Hjerterom i innstrammingene

Avisen Nordlys har offentliggjort en undersøkelse som viser at to av tre spurte vil ha strengere asylregler i Norge. Slik som stemningen har vært i de siste ukene, er det ingen overraskelse at det er mange som vil stramme inn.

Det er avgjørende at vi bevarer hjerterom i denne krisen. Men skal vi klare det, må vi både skape trygghet i befolkningen om at situasjonen er under kontroll, og sikre at de som har et reelt beskyttelsesbehov virkelig får hjelpen de trenger. Det er sammenheng mellom disse to målene.

Det vil alltid være noen feilskjær når kompliserte saker skal behandles. Opplevelsen er likevel at Norge på asylområdet har etablert et system som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Slike kvalitetssystemer kan lett bli brutt ned når de utsettes for kapasitetsutfordringer. Når det i tillegg er en spent stemning i deler av befolkningen, kan det være ekstra fristende å ta for lett på saksbehandlingen.

De politiske beslutningene som nå skal fattes, må bidra til at det blir færre saker som krever en lang behandlingstid. Rask retur av dem som ikke har reelt beskyttelsesbehov, må være en del av dette.

På den andre siden må ikke politikerne vike tilbake for å fortelle folk at tilstrømningen av flyktninger er og vil bli så stor at den virkelig vil kreve noe av oss alle.

En viss innstramming vil bidra til at folk flest ikke sitter med opplevelse av det som skjer, er ukontrollert. Tilstrømmingen ved Storskog i Finmark er med på å skape utrygghet hos langt flere enn innbitte innvandringsmotstandere.

Mandag registrerte svenske innvandringsmyndigheter godt over 2.000 på én dag. Strømmen vil ikke avta. Moderaternas vil avvise alle flyktninger ved grensen. Dette nekter statsminister Stefan Löfven. Han mener at EU-landene må samarbeide om tiltakene.

Den svenske regjeringssjefen er her ansvarlig, men Löfven kan ikke stoppe der. Sverige har vært for åpne for lenge. Danmark har vært svært strenge, og Norge har ligget et sted i mellom. Det beste vil være om de nordiske landene søker sammen om en politikk som gjør at ett land ikke blir mer attraktivt enn andre.