Jardar Seim

4

Oslo kommunes ansvar for kirkebygg

Publisert: 27. nov 2015

Etterslepet på vedlikehold av Oslo-kirkene er stort. Som vi kunne lese i Vårt Land 24. november, foreslår det nye byrådet å redusere de årlige vedlikeholdsbeløpene i fireårsperioden med en tredjedel sammenliknet med det forrige byrådets forslag, det vil si 20 millioner i stedet for 30 millioner hvert år.

Dette er en tydelig nedprioritering, ikke en «ostehøvel»-reduksjon som rammer alle sektorer. Byråd Rina Mariann Hansen (Ap.) uttaler til trøst at kirken ikke er den eneste institusjonen som må stramme inn, 
og nevner som eksempel at en ­skytehall er skrinlagt av det nye byrådet.

En kommentar som ikke akkurat er et blinkskudd. For hvordan begrunner byrådet i budsjettdokumentet at Åsland skytebane ikke skal realiseres? Det forrige byrådet mente den ville koste 77 millioner og satte derfor av 26 millioner for hvert av årene 2016 og 2017, i tillegg til 25 millioner som var bevilget til og med 2015.

Det nye byrådet sier at skytehallen vil koste over 50 prosent mer, altså minst 116 millioner. Derfor skrinlegges prosjektet, skriver ­byrådet. Men idretten mister ikke disse pengene­. Byrådet foreslår at de i stedet ­omdisponeres til en forsert utbygging av kunstgressbaner og rehabilitering av garderobeanlegg.

Det er derfor en tvilsom sammenlikning byråden her gjør. De midlene som kirkene nå ikke får til rehabilitering, forsvinner til helt andre formål. De midlene som skytebanen ikke får, omdisponeres til andre idrettsformål.

Vedlikehold av kirkebygg er kommunens ansvar enten den vil eller ikke, siden det er nedfelt i kirkeloven. Noe kronebeløp for hva som er forsvarlig vedlikehold, kan selvsagt likevel ikke leses ut av loven. Der vil det alltid være et skjønn og en politisk prioritering.

Men det er skuffende at det nye byrådet debuterer med å nedprioritere kirkebygg, som ofte er i dårlig teknisk forfatning. Slike bygg rommer ikke bare religiøst liv, som det norske lovverket ønsker skal ha gode betingelser, men inngår også i byens historiske kulturarv og daglige kulturtilbud.

Dessuten rammer kuttene andre tros- og livssynssamfunn, for de får sine bevilgninger per medlem beregnet etter hvor mye Den norske kirke får per medlem.

Først publisert i Vårt Land 27.11.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Hvem betaler?

Publisert rundt 4 år siden
Jardar Seim. Gå til den siterte teksten.
Dessuten rammer kuttene andre tros- og livssynssamfunn, for de får sine bevilgninger per medlem beregnet etter hvor mye Den norske kirke får per medlem.

Oslo kommune må gi like mye til alle som er medlem i et tros- og livssynssamfunn, enten det heter Den norske kirke, Humanetisk forbund, Oslo katolske bispedømme eller noe annet.

Viss alle de 50,5 prosentene av Oslos innbyggere som ikke er medlem i Den norske kirke, var medlem i et annet tros- og livssynssamfunn kunne altså kommunen doblet denne innsparingen. For hver krone spart i overføringer til Kirkelig fellesråd i Oslo kunne kommunen doblet budsjettkuttet.

Nå var det slik i 2014 at 49,5 prosent av innbyggerne i Oslo var medlem i Den norske kirke og 22 prosent medlem i andre tros- og livssynssamfunn. Dermed kan budsjettkameratene i Ap, SV og MDG gange de 40 millionene de sparer over fire år med 1,44 og ikke 2. (Den fjerdedelen av Oslos innbyggere som ikke er medlem i noe "samfunn", er allerede innspart ved at det ikke er noen som krever tros- og livssynspenger for dem.)

Men dette forholdstallet utvikler seg. Den norske kirkes andel minker årlig med noe over ett prosentpoeng, mens andelen til de andre tros- og livssynssamfunnene øker med noe under ett prosentpoeng (i alle fall fra 2013 til 2014). Andelen nyfødte i Oslo som døpes i Den norske kirke, er nede på 27 prosent. Det tallet er en prognose for framtidig medlemsandel og tallet minker også år for år med rundt ett prosentpoeng.

En skulle kanskje tro at eventuelle beslutningstakere innså hvilken vei dette bærer og arbeider for en ny og bærekraftig finansieringsmodell. Men i denne situasjonen ser vi det paradoksale at kirken klamrer seg til den kommunale finansieringen. I stedet for å stikke hodet i sanden burte de utredet alternativ finansiering.

Med grunnlag i Grunnlovsbestemmelsen, der det står at "Den norske kirke ... understøttes ... av staten", kunne kirke gått inn for full statlig finansiering og dermed frikoplet seg fra den skiftende kommuneøkonomien. I stedet for en årlig prosess mot Stortingspolitikerne brukes det ressurser på 428 prosesser mot kommunene. I Oslo går det dårlig, men i Bergen går det bra nå, - fordi Krf og ikke SV er i posisjon.

Og i tillegg kunne vi sluppet den ressursødende maktkampen mellom de store kommunalt baserte fellesrådene og bispedømmerådene...

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2135 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
19 dager siden / 1778 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1769 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1271 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
12 dager siden / 1106 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 1043 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
27 dager siden / 997 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere