Øyvind Holmstad

191

Hvorfor en lommelandsby over Skreia?

Mitt forslag om å bygge verdens første lommelandsby på Skreias tak falt ikke i fruktbar jord på Toten. Her gror det meste godt, med unntak av gode ideer!

Publisert: 20. nov 2015

Småhusliv trives i fellesskap

Av Ross Chapin. Opprinnelig artikkel her. Oversatt av Øyvind Holmstad.

"Uansett hvor godt et hus er, om det eksisterer i et vakuum, fungerer det ikke. Det må være en del av synergien i et levende nabolag." - Bill Struever, utvikler

Småhus får mye presse i disse dager. De fanger vår fantasi, pirrer vårt redeinstinkt, og oppmuntrer oss til å vurdere muligheten for å leve med mindre boliglån eller lavere leie. Presset mellom økonomi og et monokulturelt boligmarked tenker millenniere, single, voksne, barn og eldre, at smått er svaret — eller i det minste at "ikke så stort" er nøkkelen. Småhus-advokater hjelper oss med å raffinere hvordan vi kan leve stort i små rom, med smarte nedfellbare senger, under-trappa-lagring, nisjer, og alkover.

Å perfeksjonere det lille huset er imidlertid ikke nok.

Ben Brown fra PlaceMakers, som bodde i en 29 kvadratmeters Katrina Cottage, konkluderte med at småhusliv trenger en by eller en landsby. Han forteller at "dess mindre redet er, dess større er behovet for et balanserende fellesskap." Med små tettsittende hus kan hyttefeberen lett sette inn uten verandaer og hager å gå ut på, eller parken ved enden av kvartalet, eller det lokale kaffehuset - steder hvor man enkelt kan treffe andre.

Dumpet ned midt i en underavdeling av McMansions knyttet opp mot resten av verden med bilveier, ville en Katrina Cottage synes absurd. Det ville vært få naboer rundt å prate med, siden de fleste av deres behov blir møtt bak deres storslagne inngangsdører.

Kontekst er alt: et lite hus er bedre i samværet med andre nabohus (som de med verandaer) og innenfor rekkevidde av gode offentlige steder å gå til, helst til fots eller på sykkel.

Mine refleksjoner over hvorfor vi trenger en lommelandsby på Skreias tak

Artikkelen ovenfor vil bli publisert hos Kulturverk. Jeg har oversatt den fra geniet Ross Chapin, som utviklet ideen om lommenabolaget. Hva jeg synes den viser veldig godt er at et lommenabolag ikke kan dumpes ned midt i en suburban subdivisjon. Nei, akkurat som det lille lommehuset må være en del av et lommenabolag, må lommenabolaget være en del av en lommelandsby!

Derfor har jeg foreslått å bygge en lommelandsby på Skreias tak, selvfølgelig som en utvidet del av det eksisterende Skreia. Ross Chapin ville elsket dette!

Dessverre er ikke totningene like visjonære som Ross Chapin, og responsen hittil har ikke vært annet enn sure oppstøt fra bygdedyrets mage. Det kunne selvsagt vært fristende å reposte noen av deres trangsynte og giftige kommentarer her, men etter råd fra min gode venn Terje Bongard velger jeg å la dem forbli i anonymitet.

Jeg trodde på totningene, men tviler nå på at det er mulig å få reist så mye som et lite halmhus på Toten, langt mindre en lommelandsby. Over Skreia kommer det utvilsomt til å reise seg en ny subdivisjon av suburbane McMansions. Å ha fordømt denne ugjerningen i essayet "Skreia er tapt i mitt hjerte", føles godt!

Relatert:

Skreia kunne fått verdens første lommelandsby

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

The Canelo Project

Publisert nesten 4 år siden

Mens det på den andre sida av Mjøsa finnes en rekke vakre halmhus, vet jeg ikke om et eneste halmhus på Toten. Hvorfor er det slik?

Uansett, kom nettopp over et prosjekt som tar sikte på å tilby mennesker et fellesskap bygget opp av små halmhus!

http://www.caneloproject.com/about-us/

"The Canelo Project is a small non-profit organization, that we, Bill and Athena Steen founded in 1989 and whose work centers on the theme – Connecting People, Culture and Nature.

The tiny town of Canelo, in southeastern Arizona, is home to The Canelo Project and the center of many of our activities .  We rebuilt the old adobe ranch house and complex of buildings to function as a place where people of different backgrounds and cultures could come together to share in an ongoing exploration of living, building, the arts, music and regional foods.

We have developed it as a center for learning, research, demonstration and cross-cultural gatherings.  Our ongoing annual activities revolve around workshops, tours, intern programs and writing. The focal point of our work is handcrafting simple, small-scale and comfortable shelter that is built primarily with local and natural materials. In that pursuit, we have evolved a unique straw bale and clay wall system that is finished with beautiful clay and lime plasters, sculptural wall carvings, earthen floors and clay ovens.

We, Bill and Athena Steen, as the founding directors of The Canelo Project, have also taught and worked extensively in Mexico, taught workshops and lectured throughout Europe and the United States.

We have also become increasingly involved in museum art projects that include the Smithsonian’s National Museum of the American Indian in Washington D.C., the National Botanical Gardens – Washington D.C., the Denver Art Museum, the Ceramic Research Center – Arizona State University and the Minnesota Landscape Arboretum.

Our sons, Benito and Arjuna, on occasion, have involved themselves in our projects.  They have grown up in the midst of various Canelo Project workshops and projects and in the process have developed their own individual paths.  Benito has become talented in sculptural metal and artistic clay work while Arjuna (Oso) has become a fine finish carpenter.

As a non-profit organization we gladly accept donations of useful materials and tools, such as those on our Wish List."

Veldig trist at totningene ikke tåler å få utfordret sine suburbane stereotyper. 

"What are mental models? They are deeply ingrained generalizations that influence how we understand the world and how we take action. The problem with mental models arises when we are unaware of them — so they remain unexamined, yet govern our behavior." - KARRYN OLSON-RAMANUJAN

Dette stedet på Hveemsåsen over Skreia er minst like flott som der de bygger økolandsbyen i Hurdal. Vi kunne ha bygget opp verdens første økolandsby etter Ross Chapins designnøkler, med halm fra Toten. Leire er det nede ved Lenaelva, hvor det også var et teglbrenneri. Men så gleder man seg over å ødelegge en slik utrolig mulighet med kvalmende, utdaterte, skadelige suburbane modeller!

Dessverre er introduksjonen til Kunstlers bok "The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America's Man-Made Landscape", minst like aktuell for det norske landskapet. Og nå ønsker man også å transformere Skreia til et sted med meningsløs geografi uten tilhørighet til noe sted, Mjøsas siste perle. For nåde den som våger å stille spørsmål ved den opphøyde norske eneboligen, konsumentreligionens hellige ku!

"The Geography of Nowhere traces America's evolution from a nation of Main Streets and coherent communities to a land where every place is like no place in particular, where the cities are dead zones and the countryside is a wasteland of cartoon architecture and parking lots.

In elegant and often hilarious prose, Kunstler depicts our nation's evolution from the Pilgrim settlements to the modern auto suburb in all its ghastliness. The Geography of Nowhere tallies up the huge economic, social, and spiritual costs that America is paying for its car-crazed lifestyle. It is also a wake-up call for citizens to reinvent the places where we live and work, to build communities that are once again worthy of our affection. Kunstler proposes that by reviving civic art and civic life, we will rediscover public virtue and a new vision of the common good. "The future will require us to build better places," Kunstler says, "or the future will belong to other people in other societies.""

Kommentar #2

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

“Tiny home eco-villages” as a model for urban development

Publisert nesten 4 år siden

Jeg ser i et innlegg av David Bollier at det er andre som tenker i de samme baner som meg.

- The City as Commons: The Conference: http://bollier.org/blog/city-commons-conference#comment-1205

Jeg la inn følgende kommentar hos Bollier:

"Who is that expert on “tiny home eco-villages”? I'm proposing the same idea for my birth place Skreia, but I'm calling these “tiny home eco-villages” for "Pocket Villages" or "Lommelandsbyer" in Norwegian, after an idea of architect Ross Chapin: 

http://blog.p2pfoundation.net/a-lost-opportunity-for-skreia-a-letter-to-ross-chapin/2015/07/22"

Så nå blir det spennende å finne ut hvem denne eksperten er!

Kommentar #3

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

The commons as an approach to governance, sustainable resource management and social wellbeing

Publisert nesten 4 år siden

Ps! David Bollier har blitt intervjuet av vår egen James Alexander Arnfinsen hos Levevei!

- Episode 106: The commons as an approach to governance, sustainable resource management and social wellbeing: http://www.levevei.no/2014/09/episode-106-the-commons-as-an-approach-to-governance-sustainable-resource-management-and-social-wellbeing/

Kommentar #4

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Betsy Morris

Publisert nesten 4 år siden

Fikk svar fra David Bollier!

"That speaker was Betsy Morris, who spoke about "Tiny Home Eco-Villages:  A Commons-Oriented Prototype for Sustainable Urban Development," In Track 5 of the conference. http://www.theselc.org/tiny_house_teach_in_series"

Hun driver nettstedet "Planning For Sustainable Communities":

http://www.pfsc.us/

"I am principal consultant and majority owner of Planning for Sustainable Communities a boutique consulting practice begun in 1996.  It became a partnership in 2006 when Raines Cohen and I married, and merged our respective businesses and our lives. 

We offer a mix of applied research, writing,  data management, planning, social media, and related technical assistance for geographical and online community development. 

More specifically, we help people and groups in the planning and development of social enterprises such as cohousing, coworking, housing and worker cooperatives, and ecovillages. We have a particular interest in the financing of local investments that can foster a more cooperative, ecological, and economically sustainable world. 

Our clients are a mix of businesses and nonprofits, individuals, and small groups. To see more of the projects we lead, go to East Bay Cohousing, Cohousing California, Future of Community and Cohousing Coaches.  To learn more about Raines go to his site, Raines.com. 

My Background and Credentials:  In my 20's I was inspired by the experience of cooperative community in the house I shared with others, in the social justice work of union and community organizers, in the worker coops, and the redesign of downtown Providence that started while I lived there.  

My curiosity led me to return to school to design a BA in Urban Studies and Small Group Dynamics, work a bit in Washington, DC, and then come out to California for a Masters degree and eventually, a PhD in City & Regional Planning, from UC Berkeley.

Community - what that feels like, why it emerges, how it grows and develops, and how that empowers people to foster a more just world -- that continues to inspire me. I continue tracking how people use its flow as a creative source of innovation and power in our lives. 

I have worked with grassroots community development corporations, partnering with city agencies, sitting on public commissions and committees, and on nonprofit boards, studying, listening, talking, writing, preparing plans, designing proposals, managing projects and programs. 

These days I focus on projects that will have an impact on transit access, urban food systems, and the development and financing of cooperative housing and intentional communities such as cohousing, coworking, and the sharing economy.  

Get in touch If you'd like to explore working together!"

Kommentar #5

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Inngruppa som paradigmeskifte – en samtale med Terje Bongard

Publisert nesten 4 år siden

Har du enda ikke tatt deg tid til å lytte til samtalen med Bongard hos Levevei? Da er det på høy tid. Det norske samfunnet anno 2015 gir full gass på veien mot Helvete, og ignorerer glatt og arrogant den avgjørende kunnskapen Bongard har samlet for oss.

Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati

"Humanbiologen og forskeren Terje Bongard angriper vekstparadigmet og det fremmedgjørende storsamfunnet i en åpenhjertig samtale med James Alexander Arnfinsen, redaktør for Levevei.no, som vi her gjengir som podcast. Bongard utdyper med bakgrunn i sin bok «Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon», hva som ligger til grunn for hans samfunnssyn, som har sin bakgrunn i fagfeltet human atferdsøkologi, som han tok doktorgraden i. Gjennom forskningsresultater viser han til at menneskets atferd er bundet av evolusjonære biologiske disposisjoner som og avtegner seg i kultur og sivilisasjon. Denne atferden er avgjørende å forstå for å kunne regulere og motvirke destruktiv menneskelig virksomhet, som overforbruk og naturødeleggelse, er Bongards tese.

Bongard fremmer inngruppen som eneste bærekraftige modell for et samfunn i økologisk balanse, det vil si lokalsamfunnet, eller småsamfunnet. Dette fordi det er i de små transparente samfunnene at vi ansvarliggjøres som enkeltmennesker overfor fellesskapet, gjenneom korrigering og oppmuntring. I en inngruppe så har mennesket oversikt og følelse av tilhørighet og samfunnet gir dermed mening, fremfor det globaliserte storsamfunnet som fremmedgjør og dermed fremmer ansvarsløshet og utrygghet for individet. Videre beskriver han hvor vanskelig det er å fremme alternativer akademisk og politisk som ikke følger styrende konsensus, og dermed får ikke samfunnet den nødvendige korreksjon for å kunne motvirke den katastrofe natur og menneske beveger seg mot nå. Bongard erkjenner i samtalen at det er radikale løsninger som behøves, det nytter ikke å flikke på noe som ikke fungerer, politisk nytenkning og fundamental holdningsendring må til." - Kulturverk

Kommentar #6

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

När Rema 1000 kom till Skreia

Publisert nesten 4 år siden

Da Østre Toten kommune har latt seg blende av stjernearkitektene fra Snøhetta og godtatt at Skreia infiseres av big-box-syndromet, istedenfor å bygge opp under og videreføre stedets egenart, Mjøsas siste perle, gir jeg midlertidig den kjente dokumentaren "När Domus kom till stan" navnet "När Rema 1000 kom till Skreia". Det er naturligvis de samme kreftene som er til stede i ødeleggelsen av Skreia, som virket i ødeleggelsen av de mange svenske småbyene. Her er intet nytt under solen, og Skreia entrer nå sin solnedgang:

http://permaliv.blogspot.no/2012/05/nar-domus-kom-till-stan.html

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
26 dager siden / 1889 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1626 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
26 dager siden / 1585 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 1583 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
17 dager siden / 1439 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1360 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
15 dager siden / 1343 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
30 dager siden / 1179 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere