22. juli-komité tok utgangspunkt i modellen for forebygging av terrorisme utarbeidet av professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen. Den første strategien er normdannelse mot aksept av vold og terror:

«Den forebyggende mekanismen består her i å forsterke motforestillinger og normative barrierer mot bruk av vold og terrorisme, og å fjerne unnskyldninger og påskudd for å bruke vold. (…) Foreldre, skole og religiøse samfunn spiller hovedroller i å gi barn moralske holdninger og utvikle empati for andre mennesker.»

Komiteen var klar i sin utfordring til skolen. Skolen har et tosidig oppdrag: Skolen skal utdanne – og skolen skal danne. På samme måte som fakta-­­
kunnskap må også verdier og holdninger læres.

Skolen er fortsatt fellesarenaen der sosial, kulturell og etisk læring skal og må ha sin rettmessige plass. En samlet komité mente det er grunn til å etterspørre balansen og helheten i skolens oppdrag, ikke minst den danningsmessige dimensjonen. Her er det rom for å følge opp!

I kjølvannet av brannen i Lindås har «Asylravning» etter modell fra Natteravnene blitt trukket fram som et mulig tiltak. Frivillig sektor spiller en nøkkelrolle i å forebygge utenforskap.

Mange nye landsmenn gjør det viktigere enn noen gang å styrke frivilligheten og det sivile samfunn, slik at man motvirker ufrivillig ensomhet og oppnår alle de store gevinstene – både for enkeltmennesket og fellesskapet – av å være sammen og bygge tillit til hverandre.

Et samlet Storting pekte etter 22. juli på frivillighetens betydning i samfunnet, og at det må følges opp med nye og ambisiøse tiltak som legger forholdene til rette for en faktisk styrking av frivillig sektor. Dette er ekstra viktig i en tid der kommunene skal integrere tusenvis av flyktninger. Frivillig sektor blir en avgjørende faktor for å lykkes med det arbeidet.

Velferdsordningene våre er under debatt – og flere tar til orde for at vi må ­akseptere økt ulikhet. Da er det interessant å minne om at i etterkant av 22. juli var et samlet Storting enig om å bevare den norske modellen med ­relativt små forskjeller - fordi den skaper tillit mellom mennesker.

Større forskjeller er ødeleggende for fellesskapet og tilliten i et samfunn. Om Norge skal lykkes med økt innvandring og større etniske forskjeller, må vi se på deres barn som våre barn, sier den amerikanske professoren Robert Putnam som nylig besøkte Norge. Store forskjeller fører til splittelse i samfunnet. Derfor må vi bygge på gode fellesarenaer og styrke frivillighet og fellesskap som limet i samfunnet. Barn i Norge er ikke andres barn. Barn i Norge er våre barn.

Først publisert i Vårt Land 10.12.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Reisende er ikke vant med velferdsordninger

Publisert over 4 år siden

De som ankommer vårt rike etter grundig forhåndsinformasjon og har valgt destination Norge har gjort det ut fra at vi troner på toppen i godhet internasjonalt gjennom reklame fra FN - vi følger prinsippene nedlagt gjennom Lucis Trust og soler oss - nei, ikke vi - det er noen poltikere i internasjonal kostyme som soler seg - i glansen av en nedadgående nasjonal oljeberikelse.

Velferdsordninger finnes ikke i disse samfunnene de reisende kommer fra.  De kommer fra en verden vi må minst 150 år tilbake for å gjenkjenne - en verden der en måtte stole på velvilje fra nær familie og slekt i livets motbakker - ellers er hverdagen basert på selvdrevenhet der også barn deltar.  Har en ikke familie eller slekt som bidrar, så går en til grunne.  Slik er det fortsatt der mange av våre reisende kommer fra.

Landsmenn blir de først etter at oppholdet og varighet blir ferdig behandlet.  Disse unge menn som i 2015 har ankommet oss er fortroppen for en familie - slekt - av ukjent størrelse som vil komme inn i innvandringskabalen hvis denne første blir akseptert.  Bak de fleste finnes gjerne en "på vent" gruppe på 5-10 personer. 

Det er å håpe at vi skjønner at vi bidrar mest ved å hjelpe de som er reellle flyktninger og ikke økonomiske migranter.  Vi kan ikke hjelpe de milliarder som lever under FN's fattigdomsgrense på 2 dollar dagen.  I så fall kunne vi gått inn i en millionby i India og tatt med oss store deler innbyggerene. Derfor er det å forvente at vi går over til midlertidlige opphold a 3 til 5 år der familiegjenforening ikke er tema.  Det er beskyttelse for en periode for så å returnere og bruke sine krefter på gjenoppbyggelse av opprinnelsesland.

Kommer du fra en annen verden og møter vår hverdag der du får penger for noe så naturlig som å sette barn til verden, så har vi en ordning som er et hinder for reisende som ikke har med seg kunnskaper - mange er analfabeter og stiller ung alder til tross langt ute på sidelinjen og står i fare for varig velferdsordninger livet ut i møte med et fremmed land og fremmed språk der en er analfabet i avreisersamfunnet.  Det mangler et grunnlag å bygge ny forståelse på.

Vi må vurdere å våge å sette et tak på velferdsordninger når det gjelder barn - ellers blir det å sette barn til verden en inntektskilde og et hinder for deltagelse i det norske samfunn utenfor dørstokken.

Jeg mener at noen må sette et tall - for egen del tenker jeg 2 eller 3 barn - skal en familie ha flere barn så må det være fordi de av private grunner har råd til det - ikke får å høste velferdsordninger.  Jeg tenker at dette skal gjelde alle innbyggere i Norge, men vi skal heller ikke være engstelig for å behandle folk ulikt alt etter som hvor lenge de skal være i Norge og hvor lenge de har vært i Norge - og Norge er noe du skal kvalifisere deg til - det er ikke en naiv gavepakke klar til utpakning på dag 1 etter ankomst - og der er vi heldigvis i god rute - de fleste av reservemotakene ligger i huttiheiti og har en standard under ungdomsherberge.  Det anser jeg som en passende overgang for i hovedsak økonomiske migranter.

Kommentar #2

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Hva med å ...

Publisert over 4 år siden
Marit Brandt Lågøyr. Gå til den siterte teksten.
I kjølvannet av brannen i Lindås har «Asylravning» etter modell fra Natteravnene blitt trukket fram som et mulig tiltak. Frivillig sektor spiller en nøkkelrolle i å forebygge utenforskap.

bidra til å gjennomføre det pågående Mangfoldprosjekt i mest mulig et tempo og i et omfang som gjør at nasjonen har en viss peiling på om byggverket fortsatt står seg etter sist ankomne? 

Når det ikke skjer- som etter invitasjonen fra Merkel og bl.a. Hareide's behov for å vise godhetsnaivisme i kommunevalget - at dette er starten på en strøm av velferdsmigranter - så fører det med seg at det nasjonale samhold sprekker - vi får brytninger der bl.a. dette med brenning av asylmottak er første reaksjonen.

Nå skriver BT at en mann er tatt som mistenkt for denne brannen på Lindås.  Irionien i det er at han er innvandrer - arbeidsinnvandrer fra Øst-Europa.  Nå vet jo ingen pr. nå om eventuell skyld. 

Splittelse i samfunnet kommer hvis landet blir utsatt for endringer som de som bor i landet ikke hadde forutsett, er enige i eller rett og slett ønsker.  Skal splittelsen ned på normalt levelig nivå, må samfunnet finne en måte å regulere invasjonen på som er i samsvar med det samhold som gjenkjennes i folket.  Der er vi på god vei etter at godhetsnaivismen er fadet ut og er erstattet av mer nøktern realisme og konsekvenstenkning.  Vi får håpe det varer - sånn sett ser det bra ut - alle partiene som frontet godhetsnaivismen er nå straffet for det og balanserer på sperregrensen.

Kommentar #3

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1058 kommentarer

Våre barn

Publisert over 4 år siden
Marit Brandt Lågøyr. Gå til den siterte teksten.
Barn i Norge er ikke andres barn. Barn i Norge er våre barn.

Dette er å snu problemet på hodet. Mange innvandrere sier: Det er våre barn, ikke deres barn. Vi vil at våre barn skal være som vi er, ikke som dere er.

Det er derfor det utvikler seg samfunn ved siden av vårt samfunn. Det er umulig å integrere mennesker som ikke vil integreres og som heller ikke ønsker at deres barn skal integreres og bli våre barn.

Jarl Henning Ulrichsen

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2960 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1859 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1570 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1081 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1061 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 637 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere