Skolemåltid er helse!

Utdanningskomiteen fremhever at barn og unges helse er viktig, og mener det er sentralt at de etablerer gode kostholdsvaner tidlig i livet. Videre peker komiteen på at skolemåltidet har en sentral sosial funksjon, og er av betydning for både helse, trivsel og læring.

Dette er altså alle partiene enige i. Det er et godt utgangspunkt for veien videre mot et gratis skolemåltid i Norge. For det ligger fortsatt et stykke frem i tid. At utdanningskomiteen erkjenner viktigheten av at barn og unge får i seg et godt måltid i løpet av skoledagen, betyr ikke at partiene er enige i hvordan man skal få dette til.

I korthet mener regjeringspartiene og støttepartiene at skolemat skal være foreldrenes ansvar, og at de økonomiske og menneskelige ressursene skal brukes på undervisning. Opposisjonen ser skolemåltidet i et folkehelseperspektiv, og ønsker at det skal finansieres på en slik måte at det ikke går ut over ressurser som er ment til undervisning.

Alle partiene er altså samstemte i at kostnadene knyttet til skolemåltid ikke skal gå ut over penger til lærere og undervisning. Skolematens Venner er enige i dette. Vi mener skolemåltidet skal dekkes gjennom helsebudsjettet. Det er helse det dreier seg om.

Hovedargumentene for gratis skolemåltid er at elevene får bedre konsentrasjon gjennom en lang skoledag, og at det fører til sosial utjamning. Vel så viktig er forebyggende folkehelse. Vi snakker om å lære de unge gode kostvaner, for å unngå matrelaterte livsstilssykdommer i voksen alder. I dag er 58 prosent av norske menn og 47 prosent av norske kvinner overvektige (The Lancet, 2013). Det er ikke utelukkende manglende skolemåltid opp gjennom årene som har skylden for dette, men ting henger sammen.

Andreas Viestad ved Geitmyra matkultursenter for barn bruker begrepet "matfaglige analfabeter" om ungdom som går ut i voksenlivet uten å vite hvordan de skal lage sunn mat. Det er et godt begrep, og skolen har et ansvar for at det har blitt slik. Skolen lærer elevene å svømme, fordi det redder liv. Hvorfor skal ikke skolen også lære dem et godt kosthold? Altfor mange mennesker dør altfor tidlig, fordi de spiser altfor galt.

Et gratis skolemåltid ligger et stykke frem i tid, men det går riktig vei, og det er lyspunkter. Helsedirektoratet har nettopp kommet med nye retningslinjer for skolemåltid. Liselotte Bjelke ved Hundsund Skolerestaurant er en av skolemåltidspionerene i Norge, og fikk Matomsorgsprisen 2015 for innsatsen. I Nord-Trøndelag er det et forskningsprosjekt med skolemåltid i fire kommuner. Erfaringene fra kommuner som har innført skolemåltid er positive. Elevene får mer energi og blir mindre slitne mot slutten av dagen.

Skolematens Venner mener det er et nasjonalt ansvar å legge til rette for et gratis skolemåltid i grunnskolen. Det kan være ulike modeller. Det er ikke nødt til å være varmmat midt på dagen, det kan være et brødmåltid. Det viktigste er at mattilbudet er gjennomtenkt, og gjenspeiler anbefalingene i Kosthåndboken fra Helsedirektoratet.

Selvsagt vil det koste penger. Skolebygningene er ikke bygget for at det skal være skolemåltider der. Maten serverer seg ikke selv, man vil trenge folk, som skal ha lønn. Maten vil også koste penger. Finansdepartementet anslår matutgiftene til 3,6 mrd kroner per år, alternativt 1,76 mrd om man nøyer seg med brødmåltid. Det høres mye ut, men om vi sammenligner med de utgiftene som går til å behandle hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel, så er det lite.

Sett i den store sammenhengen er ikke dette et spørsmål om samfunnet har råd til skolemåltid, men om samfunnet har råd til å la være i det lange løp.