Bibelen mindre unik i en digital tidsalder

I Teologisk Tidsskrift 27. ­november argumenterer­ jeg for at digitalisering ­påvirker måten vi leser tekster på. Denne teknologiske­ revolusjonen gir leserne en ny erfaring av tekst, men kan også true den kristne ideen om ­Bibelen som «bøkenes bok». Har ­Bibelen gjort seg for avhengig av ­kodeksen (publiseringsformen) til å kunne­ overleve som «bøkenes bok», når den utfordres av den elektroniske­ teksten?

Dette er en utfordring for rette­snoren om Skriften alene. Protestantismen skal livnære seg av dette hellige og autoritative knippet av tekster. Men i en ­digital tidsalder som vår kan ­Bibelens opphøyde posisjon settes under et nytt press.

Unik status. Ettersom ideen om det helt særegne ved Bibelen ble dyrket gjennom kodeksen som den vanligste bokformen, vil vi antakelig stå overfor noe nytt når den erstattes av den ­digitale formen. Dette er ikke primært fordi de bibelske tekstene legges ut på nett, men fordi hele vår oppfatning av hva en bok og en tekst er endres. Dette påvirker Bibelens allmennkulturelle ­autoritet. Ingen annen bok i vestlig kultur har en status som kan måle seg med Bibelen.

Det greske biblion kommer fra biblos,som på gresk benevner barken eller margen fra ­papyrusplanten, og dermed ­papiret eller skriveunderlaget i antikken. Fordi det er et be­arbeidet hjelpemiddel fra naturen, er biblos også et eksempel på tekno­logi. Vi kan vanskelig tenke oss den hellige boken Bibelen uten teknologien bak Bibelen, det vil si kodeksformen.

Digital trussel. Med internett opplever vi i dag den største tekno­logiske forvandlingen av vestlig skriftkultur siden Guten­berg. Forskere fremhever entusiastisk at vi er vitner til en ­demokratisering av skriften. ­Internett tillater alle å skrive, twitre og blogge.

Det å gjøre tankene sine kjent for en leserskare eller offentlighet er ikke lenger forbeholdt noen få. I antikken var det et lite mindretall som hadde lese- og skriveferdigheter. Med det ­moderne samfunnets papirmedier var det å få tankene sine på trykk forbeholdt en elite av forfattere, journalister og forskere.­ Med internett er det plutselig åpent for nær sagt alle.

I bokens historie har Bibelens materielle enhet blitt befestet som samling av ord mellom to permer. Disse ordene har utgjort et verk med en begynnelse og en slutt, med en respektfull leser på utsiden av boken som ikke har vært i stand til å blande seg inn i eller endre boken innenfra, på det vi i dag kaller en «inter­aktiv» måte.

Forskjellen mellom forfatter og leser har vært vanntett. Den digitale teksten utgjør en konstant trussel mot dette skrift­synet eller bibelsynet, for digitaliseringen tydeliggjør det intertekstuelle ved hjelp av linker til utenomtekstlige kilder og parallelltekster som umiddelbart kan komme opp på skjermen med ett eneste klikk.

I vår tid er forskjellen mellom forfatter og leser mindre enn noen gang. Det skal ikke mye til for å gå over fra rollen som ­leser på internett til forfatter i det samme mediet.

Store kontraster. Den kristne gudstjenestefeiringen kan ­anses som en form for motstand mot den nye teknologien, all den tid kodeksen forblir objektet eller formatet for helliggjørelsen. Men få kommer til gudstjeneste uberørt av den teknologiske revolusjonen.

En av Bibelens mest kjente ­myter er om hvordan Israels­ gud, Jahve, ga de ti bud som stein­tavler hvor budene var risset inn i stein (2. Mosebok). De ti bud var med andre ord et ­meningsinnhold som var hugget inn på en fysisk overflate med stor kraft. Skriften kunne virke evig og uforanderlig.

Kontrasten til vår tids ­omgang med skrift kunne knapt vært større. På internett er ingen tanker hugget i stein. Tvert imot etterlater våre tastetrykk ­meningsinnhold uten at vi skriver dem inn på en fysisk overflate. Det gjør skriften vår mer foranderlig og langt mindre håndfast. Vi kan raskt slette, redigere og skrive ny tekst – som om skriften bare er en del av et tilfeldig spill hvor tanker kommer og går like raskt som ett enkelt tastetrykk. Forestillingen om uforanderlige autoritative ord som er en del av en forutbestemt guddommelig plan eller «bøkenes bok» med en uforanderlig mening, synes fjernere enn noensinne.

Gjenoppdagelse. Den digitale revolusjonen truer Bibelens tradisjonelle posisjon, men truer den dermed teksten? At den digitale leseren fornemmer dette spillet i den elektroniske teksten, bør dermed også bety at den samme leseren oppdager bibeltekstenes flertydige spill som har blitt undertrykt av tradisjonelle oppfatninger av Bibelens entydighet. Å la den digitale leseerfaringen forme bibeltolkningen kan med andre ord bety at Bibelens tekster frigjøres, at den bibelske tekstligheten tas på alvor. Et nytt litterært rom kan åpnes opp for oss som barn av den digitale tidsalder.

Kirkegangen holder seg stabilt lav i Norge og folk blir i liten grad eksponert for kultisk omgang med Bibelen. Den digitale utviklingen ser ut til å akselerere den spådde relativiseringen som kommer på grunn av religiøse endringsprosesser. ­Relativiseringen av Bibelens status kan skyte fart i den delen­ av verden som påvirkes aller mest av ­digitale medier, som her i Norge.­ Dette bereder samtidig grunnen for (gjen)oppdagelsen av Bibelens tekster og dens ­litterære rom, dens skriftlighet.

Bibelens spesielle status kan ikke holdes oppe med henvisning til at den inneholder det skrevne ord, for det har vi allerede overskudd på. Den kan heller ikke flyte på at den er en av de få tilgjengelige bøker for folk, slik den ble etter Gutenbergs epokegjørende oppfinnelse. Ei heller er Bibelen et dyrebart objekt fordi den er en bok, for bøkene blir gjort mer og mer overflødige av internett.

Mindre unik. Vår tids leser kommer til ­bibelteksten med en forventning om at den er mindre unik. Det er en forventning som blant annet er skapt ut fra den digitale leseerfaringen.

Forventningen bærer større preg av at teksten alltid er basert på andre tekster, står i relasjon til andre tekster og dermed heller ikke har én unik og bestemt mening. Bibelen vil i mindre og mindre grad oppfattes som én bok som taler med én stemme. På den måten vil det også bli tydeligere at Bibelen som tekst heller aldri har vært dette.

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 9.11.2015