Queer -teologi og unaturlig heterofili

Andreas Ihlang Berg blir intervjuet i Universitas i anledning at han er ansatt som stipendiat i teologi på teologisk fakultet.Intervjuet gir et innblikk i såkalt Queer-teologi, og Ihlang Berg legger frem sitt syn på ekteskapet, seksualitet og teologi.

At Universitas i stor grad fokuserer på at Ihlang Berg også er «skakk prest» og «dragartist», gjør at doktorgradsprosjektet fremstår som en del av et identitetsprosjekt der dekonstruksjon av seksualitet og kjønn står sentralt.

Isolert sett burde Ihlang Bergs legning og interesse for «Drag» og teater ha lite å si for en vitenskapelig doktoravhandling, men det blir tydelig gjennom intervjuet at en personlig utforskning av skeiv-seksualitet står i sentrum for prosjektet.

Ihlang Berg sier at han vil revolusjonere ekteskapet og kirken, og ingen skal ta fra han dimensjonen og radikaliteten av prosjektet.

Jeg er enig i kritikken av forestillingen om at man må gifte seg og få barn for å kunne være lykkelig, fokuset på familie og barn kan være slitsomt for flere enn homofile, og vi må ha respekt og rom for at det finnes mange måter å leve livet på, både når det gjelder familieliv og seksualitet.

Min kommentar er derfor ingen kritikk av homofili hverken i teori eller praksis, eller at seksualiteten kan ha ulike sider og uttrykk. Det jeg derimot er kritisk til er Ihlang Bergs teologiske prosjekt og "Queer-teologien" som han representerer og forsøker å fremme.

Ihlang Bergs revolusjon av ekteskapet kommer tydelig frem gjennom uttalelsen "Hvorfor kan ikke for eksempel ekteskapet åpne opp for polyamorøse forhold, altså at flere kan gifte seg?" Med dette tar han altså et godt steg videre i å dekonstruere ekteskapet, fra å være en gjensidig relasjon mellom to mennesker som offentlig og foran Gud kunngjør at de vil leve sammen, til å inkludere relasjonen mellom flere mennesker.

Jeg vet ikke om Ihlang Berg henter inspirasjon fra det gamle testamentet eller polygame sekter i USA, men at han ikke ser det etisk problematiske med såkalt polyamorøse forhold er overraskende.

Hvor er likeverdet i og den gjensidige forpliktelsen i en relasjon mellom en mann og to eller flere kvinner? Det er en grunn til at vi i vårt samfunn har tatt et oppgjør med slike samlivskonstellasjoner, nettopp for å ivareta likeverd og den svake part i en slik relasjon.

Det er mulig at Ihlang Berg tenker at slike forhold først og fremst vil dreie seg om tre eller flere menn eller kvinner, men jeg har store problemer med å se at slike forhold vil kunne ivareta en gjensidig respekt og forpliktelse til hverandre, for å ikke snakke om hvilke følger det kan få hvis barn tas med i bildet.

Det trengs ikke så mye fantasi for å forstå at det finnes grenser for hvilke former for samliv som kan velsignes av samfunnet og kirken. Innenfor en ekstrem libertinisme finnes det grupper som også presser på for at seksuelt samliv mellom voksne og barn skal legaliseres.

Som sagt har jeg sans for kritikken av "tradisjonelle kjønnsroller og at heterofili ansees som den eneste formen for samliv" og jeg mener at vi må omfavne menneskelivet og seksualiteten i dens mangfoldige uttrykk. Likevel finnes grunnleggende etiske prinsipper som taler imot at samfunnet og kirken skal omfavne og velsigne alle former for samliv.

Ihlang Berg gir i intervjuet eksempler på det som er en «queer» lesning av Bibelen, det første han nevner er at Jesus vokste opp i en familie som ikke kan sies å være en heterofil kjernefamilie. Uten å gå inn på spørsmålet om jomfrufødselen, er det flere forhold som er problematisk ved en slik lesning.

Forholdet mellom tenåringsjenta Maria og Josef (som ifølge tradisjonen var en eldre mann) kan knapt sies å være et forbilde for familieliv i vår tid, og fortellingen om Jesu fødsel og barndom har klart mytologiske trekk som gjør at den ikke kan brukes som en modell for hvordan vi skal tenke om familien i vårt samfunn. At Jesus selv har går inn i en tradisjonell jødisk forståelse av ekteskapet og samliv, hindrer tydeligvis ikke Ihlang Berg i å ta Jesus til inntekt for hans forståelse av ekteskapet.

Med frimodighet erklærer Ihlang Berg at Gud er Queer, eller Queering Christ som også er et uttrykk som brukes i queer-teologien. Hva dette egentlig innebærer er uklart, men det er jo mulig å spekulere både i Jesu seksuelle orientering og i hans kjønnsidentitet.

Det finnes kanskje ingen teologiske argumenter mot å si at Jesus var homofil eller at han var "født i feil kropp", men det vil iallefall være en ekstremt konstruktivistisk og spekulativ forståelse av Jesu identitet.

Ihlang Bergs forståelse av Paulus er minst like problematisk, Queer-teologien gjør et stort poeng ut av Galaterne 3.28, "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne". Dette verset brukes for alt det er verdt i en dekonstruksjon av seksualiteten og tradisjonelle forestillinger om kjønn.

Det problematiske med dette, er at poenget hos Paulus ikke er en opphevelse av disse kategoriene, men at mennesket har en dypere identitet i Jesus Kristus, som transcenderer slike kategorier.

Som Ihlang Berg utmerket godt vet, finnes det nok av vers i Paulus brev der det er svært tydelig at Paulus er fanget av sin tid når det gjelder forståelsen av menneskets seksualitet og kjønn, ikke minst når det gjelder synet på homofili.

Jeg har ingen problem med å innse at Paulus hadde et problematisk og fiendtlig forhold til kropp og seksualitet, men dette kan ikke brukes til å rekonstruere det som er en klassisk forståelse av kjønnskategoriene i det nye testamentet.

I en queer-lesning av bibelen står kreativiteten høyt i kurs, slik Ihlang Berg utlegger skriften, og det virker å dreie seg om å finne bibelvers som løsrevet fra sin sammenheng kan brukes til å legitimere queer- teologiens ekstreme konstruktivisme når det gjelder kjønn og seksualitet.

Dette går tydelig frem mot slutten av intervjuet i Universitas, der Ihlang Berg sier at "Normene hindrer folk fra å utforske alternative samlivsformer, blant annet polyamorøse eller åpne forhold." Seksualitet handler fra et queer-perspektiv om utforskning og oppdagelse av mulighetene som ligger i menneskets seksualitet, åpne parforhold og polyamorøse forhold er en del av dette bildet.

Det ligger noe positivt i en åpen og nysgjerrig tilnærming til menneskets seksualitet, men det er ikke gitt at det er uproblematisk å holde denne utforskningen sammen med en etisk ansvarlighet i forhold til seksualitetens sårbarhet, og enda vanskeligere blir det å sammenholde med en tradisjonell kristen forståelse av kjønn og seksualitet.

Ihlang Berg avslutter med å løfte frem et kjent "queer" sitat, som presist sammenfatter queer-teologiens forståelse av seksualiteten. "Heteroseksualitet er ikke naturlig, men ansett som normalt. Det er altså en sosial konstruksjon som vi kan plukke fra hverandre."

I en slik ekstrem konstruktivisme, finnes det ingenting som kan ansees som naturlig, seksualiteten løftes ut fra biologien, og alt som gjenstår er sosiale normer som kan rekonstrueres.

Jeg går ut fra at Ihlang Berg derfor ser sin egen legning som noe som er selvvalgt, som i likhet med heterofili er en sosial konstruksjon, og dermed ikke er noe som han er gitt fra naturen og biologien?

Selv mener jeg at vår seksualitet er biologisk fundert, og at naturen rommer et mangfold også på seksualitetens område, slik at både heterofili og homofili kan regnes som naturlig, selv om heterofili statistisk sett vil være normen, og fundamentalt med tanke på biologisk forplantning.

Å tenke at seksuell- identitet og kjønn er noe som for de fleste er mer eller mindre gitt fra naturens side, kan også være noe frigjørende i en kultur der det finnes et stort press for å hele tiden skulle konstruere og utforske egen identitet.

Dette identitetsjaget kan beskrives som et dypt narsissistisk trekk ved vår kultur, uten at det gjør at mennesker som strever med sin seksuelle- og kjønns-identitet til noe mer narsissistiske enn andre.

Jeg må også innrømme at jeg opplever Ihlang Bergs ekstreme konstruktivisme når det gjelder seksualitet og kjønn, som et uttrykk vår kulturs narsissistiske identitetsprosjekt.

Likevel vil jeg ønske Ihlang Berg lykke til med doktoravhandlingen og håper den kan bli et verdifullt bidrag til samtalen og kjønn og seksualitet i kirken og i vårt samfunn.