Kjell Nødland

9

Helge S. og FrP og pressestøtte og god moral?

Som ikke må ties ihjel her?

Publisert: 16. nov 2015
http://www.nettavisen.no/mener/eks-sjef-far-18-millioner-fra-pressesttte-bedrift/3423160149.html

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Huff da. Det ser ikke bra ut for Simonnes.

Jeg legger inn linken på nytt, siden Nødland sin link ikke virker: http://www.nettavisen.no/mener/eks-sjef-far-18-millioner-fra-pressesttte-bedrift/3423160149.html

Og virker ikke min heller, let etter tilfeller av %20 i url'en og fjern disse.

1 liker  
Kommentar #2

Kjell Nødland

9 innlegg  116 kommentarer

Han har jo meninger om

Publisert over 4 år siden
Mangt og har vel en mening her og!
Kommentar #3

Dan Lyngmyr

207 innlegg  1187 kommentarer

Når noen få har hånden i honningkrukka...

Publisert over 4 år siden
Kjell Nødland. Gå til den siterte teksten.
om ikke må ties ihjel her? http://www.nettavisen.no/mener/eks-sjef-far-18-millioner-fra-pressesttte-bedrift/3423 160149.html

Tiden er overmoden for å revurdere pressestøtten slik ordningen fungerer i dag.

Tiden er overmoden for å revurdere pressestøtten slik ordningen fungerer i dag. Noen ytterst få aviser drar avgårde med over halvparten av pengene som stilles til disposisjon, og de ferskeste tallene fra Medietilsynet viser hvor mye avisene vil motta i såkalt produksjonsstøtte i år. Bergensavisen, Vårt Land,Dagsavisen, Klassekampen og Nationen mottar tilsammen ca 178 millioner kroner i pressestøtte (Med utgangspunkt i fjorårets opplag) , m.a.o en betydelig andel av de i overkant av 300 millioner som er avsatt til formålet.

Intensjonen var god når regjeringen Borten i 1966 opprettet en komite` som skulle komme med innspill til hvordan man kunne opprettholde en mangfoldig og ”differensiert presse” - som det het den gang. Og, med avisdøden på 60 - tallet som bakteppe, var det bærende element i utredningsarbeidet at leserne skulle ha tilgang til en bred variasjon av ulike synspunkt og meninger i avislandskapet. Trolig var man også opptatt av at det var positivt med flere konkurrerende aviser.

Den samlede pressestøtten til Vårt land i perioden 2005 - 2014, utgjør omkring 400 millioner kroner og for Dagsavisens sin del, fra 2006 til 2014 - nærmere 400 milioner kroner. Konsernet Mentor Medier as , som blant annet eier Vårt land og Dagsavisen (Fra 2008, og eier i dag 91,01 %) og flere, kunne derfor bokføre til sammen mer enn 100 millioner i pressestøtte for 2014, for eierskapet i sine aviser. Rogalands avis (Eid av Mentor Medier as), og som til tross for rundt 100 milllioner kroner i pressestøtte fra 2005 til 2014 , i den samme perioden, har et akkumulert underskudd i størrelsesorden 25 millioner kroner.

Mange aviser vil riktignok hevde at pressestøtten (produksjonstilskuddet) fungerer etter intensjonen, dvs at pengene bidrar til større avismangfold, samt at tilskuddet gir det lille ekstra man antar at småavisene trenger for å gå i pluss. Samtidig er det et faktum at de siste 20 årene har de fem største pressestøttemottakerne redusert sine opplagstall, dvs i praksis mistet 1/3 av opplaget. Men, selv etter justering for inflasjon har pressestøtten til de samme avisene økt med 27 prosent. F,eks; til tross tross for at opplaget er mer enn halvert de siste 20 årene , er Dagsavisen med sine 43 millioner kroner i pressestøtte, allikevel den avisa som mottar nest mest i støtte .

Kulturminister Widveys forslag om å sette tak på hvor mye hver enkeltavis kan motta i pressestøtte, eller at støtten samlet sett ikke skal overstige f,eks 40 prosent av avisenes samlede inntekter,falt da heller ikke i god jord hos dem som mottar mest, og heller ikke hos stortingsflertallet som avviste forslaget i i fjor.

Widveys utnevnelse av Mediemangfoldsutvalget, som skal komme med forslag til en annen og ny beskrivelse av hvordan en framtidig pressestøtte skal utformes ,skal levere sin innstilling innen 1. mars 2017. Når innstillingen foreligger så håper jeg utvalget tar opp i seg både pressestøttens opprinnelige og grunnleggende intensjon, men også tar høyde for en langt annerledes mediehverdag . Mange reagerer på skjevdelingen som dagens ordning gir, og i tilfellet Mentor Medier as ,som samlet sett gjennom sitt eierskap i flere store pressestøttemottagere, drar betydelige veksler på ordningen, bør påkalle et varsko etter mitt skjønn. Mentors Mediers (konsernregnskap) akkumulerte underskudd utgjør mer enn 60 millioner for perioden 2008 – 2014 , til tross for det betydelige produksjonstilskuddet til sine helt eller delvis eide aviser.

Avishverdagen i Norge ville trolig vært fattigere uten Dagsavisen og Vårt land, eller Klassekampen og Rogalands avis for den saks skyld, og de mange andre som mottar pressestøtte. Men frykten for endrede vilkår, og eventuelt lavere tilskudd til enkeltaviser, må ikke ha som konsekvens at man automatisk antar at avisdøden er nært forestående. Derfor er det grunn til å hilse Mediemangfoldsutvalgets arbeid velkommen, selv om man der skulle komme til å konkludere med en noe mindre tilgang til honningkrukka for enkeltaviser.

Om  den avtroppende VL redaktøren , slik trådstarter synes å gi utrykk for, bryter intensjonene bak pressestøtten gjennom sine personlige avtaler - er usikkert, men spørsmålet er i det mnste legitimt og aktualiserer behovet for en ny debatt omkring kriteriene for tildeling av pressestøtte, og hvordan disse skal utformes i tråd med den nye medievirkeligeten. 

(Alle tall er ca tall og med forbehold)

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere