Tror vi må si stopp nå

Jeg er redd for det bittelille miste felles multiplum som HEF vil vi skal samle oss om i dette landet. HEF forstår i all hovedsak ingenting av hva religion betyr for mennesker i denne verden, og i særdeleshet er det null forståelse for hva som skiller kristendom fra andre religioner. Med en horisont som er så liten, så blir utsynet deretter - et utsyn som om det skulle bli dominerende vil være skadelig spesielt for HEF'ere og deres barn, men etterhvert for landet som helhet. Derfor mener jeg at vi må si stopp. Ikke for å beskytte vår kristendomstro, men fordi vi mener at landet vårt ikke har godt av mer av HEFs medisin.

For å klargjøre min posisjon: Jeg er konsekvent - jeg kunne ha bodd i Saudia-Arabia og levd med det at mine barn ikke fikk bli med i moskéen. Selv om barnet gråt. Jeg mener *ikke* det med nødvendighet er berikende å få servert alle salgs idéer - og jeg har respekt for hver den som ikke tar lett på kristendommens sett av dogmer/påstander/idéer. Disse tankene er uten tvil potente!

Videre: det finnes selvsagt ingen nøytral posisjon i moralspørsmål eller eksistensielle spørsmål og det er absolutt ikke likegyldig hvilken posisjon man inntar i disse spørsmålene. Vi kan tydelig se hvordan islams sett av verdier og idéer påvirker samfunnene, så det er ingen tvil om at andre store gjennomgripende idésystemer påvirker samfunnet de eksisterer i. På bakgrunn av dette enkle resonnement står det klart for meg at vi som samfunn må ha et bevisst forhold til hva slags grunnfortelling vi skal ha om tilværelsen. Ikke så at vi kan eller skal indoktrinere hver sjel, men vi kan heller ikke overlate dette til rene tilfeldigheter - eller til dem som måtte ha den minst postmoderne innstillingen til livet/samfunnet.

Når dette da er sagt, så kan jeg ikke akseptere at HEFs minimalistiske/ateistiske utsyn som uten tvil (hos meg) vil uthule samfunnets bærekraft og evne til å fungere godt - gitt lang nok virkningstid. Vi kan som kristne simpelthen ikke trekke oss fra alle arenaer, fordi vi ikke vil støte HEF. Tvert i mot, slik jeg ser det kan vi ikke la være å bringe vår "fortelling" inn så godt vi kan, dvs. de av oss som oppriktig tror at alternativet ikke er av det gode.

Perspektivet mitt er altså ikke å beskytte meg selv, ei heller kristendommen som sådan. Men den store fortellingen om Gud og menneske; om Gud som ble menneske og fornedret seg for vår skyld, om at mennesket har en evig verdi, om at det du gjør ses både av Gud og mennesker, at vi er syndere, men kan ta imot himmelen her - denne fortellingen opplever jeg er avgjørende viktig for vårt samfunn på kort og lang sikt.

Av denne grunn alene mener jeg at vi skal si stopp nå. Jeg tror vi kan si med hånden på hjertet at makt/dominans ikke er noen del av motivene for å si stopp. Tvert om - motivet springer utifra et ønske om å gjøre det rette. Og når det rette ikke lenger er å trekke seg tilbake så må vi stoppe opp. Jeg akspeterer foreldres rett til å oppdra barna i den tro og livssyn som de finner best. Men jeg aksepterer ikke foreldres uinnskrenkede rett til å nekte enhver livssynstanke som de ikke selv har godkjent - akkurat som mine barn med leve med gudløsheten som det sekulære samfunnet flyter over av. Det er faktisk dette som er det moderne tolerante samfunnet - der man må tåle å leve i disse motsetningene. Livet til barna kan ikke kontrolleres, og mange vil ønske å påvirke dem, selvsagt også kristne! Skulle vi unnskylde det? På ingen måte!

Det er statistisk langt større sjanse for at mine barn blir sekulære enn for at barn av en HEF'er blir kristen. Når HEF'ere fortsetter sin klagesang over denne minimale muligheten, da er det tydelig at deres totalitarisme og intoleranse vi er vitne til. De vil ikke gi seg før de kan mure barna sine inne i sin lille verden. Det burde de ikke få lov til. Jeg aksepterer HEFs rett til å kjempe for sin sak. Men den siste rest av sympati har nå forsvunnet for min del og jeg kjemper med stor frimodighet mot denne HEF i denne saken.

Om skolegudstjeneste er noe spesielt bra virkemiddel for å formidle det kristne budskapet er likevel usikkert, men vi er vel kommet dit at det nok hjelper mer enn det skader.