Iselin Frydenlund

1

Hva nå for kvinner og minoriteter?

Tør Aung San Suu Kyi å ta et direkte oppgjør med religiøs nasjonalisme og kreve omkampav lovene i det nye parlamentet? Det kan i så fall koste henne dyrt.

Publisert: 4. des 2015  /  9 visninger.

Seksualisert vold

Myanmar har vært i sammenhengende borgerkrig siden 1948. Ulike etniske minoritetsgrupper har siden dannelsen av staten Burma motsatt seg sentralmakten, fordi de mener staten er illegitim. Krigene har ført til enorme lidelser for både kvinner, menn og barn. Krig rammer imidlertid kvinner og menn ulikt. Spesielt alvorlig er hærens bruk av seksualisert vold mot etniske minoritetskvinner. Videre har kvinner systematisk blitt utelatt fra fredsforhandlinger mellom opprørsgruppene og staten. 52% av landets befolkning er altså ikke med når det politiske grunnlaget for fremtidig fred skal bygges. Vold mot kvinner er et utstrakt problem, men landet har svakt juridisk vern mot vold i hjemmet, eller mot ulike former for seksualisert vold.

En tradisjon for utestengelse

Kvinner har tradisjonelt hatt en sterk posisjon i det burmesiske samfunnet, med rett til å inngå skilsmisse, rett til arv og rett til eiendom. Likevel har mer enn 50 år med militærdiktatur skjøvet kvinner utenfor politiske beslutningsprosesser. Dette ble tydelig under valget for tre uker siden da svært få kvinner var nominert til partienes valglister. Suu Kyis tilnærmet rojale posisjon er altså ikke representativt for kvinners stilling i den offentlige politiske sfæren. Vil «The Lady» klare å bygge en partiorganisasjon der kvinner får nødvendig plass og opplæring til å fylle fremtidige politiske posisjoner? Det gjenstår å se.

Religiøs nasjonalisme

Myanmars politiske reformer har ført til en kraftig vekst i buddhistisk nasjonalisme. Denne nasjonalismen søker å beskytte «rase og religion» i en periode med rask sosial og politisk endring. Åpningen av landet har ført til en utbredd bekymring for økt innvandring, utenlandske investeringer og økt trykk fra religiøse minoriteter. Disse elementene knyttes ofte sammen og ses på som et utrykk for «snikislamisering» som til slutt vil resultere i buddhismens undergang. 

Begrensninger i religionsfrihet og kvinners rettigheter

Det finnes ikke statistisk materiale som underbygger påstanden om «islamisering» av Myanmar. Likevel har Myanmars parlament i 2015 vedtatt fire nye lover som skal beskytte «rase og religion». Dette skjer etter sterkt påtrykk fra radikale buddhistiske miljøer. De fire lovene omhandler retten til å konvertere fra en religion til en annen, lovregulering av buddhistiske kvinners rett til å gifte seg med ikke-buddhistiske menn, innføring av monogami og kriminalisering av utroskap, samt familieplanlegging i utvalgte stater. Lovene er svært omstridte, men støttes også av mange buddhistiske kvinner, fordi lovene løfter kvinners status opp på agendaen. Det er en utbredt forestilling om at muslimske menn voldtar, og mange buddhistiske kvinner mener at lovene er viktige for å beskytte dem mot overgrep fra muslimske menn, selv om ingen av lovene omhandler seksualisert vold.

Motstand fra egne kvinner

Den sterkeste motstanden mot lovene kommer fra Myanmars mange menneskerettighets- og kvinnegrupper. De stiller spørsmål om hvorfor det er kvinners oppgave å beskytte nasjonen og hvorfor dette er knyttet opp til kvinners kropp og reproduksjon. Helt spesifikt har de vært kritiske til loven som regulerer buddhistiske kvinners rett til å gifte seg med hvem til vil, samt familieplanleggingsloven som skal begrense antall barn i områder med «stor innvandring» og «barnerike familier», hvilket er forstått som Rakhine-staten der de muslimske Rohingyaene bor. Mange frykter at loven vil føre til overgrep mot muslimske kvinner. Videre frykter trosfrihetsforkjempere at konverteringsloven vil innebære streng statlig kontroll med konvertering slik at det blir vanskelig å konvertere fra buddhismen til for eksempel islam eller kristendom.

Prisen for oppgjør med religiøs nasjonalisme

Lovene var fremmet av president Thein Sein og den forrige regjeringen, mens generalene forholdt seg avventende i parlamentet. Suu Kyi og hennes parti stemte i all hovedsak i mot. Under valget i november fikk de radikale munkene mindre gjennomslag for sin proteksjonistiske agenda enn mange fryktet. Det betyr imidlertid ikke at folk stemte aktivt mot de fire lovene. De har fremdeles støtte i mange miljøer. Tør Suu Kyi å ta et direkte oppgjør med religiøs nasjonalisme og kreve omkamp av lovene i det nye parlamentet? Det kan i så fall koste henne dyrt. Men et slikt oppgjør vil være avgjørende for kvinners rettigheter og retten til trosfrihet i et nytt og demokratisk Myanmar.

Først publisert i Vårt Land 4.12.2015

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 2765 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
12 dager siden / 2346 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
11 dager siden / 2243 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
7 dager siden / 2130 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
21 dager siden / 2076 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1632 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
11 dager siden / 1450 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
21 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere