Geir Jørgen Bekkevold

21

Kontantstøtten betyr mye for manges hverdag

Når det hevdes at barns integrering hemmes av kontantstøtten, er det viktig å minne om at vi i dag ikke velger mellom kontantstøtte eller barnehage.

Publisert: 10. des 2015

I Vårt Land 8. desember presenteres en rekke angrep fra ulike hold på kontantstøtten. KrF mener det er viktig å huske på at kontantstøtten er et gode for familier og betyr mye for manges hverdag. Dette er ikke en sær ordning for noen få.

I gjennomsnitt mottok 40,8 prosent av familier med barn i kontantstøttealder kontantstøtte i første halvår 2015. Det er altså en ganske stor andel av befolkningen som ­benytter seg av kontantstøtteordningen i løpet av barnets ­andre leveår.

Kontantstøtteordningen gjør at noen flere familier opplever at det er et reelt valg å utsette barne-hagestart noen måneder dersom familien ser at det er riktig for barnet og familien.

Når det hevdes at barns integrering hemmes av kontantstøtten, er det viktig å minne om at vi i dag ikke velger mellom kontantstøtte eller barnehage. De som velger kontantstøtte, velger også barnehage, bare litt senere.

Kontantstøtten er kun for ettåringer, det er mange år til skolestart etter det. Mye viktigere enn å få alle ettåringer inn i barnehage, enten foreldrene vil eller ikke, er ordningen med gratis kjernetid for barn i lavinntektsfamilier der tre-, fire- og femåringene får 20 timer uten foreldrebetaling i barnehagen hver uke.

KrF har liten tro på at fjerning av kontantstøtten hjelper innvandrerkvinner ut i arbeid. Terskelen inn i arbeidslivet er høy for mange. Det handler blant annet om språk, riktig kompetanse og kulturforståelse.

KrF mener det er viktig med god tilrettelegging og veiledning, ikke fjerning av en velferdsordning.

Det kan helt sikkert gi staten store­ reduksjoner i utgifter dersom en fjerner en rekke velferdsordninger, enten for alle eller for noen utvalgte grupper. Familiepolitikk handler imidlertid om å støtte opp om familier, legge til rette for en god hverdag for familier og dermed sikre at flest mulig barn får en trygg og god oppvekst.

Kontantstøtten er en av flere viktige familieordninger som KrF mener bør videreføres fordi den er et gode for familier og betyr mye for manges hverdag.

Først publisert i Vårt Land 10.12.2015

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Steinunn EGELAND STEINUNN Egeland

2 innlegg  1 kommentarer

Spør noen om hva forskning viser er best for 1-2 åringene?

Publisert over 3 år siden

Hva er best for barn 1- 2 år? Barnehage eller være hjemme hos en forelder? 

 

Det ligger nå et forslag på bordet om å gjøre barnehager gratis for alle barn fra 1 års alderen og om å ikke gi tilbud om kontantstøtte for 1 åringer. Begrunnelsen er mest innvandringspolitikk og likestilling. Spør noen om hva som er best for barna? Eller er det totalt fraværende i debatten? Når man lager et system for alle barn i samfunnet må man vite at det er det beste for alle barn.

 

Flest foreldre i Norge mener at barn ikke bør begynne i barnehage før de er 1 ½ år i følge en undersøkelse Aftenposten har gjort. Foreldrenes erfaringer er viktige og viser at det er flere ting som taler for at barnehagestarten bør utsettes til barnet er i hvert fald 1 ½ til 2 år:

Barnehage er nyttig for de større barna i begrenset antall timer pr uke. Men barnehager for de minste kan føre til redusert livskvalitet for dem. Jeg vil i det følgende gjøre rede for noen av årsakene til det:

1. Barnets utvikling. Adskillelse kan være traumatisk for ettåringer, som ikke er i stand til å forestille seg at vedkommende som går, kommer tilbake. Ettåringer kan ikke gjøre rede for seg med språk, kun med gråt. Og de kan som regel heller ikke gå skikkelig uten støtte (særlig ikke når det har masse vinterklær på).

En av de viktigste utviklingsoppgaver for en ett- og toåring er å utvikle en følelse av trygghet, og å lære sine egne følelser å kjenne samt å takle dem. Ved levering i barnehagen trenger barnet å bli trøstet og forstått, det vil si at personalet ”speiler” deres følelser for at de skal skjønne hva de føler. Etterpå kan de bli avledet med forskjellige ting som lek. I følge ekspertene bør foreldre i samarbeid med barnehagen sette av i hvert fall 14 dager til innkjøring av de aller minste barna (1-2 år).

2. For mye stress. Undersøkelse foretatt av Drugli ved NTNU viser at de minste barna i barnehagen har for mye av stresshormonet kortisol.  Og på nettsidene til Tv2 den 16. feb. 2013, kunne vi lese at en tysk psykologiforsker har funnet ut at 1 åringer som begynner i barnehage får økt kortisolnivået 50% og det vedvarer i mange måneder! Det vet man er usunt og kan føre til nedsatt hukommelse, læreevne og immunforsvar! Vi får økt kortisolnivå i blodet ved alarmberdskap! Barna er i konstant alarmberedskap over tid.

I Aftenposten 7.11.12 forteller førskolelærere om for mye stress i barnehagen på grunn av for lav bemanning og for store grupper med barn. Barna får ofte ikke den stillheten, alenetiden og roen de trenger. Det er mange barn, høyt støynivå og mye program. Resultatet blir ofte oppspilte og stressede barn. Både foreldrene og de ansatte i barnehagene mente at barna var for slitne ved dagens slutt og spesielt ved ukeslutt. Slitenhet. Barn som er i barnehage fra kl. 07.00 – 17.00, fem dager i uken, blir også ofte veldig slitne. Norske barn tilbringer i gjennomsnitt 35 timer i barnehagen pr. uke!

Kan det være en sammenheng at så mange barn diagnostiseres i dag med ADHD og med stress og depresjons-symptomer? 17.500 norske barn får nå medisiner mot ADHD (Aftenposten 04.09.11).

3. Samspill barn og foreldre. Nasjonalt kompetansenettverk for spe- og småbarns psykiske helse påpeker at barn opptil 2 år går gjennom en avgjørende tilknytningsfase og at samspillsaktiviteten mellom barn og foreldre kan bli skadelidende hvis de er fra hverandre mer enn 7 timer hver dag.

4. Lite utviklet immunforsvar mot infeksjoner. Barn får ofte mye infeksjoner når de begynner i barnehage. De smitter hverandre. Ettåringene er dårligere utrustet til å møte slik infeksjonssmitte enn de eldre barna. Dette behøver ikke være farlig, men gir klart mindre livskvalitet.

 

Hvordan kan vi som samfunn legge til rette for et best mulig liv for 1 åringene og foreldrene deres?

Det er på tide at familiepolitikken utformes med forankring i barnas (de svakestes) behov og på deres premisser! Vi har i altfor lang tid ofret ettåringenes behov til fordel for likestillings-, integrerings- og økonomisk politikk. Foreldrene, menn og kvinner må ta et felles ansvar for likestillings og integreringspolitikk uten at det går utover tredjeparten, nemlig barna.

Kvaliteten i barnehagene må økes før flere skal få plass. Vi trenger mye flere utdannede førskolelærere og gjerne flere voksne pr barn.

Samfunnet må finne på løsninger som gjør det mulig for foreldrene å utsette barnehagestarten til 1 ½ eller 2 år.

Det kan være forskjellige måter å gjøre dette på, men det må utredes i et samarbeid mellom samfunnsøkonomer, barnepedagoger og psykologer.

Følgende tiltak kan være hensiktsmessige:

1. Perioden med foreldrepermisjon med lønn kan økes til 1 ½ år. For at det skal bli et reelt valg for foreldrene hvem av de som tar permisjon, kunne de få et snitt av felleslønn. På den måten ivaretas også likestillingen. Hvis det blir flere kvinner enn menn som da velger å ha omsorg for barna er det uttrykk for et fritt valg basert på interesse. Vi må akseptere at kvinner og menn kan ha ulike interesser!

Eller:

2. Kontantstøtten (eller skal vi kalle den ventestøtten?) økes betydelig for 1 åringene og foreldrepermisjonen uten lønn økes til 1 ½ til 2 år.

3. Barnetrygden behovsprøves. Kun til de som for eksempel har fellesinntekt under 1 milljon. Trygd bør ikke gis til foreldre med milljoninntekter. Den kan økes til de som virkelig trenger den.

I dag er mange småbarnsforeldre sykemeldte i korte og lengre perioder på grunn av slitenhet og stress. Det kan derfor være samfunnsøkonomisk lønnsomt å legge til rette for at en av foreldrene kan være lenger hjemme med de minste barna.

I Nederland har fleste småbarnsforeldre 80% jobb. De er hjemme 1 dag i uken hver. Barna er i barnehage kun 3 dager i uken!

Samfunnet har behov for at vi jobber lengre, kanskje det også kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt at vi jobber mindre i arbeidslivet mens barna er små og jobbe tilsvarende mer når vi er mellom 60 og 70 år (Tidskonto).

Samfunnsøkonomisk kan dette bli en vinn-vinn situasjon: Det kan bli litt mindre skattepenger i statskassen en periode på grunn av at foreldre har redusert arbeidstid, men det blir også sykdomsforebyggende og vil derfor gi mindre utgifter til sykemeldinger på grunn av barnas og foreldrenes stress og sykdom. Og mindre utgifter til barnehage for de minste barna. Kontantstøtte (ventestøtte) er mye billigere for samfunnet enn en barnehageplass.

2 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere