Guddommelig skapelse og vitenskap

Teistisk skapertro

De tre teistiske religionene, Jødedommen, Kristendommen og Islam lærer alle at Gud er Skaperen. De to første har Mosebøkene med skapelsesfortellingene felles, mens Islam har mange kortere utsagn om skapelsen utover i Koranen. Alle tre religionene har tekster som ikke bare forteller at Gud er Skaperen, men også noe om hvorledes verden er blitt til og ser ut. De forteller blant annet også at verden og alle dyr og mennesker er skapt i løpet av 6 dager.

Naturvitenskapen lærer imidlertid noe helt annet om dette, og den har en enorm autoritet i vår tid. Dersom skapertro skal kunne kombineres med vitenskap, er det skapertroen som må justere seg.  Tema i fortsettelsen er hvordan de teistiske religioner forholder seg i denne situasjonen.

Kristendommen først ut.

Det er flere grunner til at kristendommen er kommet lengst i prosessen. Naturvitenskapen ble til i Vesten. Dessuten er kristendommen den religionen som understreker at sin hellige bok, Bibelen, også er et historisk og menneskelig dokument. I begynnelsen av Bibelen møter en to ulike skapelsesfortellinger. Blant annet er verdensbildet og rekkefølgen i skapelsen ulik. Dertil kommer at arkeologer fant tavler med blant annet gamle babylonske skapelsesfortellinger.

Dermed kom det nytt lys over særlig den første skapelsesfortellingen. Det ble historisk og teologisk nødvendig å tolke begge skapelsesfortellingene billedlig. En viktig del av «løsningen» var nå på plass, sammen med en ny forståelse av hva guddommelig skapelse innebærer. Men først om det gamle synet på guddommelig skapelse.

Skapelse 1: Direkte og overnaturlig skapelse

Skapelsesfortellinger og utsagn om skapelsen i de hellige skrifter leses bokstavelig. Guds skapelse kan da best sammenlignes med Jesu under eller at Skaperen utfører mirakler. Skapelsen skjer på befaling og raskt. Resultatet, skapningen, er helt komplett og fungerer med en gang. Når skapelsen skjer på overnaturlig og mirakuløst vis, kan hverken menneskelig tanke eller moderne naturvitenskap forstå eller forklare hvorledes slike skapninger er blitt til. Skapertro og naturvitenskap kan vanskelig kombineres.

Skapelse 2: Indirekte og naturlig skapelse

Den nyere forståelsen leser fortellinger og utsagn om skapelsen i de hellige skrifter billedlig. Guddommelig skapelse betyr (ikke annet enn) at Gud er subjekt for skapelsen, at Han «står bak» og er opphavsmann til alt det skapte. Kristne tenkere og naturvitenskapsmenn har lenge ment at Gud skaper «naturlig». Det vil si at Han opererer med naturlovene og naturens iboende krefter og muligheter i sin skapervirksomhet. Indirekte og naturlig skapelse er likevel guddommelig og fullverdig, for Gud har selv skapt alle «redskaper» Han bruker i sin skapervirksomhet.

Naturvitenskap, tro og livssyn

Fordi mennesket har fått sin mentale utrustning av universets og livets Skaper, kan de utforske naturen og bruke den. Naturvitenskapen er nøytral i forhold til tro og livssyn. Naturvitenskapens resultater kan i prinsippet kombineres med ulike former for tro og livssyn, for eksempel sekulærhumanisme, naturalisme, ateisme og teisme. Det er vanskelig å se det annerledes enn at de teistiske religioner da må lese utsagn om skapelsen i samsvar med «skapelse 2» ovenfor.

Kristendommen

«Skapelse 2» er først og fremst vanlig i vestlig kristendom. I Norge går ikke skillet mellom liberal og konservativ kristendom, men innenfor de konservative. Evolusjonslæren er en brukbar indikator. Det er snart 100 år siden den konservative teologen Hallesby holdt fram at evolusjonslæren kunne kombineres med kristen tro. Men like lenge har mange, som holder på «skapelse 1», vært imot evolusjonslæren.

Islam

I følge islam er Koranen en kopi av en himmelsk bok hos Gud, skrevet på arabisk. Koranen anses ikke som et menneskelig og historisk dokument, slik som Bibelen. Dermed er det større motstand i Islam mot ny forståelse av tekster i Koranen. Troende muslimer, som aksepterer naturvitenskap, kan heller ikke argumentere historisk. En må argumentere for at det er Gud som har valgt å tale i bilder om «naturvitenskapelige tema» i Koranen. For eksempel når det står at «Han (Gud) har skapt mennesket av leire, som pottemakerens», eller at det er syv himler over jorden og at alt er skapt på 6 dager.

Men foreløpig er «skapelse 1» nærmest enerådende innenfor Islam.    Muslimer som bor i Vesten, er nærmest til å kjenne på konflikt mellom skapertro og naturvitenskap.

Jødedommen

Ortodoks jødedom har et lignende syn på Torah (Mosebøkene) som islam har på Koranen. De lærer «skapelse 1». Troende tilhengere av naturvitenskap må i likhet med muslimene argumentere for at det er Gud som har valgt å tale i bilder i de to skapelsesfortellingene i Torahen.  Innenfor reformjødedommen og delvis innenfor konservativ jødedom kan en møte «skapelse 2».

Refleksjoner

Når en innenfor vestlig kristendom enda ikke har overbevist alle om «skapelse 2», kan det bli mer krevende innenfor islam og ortodoks jødedom. Kanskje velger de å se bort fra hele problemet, eventuelt å «snakke ned» vitenskapen som vestlig vantro?  Ortodokse jøder kan imidlertid være kreative til å løse problem ortodoksien skaper. Kanskje også muslimer? Det er uansett å ønske at det blir holdbare løsninger for skapertroen også i islam og jødedommen. Selve problemet blir neppe borte av seg selv.