Verdidebatt

Er vi i krig nå?

Det må føres kamp mot de ekstreme tankemønstrene både her og der, men vi kan også måtte bruke våpen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Samtidig som Frankrikes president François Hollande erklærte tre dagers landesorg, tok den sosialistiske presidenten i bruk en krigsretorikk som ligner mye på det som USAs president George W. Bush sa etter udåden 11. september 2001.

Hollande brukte ikke ord som «vi skal røyke dem ut», men han var tydelig på at angrepene mot seks mål i den franske hovedstaden er en krigserklæring mot den franske nasjonen.
Må vise makt. At et lands statsoverhode sier dette i en tale til folket dagen etter at 129 mennesker brutalt er tatt av dage, er forståelig. Presidenten har maktmidlene, og han må vise at han er villig til å bruke dem.

Det videre spørsmålet er langt vanskeligere. Er hele verden i krig mot de destruktive kreftene som preger IS-miljøene og muslimske jihadister?
Neste gang kan det være Norden eller Russland som rammes. Denne realiteten må vi ta inn over oss. Etter at Hollande hadde holdt sin tale lørdag, skrev jeg at vi alle må forberede oss på en langvarig krig.

Teksten ble lagt ut på Facebook, og kommentatoren Sven Egil Omdal var straks på banen med følgende melding: «Det er nesten surrealistisk at nettopp du går inn i krigsretorikken, Helge. Hadde Bush-regjeringen valgt å betrakte 11/9 som en enorm forbrytelse, slik de gjorde med angrepet på den føderale bygningen i Oklahoma City i 1995, ville verden sett annerledes ut, og høyst sannsynlig vært et langt tryggere sted. Krigsretorikken legitimerer aksjoner som skaper­ mer av det den gir seg ut for å bekjempe. Det burde Vårt Land være blant de første til å erkjenne».

Må samle seg. Sven Egil ­Omdals ord skal vi legge oss på minne, men det kan vise seg å bli en stor feil om verden lar være å møte IS med våpen i hånd. Men da må verdenssamfunnet samle seg mot den felles fienden.

Norge fikk internasjonal ros for måten statsminister og kronprins ordla seg på etter 22. juli-terroren.

Det gikk ikke mange timene før det var klart at angrepene mot regjeringskvartalet og Utøya var én manns verk. Den politiske retorikken ble deretter. «La oss fylle gatene med kjærlighet», var kronprins Haakons budskap.

Men hva skal vi si når vi gjentagende ganger stilles over brutale­ hendelser, som virker å være ­koordinerte og som ­bærer preg av en helt irrasjonell ­logikk? Unge gutter hjerne­vaskes til handlinger der målet er å drepe­ flest mulig for deretter å ta ­livet av seg selv. At ofrene er helt uskyldige, spiller ingen rolle.

Frykt. Hensikten med angrepene er å skape mest mulig frykt, samtidig som de skal fungere som hevn overfor de landene som har engasjert seg i krigen mot IS i Syria.
Den videre logikken er at ­aksjonene kommer på tidspunkter som er godt timet opp mot andre begivenheter. Paris skal om 14 dager være vertskap for det store klimatoppmøtet. Det er allerede blitt vurdert som en krevende sikkerhetsmessig ­utfordring, og det blir ikke lettere etter fredagskveldens terror.

Frankrike er neste sommer vertskap for EM i fotball. At terroristene valgte seg ut en kveld der Frankrike spilte vennskapskamp mot Tyskland, føyer seg godt inn i det store fryktmønsteret som IS forsøker å skape.

Finnes flere. Det er nesten umulig å tenke at dette ikke er voldsomme anslag mot verdenssamfunnet. Det finnes flere enn de seks eller åtte ungdommene som kan instrueres til å gjøre lignende handlinger som i Paris.

Problemet løses ikke ved at noen få land tar våpen i bruk mot IS. Russlands president Vladimir Putin hadde i går en presis analyse foran G20-toppmøtet i Tyrkia: «Verden vil bare kunne bekjempe terror hvis man står samlet i sin innsats».

Problemene løses heller ikke ved å legge muslimer for hat. Dagen etter Paris-angrepet fikk jeg denne e-posten fra en nordmann som hadde undertegnet med fullt navn. Jeg skal la være å navngi ham, men innholdet er av en slik karakter at det må fram i lyset:

«Hvordan ser dere muslimvenner og den islamske dags­avisen Vårt (Deres) Land på ­Paris terroren? Har dere funnet den kristen ektreme motsatsen til disse åtte mindreårige asylbarna. La oss få en kronikk av den faste ­Tajik H. Hun kan sikkert fortelle at om de bare hadde­ lest Koranen ville alt ha gått bra. Visste hun at de som drepte 140 skole­barn i ­Pakistan ble oppdradd i madrassas, og måtte pugge Koranen? Ellers hvordan går kampen mot de kristen konservative svina her på berget. Nå når redaktøren går av.»

Må kjempe. Nå må vi delta i franskmennenes sorg, men vi kan ikke tillate oss bare å sørge. Vi må kjempe mot de ekstreme tankene både her og der, også her hjemme. Og vi må forberede oss på at våpen må brukes mot hjernevaskede jihadister og IS-krigere.

FØRST PUBLISERT SOM KOMMENTAR I VÅRT LAND 16.11.2015

Les mer om mer disse temaene:

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt