Baard Thalberg

3

Julefeiring uten Jesus

Julefeiring behøver ikke å være det samme som Kristusmesse.

Publisert: 25. nov 2015

I dagens Vl påpeker Trygve W. Jordheim en tilsynelatende logisk brist i at ledelsen i Human-Etisk Forbund har tatt på seg nisseluer og Lucia kostyme i et illustrasjonsfoto for å gjøre et poeng ut av at forbundet ikke er mot julefeiring.

Selv om vi humanister gjør mange av de samme tingene i jula som kristne så legger vi ikke eksakt samme mening i det. Vi setter pris på å være sammen med familie og venner og gi og få gaver. For oss har det stort sett ikke mer mening enn det. Mange av tradisjonene kan, dersom man vil det, anses som vas. Men mennesker liker vas, ikke alt trenger å være like seriøst. Bla tradisjonen med å narre barn til å tro på julenissen.

Vi har ikke problemer med at kristne finner en tillegsverdi i at Jesu fødselsdag er lagt til 25. desember.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Å feire jul er ikke en kristent forestilling

Publisert nesten 5 år siden
Baard Thalberg. Gå til den siterte teksten.
Vi har ikke problemer med at kristne finner en tillegsverdi i at Jesu fødselsdag er lagt til 25. desember.

Mange kristne har den forestilling at julen er et biprodukt av Kristi fødsle den 25 desember, men er faktisk ikke det. Julen er faktisk en avgudsdyrkelse, som mange kristne ikke er klar over. Om de hadde tatt seg bryet verdt, hadde de sett at julen ikke har noe med Gud eller Kristus å gjøre.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #2

Erik Berg

0 innlegg  212 kommentarer

Sammensurium

Publisert nesten 5 år siden

Dagens julefeiring er et sammensurium av hedenske skikker og kristendom. Det er et produkt av at tidligere tiders kristne fant det bedre å kuppe den hedenske julefeiringen og ikle den en kristen drakt, fremfor å prøve å bekjempe den (som de sikkert visste ikke ville fungere).

Kristendommen har på ingen måte noe som helst copyright på julefeiringen, de kan heller ikke si de var først ute.

Men det er jo hevet over enhver tvil at for de fleste nordmenn så legges det mest vekt på de hedenske elementene i julefeiringen fremfor de kristne.

Du kan fjerne historien om jesusbarnet i krybben og ta vekk julegudstjenesten, men det vil fortsatt være jul for de fleste. Dog er det mange (selv om de ikke er religiøse) som både ser julestemning og tradisjon i dette.

Fjerner du derimot julenissen, julemiddagen, juleølet, juletreet, juleneket, julegrøten og julegavene (alt dette av hedensk opphav), så vil jula fort ikke være jul lenger for de fleste.

Kommentar #3

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Når Negasjonistene definerer samfunnet.

Publisert nesten 5 år siden
Baard Thalberg. Gå til den siterte teksten.
Vi har ikke problemer med at kristne finner en tillegsverdi i at Jesu fødselsdag er lagt til 25. desember.

Er HEF er en gjeng med Negasjonister som har fått lov til å definere samfunnet altfor lenge? Begrepet: Frihet fra relgioner en rettighet, er en slik negasjon. Hvorfor skal Negasjonistene få sette standarden til det ikke er noe igjen? For HEFere har jo ingenting å feire. De har som livssyn ingen høydepunkter, ingen fester, ingen gleder som lovsynges, ikke samfunnsfelleskap. Jeg gjentar at de ikke har noe av dette, som livssyn. Gjennom politisk lobby-virksomhet har de altså gjennom mange år revet ned Norges livssyns-felleskap knyttet til julefeiringe, med alle mulige krumspring. Like som kong Herodes vil de ikke vite noe av dette lille barnet som ligger i en krybbe i en kummerlig stall. De vil ikke vite av engler, hyrder og sang om fred på jord. Er de som Herodes like redd for Jesusbarnet siden de ikke vil delta i gledesfesten rundt et barn som ble besunget med Fred på jord? Kontrasten til dagens globale virkelighet er stor. HEFeren vil vi skal vite om jordens grusomheter i media men fortellingen om Jesubarnet og englene som sang Fred på jord, vil de ikke vite eller høre noe om.  Barn og unge skal beskyttes mot slikt og de som feirer slikt kalle ekstremister av den statslønnede ekstermis-eksperten Lars Gule.

Jeg sitter her med julekort med motiv jeg husker fra min barndom. Det var en del av både hjem, skole og menighet. Plutselig gikk det opp for meg hvilke gode følelser og hvilken glede motivet generert første gang jeg så det. HEF-barna går glipp av dette. De har ingen slike føleser, ingen ekte julegleder, ingen livssynhøytider, inge livssynfester med livssynsfelleskap med andre mennekser. De har bare seg selv. Så kanskje de leser noe kronikker av Fragell, Gule eller andre tillitsvalgte som stort etablerer negasjoner. Stakkars barn.    

Kommentar #4

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Feil

Publisert nesten 5 år siden
Erik Berg. Gå til den siterte teksten.
Dagens julefeiring er et sammensurium av hedenske skikker og kristendom.

Kristendom har aldri hatt noe med julefeiringen å gjøre, den har bare blitt snikinnført som en kristen feiring for å gjøre til lags alle de hedningene som trodde på solguden, og som feiret sin solgud den 25 desmber hvert år. Disse måtte gjøres glad fordi de ble med ett gjort kristne, og stat og kirke ble sammenføyd av en romersk keiser som også var pave.

Dette med feiring av å danse rundt et tre er også av hedensk gud som er blitt snikinnført i den kristne tro.

Mange ting rundt julefeiringen som er blitt snikinnført i den kristne tro, som egentlig har en hedensk bakgrunn. Julen har ingen bibelsk forankring.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #5

Baard Thalberg

3 innlegg  124 kommentarer

Hvordan kan du vite at humanister ikke har evne til å oppleve glede?

Publisert nesten 5 år siden

Bjørn David Bratlie påstår at vi humanister ikke evner å oppleve glede.

Jeg kan ikke uttale meg på vegne av alle humaister, enn si hele menneskeheten i dette spørsmålet. Men jeg er humanist og finner stor glede i å være sammen med kona mi, moren min og øvrig familie. Vakker musikk er og en stor kilde til glede. Jeg trives når jeg får holde på med hobbyene mine som er alt fra å se dokumentarprogrammer om fly, skip, romfart osv osv til å kunne hjelpe familier som har mistet noen de er glade i med å være seremonimester og taler i gravferden de må holde. Jeg liker kollegaene og jobben min. Listen er lang over alt som gir meg glede og den har antagelig mange likhetspunkter med lista til mange andre, helt uavhengig av hva de har for livssyn.

Ja og så liker jeg jula.

Jeg ønsker deg og din famile God Jul Bjørn David Bratlie.

Kommentar #6

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Ikke tema.

Publisert nesten 5 år siden
Baard Thalberg. Gå til den siterte teksten.
Jeg kan ikke uttale meg på vegne av alle humaister, enn si hele menneskeheten i dette spørsmålet.

Det jeg skrev handlet om livssyn, ikke generell livsglede og livsslyst. Selvsagt kan de fleste mennesker føle glede, selv fanger kan føle glede ved små og store hverdagsting. Det jeg altså skriver noe om er livssyn, livssynsamfunn og hva man kan feire som livssynsamfunn. Jeg skrev ikke om noe annet. HEFere har som Negasjonister et problem med seg selv å stå utenfor, på egne ben. Det er mange livssynsamfunn/dissentere som har gått ut fra den store "kirkehopen". Deres indre felleskap er sterkt nok til at har evnet å stå på egne ben og den medlemmer har styrke nok il å så utenfor. De har ikke gått i stortingets korridorer og ropt på politikerhjelp til å avvikle andre folks fester og gleder av den grunn. HEF er ikke indre samhold og felleskap og må bruke retoriske grep, media og politikere som krykker.  Slik dette har utviklet seg fremstår de som Negasjonister og Jantelovens voktere for nåde den som sier at mitt livssyn er bedre enn ditt, så en HEFer hører det.

Kommentar #7

Baard Thalberg

3 innlegg  124 kommentarer

HEF står for at staten skal behandle alle likt, ikke at alle skal tenke og tro likt.

Publisert nesten 5 år siden

Bjørn David Bratlie har helt riktig observert at HEF ønsker å påvirke våre politikere i spørsmål som angår tros og livssynsfrihet. Det vi krever er at Staten og kommunene skal behandle alle likt uvahengig av hvilken tro eller livssyn den enkelte har. Det betyr kort og godt at ingen trossamfunn skal favoriseres eller at det offentlige skal ha en bestemt religiøs oppfatning. Vi har ikke som mål å ødelegge virksomheten til andre tros og livsynssamfunn. Skal man forstå HEFs politiske prosjekt så er det der man må begynne. Alt det andre vi driver med som seremonier og møter, seminarer og konferanser - ja det påvirker ikke andre enn de som finnner det verdt å bruke tiden sin på det. Og vi legger oss heller ikke opp i hvordan den enkelte velger å feire jul. Og i den sammenheng må selvsagt kirken få lov til å arrangere så mange julegudstjenester den vil, for skoleungdom, familier osv. Men Kirken kan ikke bruke andre offentlige fellesinstitusjoner som innpiskere. De som ønsker en gudstjeneste må komme frivillig og uten press.

Kommentar #8

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

En meningsløshet

Publisert nesten 5 år siden
Baard Thalberg. Gå til den siterte teksten.
Det vi krever er at Staten og kommunene skal behandle alle likt uvahengig av hvilken tro eller livssyn den enkelte har. Det betyr kort og godt at ingen trossamfunn skal favoriseres eller at det offentlige skal ha en bestemt religiøs oppfatning. Vi har ikke som mål å ødelegge virksomheten til andre tros og livsynssamfunn.

Dette er en så malplassert kommentar som det er mulig å få til idag, bare noen dager etter Paris-terroren. Livsyn kan ikke behandles likt av den enkle grunn at livssyn er ikke like.og eller likeverdige Ser man på mange livssyns, private eller kollektive etiske konklusjoner er trådstarters utsagn meningsløse. Livssyn er nødvendig for å fortolke og konkludere på andres livsyn. Her MÅ man velge og trådstarters illusjoner er ødeleggende for samfunnet. Det er mange livssyn man ikke kan akseptere frihet for og det er mange grener inne anerkjente livssyn man ikke kan akseptere. I Afrikas stammesamfunn har sjamaner og trollmenn ofte stor makt og utøvende myndighet til skade for kropp og sjel. Man kan selvsagt ikke gi livssynfrihet for slike. IS/AL-Qiuda kan selvsagt ikke få utøve sine livssynsaktiviteter, i Norge. Kvakksalveri der store pengebeløp kreves inn under falske helbredelsesløfter er aktiviteter som ikke kan aksepteres selvom det hører inn under livssynsaktiviteter. Marxistisk samfunnetikk basert på deres gudløse livssyn har tatt livet av mange titalls millioner mennesker.  Så alle bør forstå at trådstarter representere noe det ikke er mulig å gå i dialog fordi det er usant, menigsløst og skadelig.   

Kommentar #9

Baard Thalberg

3 innlegg  124 kommentarer

Forbud mot tro er ikke akseptabelt

Publisert nesten 5 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Det er mange livssyn man ikke kan akseptere frihet for

Det finnes mye folk tror og står for av både religiøs og ideologisk art og som jeg er dypt uenig i. Men jeg kommer ikke til å godta at vi skal forby folk å mene det de mener og tro det tror. Et slikt forbud må og følges opp med sanskjoner som ekempelvis fengselsstraff. Det har vært prøvd i de fleste land og praktiseres fremdels i svært mange land. Det er min påstand at det ikke har vært vellykket. Og jeg er glad for leve i et land som ikke fenglser meg fordi jeg unnlater å lese juleevangeliet til julemiddagen.

Kommentar #10

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Baard Thalberg. Gå til den siterte teksten.
Det finnes mye folk tror og står for av både religiøs og ideologisk art og som jeg er dypt uenig i. Men jeg kommer ikke til å godta at vi skal forby folk å mene det de mener og tro det tror. Et slikt forbud må og følges opp med sanskjoner som ekempelvis fengselsstraff. Det har vært prøvd i de fleste land og praktiseres fremdels i svært mange land. Det er min påstand at det ikke har vært vellykket. Og jeg er glad for leve i et land som ikke fenglser meg fordi jeg unnlater å lese juleevangeliet til julemiddagen.

Pointen her er at du tror eller kræver at alle mennesker skal kunne leve sammen på samme sted.

Det er, med alt, hvad vi ved, ikke muligt. Det er ikke muligt at konstruere ét system, som alle kan leve i.

Universalisme er en grandios fejltænkning baseret på irrationel og forfængelig ønsketænkning - sådan 'er' det simpelthen bare ikke.

Hvad der er retfærdigt og godt i en kultur er uretfærdigt og ondt i en anden og det er et af de nemme eksempler, hvor der dog er modstående begreber.

I andre tilfælde er kommunikation simpelthen umulig, fordi den ene kultur mangler begreber, der korresponderer (med eller imod) med begreber i den anden.

Ateisme og den afledte humanisme er kristne kætterier - ikke selvstændig tænkning, som bevarer en del fra kristendommen og de to tankeretninger er derfor inkompatible med stort set det samme, som kristendommen er inkompatibel med.

Behandles alle livssyn lige, vil folk som dig snart sidde i lejre - i heldigste fald.

Kommentar #11

Baard Thalberg

3 innlegg  124 kommentarer

Konsekvensen av ikke å tolerere at andre tenker og tror forskjellig fra en selv er oppskrift på borgerkrig

Publisert nesten 5 år siden

Derfor oppfordrer jeg Søren Ferling til å tenke grundig gjennom sitt forhold til mennesker som er forskjelig fra ham.

Kommentar #12

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Gjør et forsøk på dette!

Publisert nesten 5 år siden
Baard Thalberg. Gå til den siterte teksten.
Og jeg er glad for leve i et land som ikke fenglser meg fordi jeg unnlater å lese juleevangeliet til julemiddagen.

Gjør i allefall et forsøk på seriøs samfunnsdebatt. En rekke livssyn er mer eller mindre forbudt å utøve i Norge. Vi har på basis av en judeo-kristen arv et lovverk og et menneskesyn som ingen ateistisk/hedensk livssyn så langt har evnet å overgå. Dette handler om mer enn kultur. Men det er ikke det som var poenget. Det HEFere bør gjøre rede for som Negasjonister: Hva er det HEFere feirer? Har HEFere noen høytider i det hele tatt, knyttet til sitt livssyn?  Fødsel, død, ekteskap er ikke genuint livssyns-høytider.  At man daglig gleder seg over sitt virke og hobbyer er ikke livssynshøytider. Det du har nevnt hittil er jo bare daglidagse selvfølgeligheter og handler ikke om feire noe i ordets vanlige forstand. Å sette opp noen juletrær og nisser er jo bare staffasje og pynt. Skal dere feire vintersolverv må dere bruke riktig dato, men vintersolverv er jo ikke et livssynsfenomen. Det er et naturvitenskapelig fenomen og naturvitenskap er det få HEFere som er opptatt av, som befolkningen forøvrig. 

Kommentar #13

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Baard Thalberg. Gå til den siterte teksten.
Derfor oppfordrer jeg Søren Ferling til å tenke grundig gjennom sitt forhold til mennesker som er forskjelig fra ham.

Det er ikke pointen - det er at det ikke er givet at alle slags mennesker kan leve sammen samme sted.

Dette er et irrationelt dogme, som erfaring og teori modsiger.

Hvorfor _tror_ du på den slags ?

Kommentar #14

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

De siste kommentarene faller utenfor tema

Publisert nesten 5 år siden

Ser ut som man begynner å diskutere HEFs standpunkter og ikke hva julefeiring er, noe som er utenfor av innleggets tema.

MVH
Rolf Larsen 

Kommentar #15

Baard Thalberg

3 innlegg  124 kommentarer

Takk for meg i denne tråden

Publisert nesten 5 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Ser ut som man begynner å diskutere HEFs standpunkter og ikke hva julefeiring er, noe som er utenfor av innleggets tema.

Rolf Larsen har helt rett, diskusjonen har tatt en retning så langt vekk fra utgangspunket at det ikke er relevant for temaet. Oppfordringen til seriøs debatt bør og skje innefor en basis at man aksepter at mennekser har forskjellig syn på viktige spørsmål og ikke ønsker å forby meninger og religisøe oppfatninger. Så den debatten får de som ønsker det ta i sitt eget ekkokammer.

Takk for meg

Kommentar #16

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Vanskelig med fokus?

Publisert nesten 5 år siden
Baard Thalberg. Gå til den siterte teksten.
Oppfordringen til seriøs debatt bør og skje innefor en basis at man aksepter at mennekser har forskjellig syn på viktige spørsmål og ikke ønsker å forby meninger og religisøe oppfatninger. Så den debatten får de som ønsker det ta i sitt eget ekkokammer.

 For det første er det ingen har som har ønsket å forby noe som helst. For det andre er det ingen har som ikke aksepterer andres syn. For det tredje fremstår det rart at trådstarter ikke vil gjøre rede for hvilke livssynshøytider HEF har.  For det fjerde forsøker trådstarter seg med løgninsinusjon ovenfor kristne for Jesu fødsel representer ikke noe tilleggsverdi. Det er hele verdien og alt annet rundt er staffasje. For det femte er jeg interessert i forståelse og dialog men trådstarter tviholder hardnakket på sin rett til tviholde på sitt ateistiske påstandsparadigme der hans Negasjonisme skal påtvinges samfunnet.  

Kommentar #17

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Til Rolf Larsen (kommentar #4)

Kristendom har aldri hatt noe med julefeiringen å gjøre, den har bare blitt snikinnført som en kristen feiring for å gjøre til lags alle de hedningene som trodde på solguden, og som feiret sin solgud den 25 desmber hvert år.

Viss dette stemmer, kunne du kanskje vist til ein fagfellevurdert artikkel eller bokkapittel, skrive av ein historikar, som faktisk går god for at alle heidningar feira ‘solguden’ 25. desember. Det beste er om du kan finne nokon som klarar å datere Sol Invictus-feireinga lenger bak enn 274 e.Kr.

Disse måtte gjøres glad fordi de ble med ett gjort kristne, og stat og kirke ble sammenføyd av en romersk keiser som også var pave.

Kven var så denne romerske keisaren som ‘sammenføyde’ stat og kyrkje? Og viss han var pave, burde du vel også kunne påvise dette historisk. Kva nummer i paverekka hadde han? Kva paveleg namn gjekk han under? Kva teologisk profil hadde han? Kjenner vi til nokre av verka hans?

Og før du byrjar å snakke om vintersolkverv, så kan eg med det same spørje deg om du kan påvise av norrøne var spesielt opptekne av å feire dette, om dei i det heile teke feire dette 25. desember, og om dei i det heile teke blanda dette saman med jólefeiringa som vart ferire medio januar.

Kommentar #18

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Til Rolf Larsen (kommentar #4)

Kristendom har aldri hatt noe med julefeiringen å gjøre, den har bare blitt snikinnført som en kristen feiring for å gjøre til lags alle de hedningene som trodde på solguden, og som feiret sin solgud den 25 desmber hvert år.

Viss dette stemmer, kunne du kanskje vist til ein fagfellevurdert artikkel eller bokkapittel, skrive av ein historikar, som faktisk går god for at alle heidningar feira ‘solguden’ 25. desember. Det beste er om du kan finne nokon som klarar å datere Sol Invictus-feireinga lenger bak enn 274 e.Kr.

Disse måtte gjøres glad fordi de ble med ett gjort kristne, og stat og kirke ble sammenføyd av en romersk keiser som også var pave.

Kven var så denne romerske keisaren som ‘sammenføyde’ stat og kyrkje? Og viss han var pave, burde du vel også kunne påvise dette historisk. Kva nummer i paverekka hadde han? Kva paveleg namn gjekk han under? Kva teologisk profil hadde han? Kjenner vi til nokre av verka hans?

Og før du byrjar å snakke om vintersolkverv, så kan eg med det same spørje deg om du kan påvise av norrøne var spesielt opptekne av å feire dette, om dei i det heile teke feire dette 25. desember, og om dei i det heile teke blanda dette saman med jólefeiringa som vart ferire medio januar.

Om du søker på julens hedenske opphav på google, får du med en gang opp denne fine siden om jul på store norske leksikon. Her kan du lese godt om hvordan vi i Norge har blandet sammen den gamle norrøne troen med den nye kristne troen, og som mennesker i dag er helt ubevisste på når det gjelder julefeiring.

Når det gjelder personen som sammenføyde stat og kirke, så gikk jeg noe over streken. Han var ikke pave, men han var keiser. Det er Konstantin den store. Her har du kirkehistorien, som viser til når han virket. 

Når det kommer til en fagfellevurdert artikkel eller bokkappittel, skreven av en historiker som kan vise til at hedningene feiret solguden lenger bak en 274 e.Kr. fikk meg til å undres, hvorfor er denne datoen så viktig for deg. Jeg sjekket wikipedia, som viser til Sol-invictus feiringen, men også til en tidligere romersk tilbedning av en sol-gud

Ellers skrives det i Wikipedia som følger om endringen av feiringen av midtvintersolvervet i Roma

sitat:

Romerne feiret den 17. desember den livlige høytiden saturnalia til ære for Saturn ved å gi hverandre gaver og ved å spise og drikke godt og mye.

Romerne feiret også dies natalis Solis invicti, dagen for fødselen til den uovervinnelige solguden, ved vintersolverv som i den julianske kalenderen falt på den 25. desember. Tidlige kristne sammenlignet gjerne solens gjenfødsel på fødselen til den lysende gudefrelseren Jesus.

Det er imidlertid en misforståelse at datoen for denne romerske festen begrunner den vestkristne feiring den 25. desember. Den kristne datofiksering av Jesu fødsel fant sted på et tidspunkt da høytiden Saturnalia i sin helhet fremdeles ble feiret den 17. desember, skjønt senere justeringer fikk Saturnalia etterfølgende festligheter som strakk frem til 23. desember.[6]

Feiringen av Sol Invictus ble ikke lagt til 25. desember før et par hundre år etter Jesus, under keiser Elagabalus (203–222). Det kan nevnes at Elagabalus rett og slett måtte tvinge romere til å delta i disse nymotens feiringene. Han gjorde seg i det hele tatt så umulig at han ble myrdet etter få års styre, som 18-åring. Festen fikk likevel såpass feste at keiser Aurelian (215–275) innførte den i hele riket et par generasjoner senere. Når et så symbolsk festtidspunkt som 25. desember ikke kan spores lenger tilbake i Romerriket, henger det muligens sammen med at vintersolverv som fenomen («solen snur, det går mot lysere tider») ikke er så viktig i middelhavsområdet som kaldere verdensdeler med markant større forskjell på sollysets tidslengde til vinter- og sommerstid. Mens Norge hadde en sterk juletradisjon før kristningen på 1000-tallet, er det vanskelig å spore noe tilsvarende i de strøk der den kristne julefeiringen oppstod.

Sitat slutt.

Mulig jeg kan finne mer, vil du det?

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #19

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Til Rolf Larsen (kommentar #18)

Om du søker på julens hedenske opphav på google, får du med en gang opp denne fine siden om jul på store norske leksikon. Her kan du lese godt om hvordan vi i Norge har blandet sammen den gamle norrøne troen med den nye kristne troen, og som mennesker i dag er helt ubevisste på når det gjelder julefeiring.

Ja, eg pleier alltid ofre ein hest på julaftan, samstundes som eg lovpriser sola.

Når det gjelder personen som sammenføyde stat og kirke, så gikk jeg noe over streken. Han var ikke pave, men han var keiser. Det er Konstantin den store. Her har du kirkehistorien, som viser til når han virket.

Og når, samanføyde han stat og kyrkje? Eg kan ikkje finne noko om dette i historiebøkene.

Når det kommer til en fagfellevurdert artikkel eller bokkappittel, skreven av en historiker som kan vise til at hedningene feiret solguden lenger bak en 274 e.Kr. fikk meg til å undres, hvorfor er denne datoen så viktig for deg.

Jo, det er fordi Sol Invictus-feiringa ikkje kan daterast lenger bak enn dette, medan den kristne julefeiringa er datert etter påskefeiringa, og spesielt i Maria bodskapsdag, 25. mars (ni månadar før jul), som vart feira lenge før dette.

Jeg sjekket wikipedia, som viser til Sol-invictus feiringen, men også til en tidligere romersk tilbedning av en sol-gud.

Ja, og han vart ikkje feira 25. desember.

Romerne feiret den 17. desember den livlige høytiden saturnalia til ære for Saturn ved å gi hverandre gaver og ved å spise og drikke godt og mye.

Ja, og så? Kva signifikans har dette? Dei hadde også orgier.

Mulig jeg kan finne mer, vil du det?

Eg klarar å bruke Google, eg også.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere