Konflikten om skolegudstjenestene

Debatten om skolegudstjenester har lenge vært et av de sikreste tegnene på julen nærmer seg. Det er mange år siden det var noe reelt nytt under sola på dette feltet, men i dag kunne Vårt Land melde at Utdanningsdirektoratet nylig har endret sine retningslinjer for gudstjenester i skoletiden.

Tidligere var det slik at de som ikke ønsket å bli med til kirken, måtte si ifra til skolen. Nå er prinsippet snudd på hodet: Fra og med i år anbefaler myndighetene at hver elev aktivt må melde seg på til gudstjenesten.

Denne prinsippendringen er såpass grunnleggende at det burde ha vært satt i gang en mer omfattende prosess i forkant av vedtaket.

Den norske kirke er nødt til å forholde seg til at befolkningens relasjon til kirken endrer seg. Å ha strid og debatt som gjenganger, kan tære på motivasjonen. Mange prester og kateketer irriterer seg nok over at Human-Etisk Forbund har gjort kampen mot skolegudstjenestene til en fanesak.

Selv om skolegudstjenesten står sterkt innad i Den norske kirke, finnes også de som mener tradisjonen bør avsluttes. «La oss en gang for alle avslutte debatten om skolegudstjenester. La oss droppe den delen av juletradisjonen fra nå av», skrev teolog Ellen Hageman i Vårt Land i går. Blant de gode spørsmålene hun stiller, er dette: «Er konfliktene skolegudstjenester skaper bra for kirken som kirke?

Trolig ligger den mest farbare veien et sted mellom konfrontasjon og retrett. Noen steder er ordningen med skolegudstjenester under så sterkt press og en kilde til så mye støy, at det beste vil være at kirken setter sluttstrek før politikere, rektorer eller foreldreutvalg gjør det.

Samtidig lyder det ikke noe rop fra folkedypet om at ordningen må opphøre. I en gallup Vårt Land gjennomførte for to år siden, sa 7 av 10 nordmenn seg enig i at gudstjenester kan avholdes i skoletiden, så lenge det er full anledning til fritak, så lenge de andre elevene får et fullverdig alternativ og så lenge gudstjenesten ikke fungerer som semesteravslutning.

Som disse tallene også antyder, er skolegudstjenesten helt ukontroversiell svært mange steder. I en slik situasjon er det ingen grunn til at kirken skal gi avkall på en viktig kontaktflate mot barn og unge – og på den måten bidra til svekke båndene til folket. Men der ordningen skaper lokal splid, vil det være klokt å gjøre andre vurderinger.