Fred på jord - hvis du melder deg på

Jeg går over den smale gangbroen mellom to av bygningene i det store kjøpesenteret på Moa i Ålesund. Sideveggene på denne innebygde gangbroen er av glass, og utenfor er det bortimot full storm. Regnet plasker ned i strie strømmer, og det ser ut som om de dansende julelysene hele tiden prøver å vri seg ut av festene for å komme seg ned på bakken og søke ly for været.

Tankene vandrer til flanellografen vi fikk se på skolegudstjenesten som barn. På en kunstferdig julekrybbe med Josef og Maria, engler, hyrder, dyr og et lite barn. Vi reiste så langt. Helt til Betlehem og tilbake på en formiddag. Det var som om vi formelig gikk gjennom ørkenlandskapet sammen med de tre vise menn - med den store, skinnende julestjernen over oss.

 «Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Fred på jord og englesang. Jeg tenker på Homs og Aleppo. På ruiner, bomber og barnegråt. På flyktningebåter og tragiske nyhetsbilder av et lite barn i strandkanten. Han nådde aldri land.

Jeg skulle så gjerne ha invitert alle disse barna på en skolegudstjeneste nå før jul. Fortalt dem om engler og fred på jord. Om et lite barn i en krybbe, som vokste opp og lærte oss om å elske våre fiender og be for dem. Som gav sitt eget liv på et kors for å sone for alle våre feil og mangler. Jeg skulle så gjerne ha gitt disse barna et lite pusterom fra verdens ondskap og hat.

Men her i det fredelige Norge, ser byråkratene seg altså heller tjent med å «beskytte» våre skolebarn mot dette enkle julebudskapet. De vil gjøre det så omstendelig og vanskelig som overhode mulig å delta på skolegudstjenester.

Du kan fremdeles få høre at det er håp om fred på jord. Men nå må altså barna melde seg på skolegudstjenesten selv, dersom byråkratene for det som de vil. Selv om den norske grunnloven sier at dette samfunnet bygger på kristendom og humanisme. Selv om julen er blant våre viktigste tradisjoner. Forstå det den som kan. Jeg gjør det ikke.

Her i Ålesund har vi heldigvis skoler som ser det annerledes. De ser kanskje at nettopp julebudskapet kan bidra til å bygge gode verdier i våre barn. Verdier som nestekjærlighet, fred og forsoning. Det er jeg si så fall svært glad for.

Skolene som opponerer mot den nye ordningen, kan derfor være helt trygge på at de har min fulle forståelse og støtte så lenge jeg er folkevalgt i Ålesund.

Hallgeir Lindal Reiten, vararepresentant til bystyret i Ålesund for KrF